Terra Victoris

Asbjørn Rydland Samlaget 2022 15 anmeldelser

Mot slutten av 2000-talet stod menneskeslekta på kanten av stupet. Verdas nasjonar hadde svikta i kampen mot klimaendringane, samtidig som ein ny trussel vaks fram: den første kunstige intelligensen. Men medan verdssamfunnet knela i møtet med den nye fienden, slo Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

andrea

Terra victoris

Skrevet av 14. desember 2022 av andrea på Åkra ungdomsskole

Terra Victoris er ei bok som handler framtida, og om Ingrid og Zeki som har to heilt forksjellige liv, men som tilsutt ender opp på samme oppdrag. Ingrid reiser til Istanbul for å møte arkeolog-onkelen sin, og reisen blir heilt annleis enn ho såg føre seg. Zeki som er ein fattig gutt fra Istanbul jobber for et selskap der, og prøver å finne den sakna vennen hans, men han blir også dratt med i dette store oppdraget om å finne alpha-intelligensen.

I starten var boka veldig forvirrande. Skjønte så og sei ingenting, siden det var så mykje nye ord og ting eg ikkje viste kva var. Det var nokk mest fordi boka handla om framtida så di fant opp masse nye ord. Boka hadde også veldig mykje, og unødvendige skildringar som gjor boka veldig tung å lese. Etterkvart som eg kom meir inn i boka blei den meir spennande og brikkene begynte å falle litt på plass, men framleis var den veldig forvirrande. Alt i alt var sjølve handlinga ganske bra, og det blei veldig spennande på slutten, men eg klarte aldri ta heilt tak i boka for det var alltid så tungt å lese, så eg blei ikkje heilt ferdige med boka.

Eg gir denne boka terningkast 3. Sjølve handlinga var eigentleg bra og spennande, men det blei ein alt for lang og beskrivende bok for meg.


Matilde

Den verste boken hittil

Skrevet av 14. desember 2022 av Matilde på Grov skole

Terra Victoris er en bok som er veldig detaljert og beskrevet altfor godt. Den er faktisk beskrevet så mye at det var vanskelig å følge med. Helt i starten skjønte jeg ingenting mer enn at boken handlet om en jente som heter Ingrid som skulle til onkelen, men etter hvert skjønte jeg at boken var i en helt annen tidslinje. I den tidslinjen boken handlet om var det veldig mye mer teknologi enn det er i dag. Jeg leste ikke helt ferdig boken og det er jeg nesten glad for siden det var så innmari vanskelig å forstå hva som skjedde, hvilken av de to hovedpersonene det handlet om og det var for mange små detaljer. Det var nesten som jeg falt helt ut av handlingen jo flere detaljer som det var med.

Ingrid skal være med onkelen sin på et jobboppdrag, og etter hvert i handlingen forsvinner onkelen som heter Leon. Men det var så vanskelig å følge med at jeg føler at jeg verken fikk med meg om hun hadde møtt onkelen før han forsvant eller om hun bare kom til hotellet og han var borte. Jeg leste starten ti ganger uten å skjønne noe. Jeg skjønte ikke noe før jeg kom til rundt side 100. Jeg synes at hele greia var bortkastet tid, og jeg klarte ikke å finne den røde tråden. Jeg opplevde at det var mange detaljer, men klarte ikke helt å finne ut hvorfor det var med. Jeg skjønte ikke hva det hadde med historien å gjøre.

Denne boken er den verste boken jeg har lest hittil. Faktisk i hele mitt liv, jeg skjønte ingenting, og jeg elsker å lese bøker. Det var en bok som ikke bare var vanskelig, men også har et litt kjedelig konsept.

Terningkast 1. Jeg kommer ikke til å lese den ferdig, og jeg lover deg at jeg virkelig har prøvd flere ganger, men jeg kommer ikke til å lese den ferdig.


Ane

Terra Victoris

Skrevet av 13. desember 2022 av Ane på Tjøme ungdomsskole

Jeg ble positivt overasket da jeg i starten av boka trodde denne ikke kom til å være noe for meg, men jeg endret meninga da jeg kom noen sider inn. Boken handler om Ingrid og Zeki som lever mange år frem i tid. Boka kan være vanskelig å lese, men hvis man følger nøye med er boka ganske bra.

Boken er på nynorsk noe jeg i starten ikke var fornøyd med, men det viste seg at den ikke var skrevet på avansert nynorsk og den var ganske lett å lese. Boka var morsom å lese og jeg kom kjapt inn i den.

Boken var morsom å lese og minner meg ikke om en sci-fi bok. Jeg er ikke noe fan av sci-fi bøker så denne ble jeg positivt overasket av. Setningsoppbyggingen var bra og bestod av mye ungdomsord som var lette å forstå.

Treghet i boka var ikke et problem, det skjedde noe hele tiden som gjorde at den var spennende helt til siste side. Jeg likte den godt og tenker at den er en god kandidat til vinneren av U-prisen. Jeg gir denne boka en femmer fordi jeg ble veldig positivt overasket over den.


Fatima

Terra Victoris

Skrevet av 13. desember 2022 av Fatima på Bråtejordet skole

Terra Victoris handler om en jente som heter Ingrid. Hun reiser til Istanbul for å finne arkeolog-onkelen sin, det er også en lokal gutt som heter Zeki, han prøver å finne sin savnende venn, Ceyda. Handlingen foregår i 2193, men den handler også litt om fortiden.

Jeg syns boka var ganske spennende. Den hadde en del detaljer som jeg likte og jeg syns forfatteren var veldig god på å beskrive miljøet rundt. Men jeg syns at ting gikk litt treigt som gjorde at jeg som leser begynte å kjede meg litt. På starten var det litt kjedelig fordi jeg følte at det ikke skjedde noe spennende, men etter hvert når man leser boken blir det mer spennende.

Jeg tenker boka vil passe for de som liker science fiction og spenningsbøker. Jeg gir boka terningkast 5.


Uxama

Ein oppslukande roman!

Skrevet av 12. desember 2022 av Uxama på Hauge oppvekst

Terra Victoris er ein futuristisk roman basert i året 2193, skrevet av Asbjørn Rydland. Jorda i denne romanen er styrt av private bedrift, då folk sluttet å stole på styresmaktane. Vi møter Ingrid Diawara, ein jente frå Norge som kjem til Tyrkia for å møte onkelen sin, ein dedikert arkeolog, og så Zeki, ein tyrkisk gut som kjemper for familien sin.

Eg begynte å lese romanen med ein open sinn. Då vart eg overraska over nivået av detaljer og det logiske sammanhenget i teknologien. Konseptane forfattaren skriv i romanen for årstallet er veldig realistiske, som overvåkningsdroner, flygande bil, personlege assistentar og ein mild evolusjon av menneskene.

Eg vart rett og slett betatt av romanen, miljøet som er beskrevet i romanen følest veldig truverdig for å være 2193. Folk som protesterar i gatene, varmen av tyrkia, eit mindre avansert land som har ikkje like stor adgang til teknologi, folk som prøvar å tjene nok lønn for å kunne handle inn kverdagsvarer, og er det mange små detaljar som vi ikkje går glipp av som hjelper å lage til eit realistisk/futuristisk miljø. Eg ville ikkje ha beskreve romanen som ein dystopi, men det er og ikkje ein utopisk samfunn. I denne relativiteten trur eg det er ein blanding av desse samfunna.

Det er mange små men intense spenningskurver i starten av romanen då ho blir jagd av farlige angrepsdronar og soldatar rundt Istanbul, som gjorde at eg vart forsatt veldig interessert i romanen. Denne spenningskurva voks godt heilt til slutten av romanen, då det kom to store spenningskurver og eit ganske stort vendepunkt heilt i slutten. Kunne ikkje gå glipp av slutten. Det var utrolig intenst og eg ville ha sagt boka hadde ein veldig overraskande slutt, men det var og litt forventa.

Forfattaren greidde veldig godt å skildre karakterene i romanen, det er som om dei faktisk fanst i verkligheita. Blant annet er tankane til karakterane skrevet i sjølve romanen, det er alltid eit pluss. Vi får ein god ide over korleis kva personlegheit karakterane har etter kvart vi leser boka, for eksempel. Ingrid er modig og intelligent, men utålmodig og nervøs, eg likte og korleis forfattaren beskreiv “Ceyda” ein av venninane til Zeki, der brukte forfattaren veldig mange adjektiv som tilpassa seg til sjølve karakteren.

Forfattaren brukte riktig språkbruk i denne romanen, det var eit rik ordforråd som hjalp å både skille karakterar, handlingen og miljøet av romanen. Grammatikken er og god. fant ingen grammatiske feil og romanen er veldig forståelig, med greie avsnitt før vi bytter tilbake til ein annan karakter. Det går fram og tilbake med kven som snakkar og det gjør romanen litt meir spennande.

Eg har lyst å argumentere at romanen kan være litt tungvint å lese med over 300 sider, for meg ein lesar som har lest praktisk sett heile livet sitt er dette ikkje noko problem. Men for andre, spesielt ungdom kan det være tungvint og kjedelig å lese eit slik roman selv om konsepten er utrolig og handlinga er veldig interessant og underholdande, difor kommer mange til å kjede seg med å lese denne romanen fordi dei er for utålmodige for at noko skal skje eller dei rett og slett synest boka er for tjukk.

Romanen er unik, realistisk og truverdig. Eg følte meg som hovudkarakteren då eg leste romanen, den var umulig å leggje frå seg. Eg anbefaler denne romanen for ungdommer 13-16 år, men i tillegg kan det være ein interessant tema for voksne å lese. Anbefaler at denne romanen blir filmatisert.

Eg gir romanen Terra Victoris terningskast 5

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Uxama

Ein oppslukande roman!

Skrevet av 12. desember 2022 av Uxama på Hauge oppvekst

Terra Victoris er ein futuristisk roman basert i året 2193, skrevet av Asbjørn Rydland. Jorda i denne romanen er styrt av private bedrift, då folk sluttet å stole på styresmaktane. Vi møter Ingrid Diawara, ein jente frå Norge som kjem til Tyrkia for å møte onkelen sin, ein dedikert arkeolog, og så Zeki, ein tyrkisk gut som kjemper for familien sin.

Eg begynte å lese romanen med ein open sinn. Då vart eg overraska over nivået av detaljer og det logiske sammanhenget i teknologien. Konseptane forfattaren skriv i romanen for årstallet er veldig realistiske, som overvåkningsdroner, flygande bil, personlege assistentar og ein mild evolusjon av menneskene.

Eg vart rett og slett betatt av romanen, miljøet som er beskrevet i romanen følest veldig truverdig for å være 2193. Folk som protesterar i gatene, varmen av tyrkia, eit mindre avansert land som har ikkje like stor adgang til teknologi, folk som prøvar å tjene nok lønn for å kunne handle inn kverdagsvarer, og er det mange små detaljar som vi ikkje går glipp av som hjelper å lage til eit realistisk/futuristisk miljø. Eg ville ikkje ha beskreve romanen som ein dystopi, men det er og ikkje ein utopisk samfunn. I denne relativiteten trur eg det er ein blanding av desse samfunna.

Det er mange små men intense spenningskurver i starten av romanen då ho blir jagd av farlige angrepsdronar og soldatar rundt Istanbul, som gjorde at eg vart forsatt veldig interessert i romanen. Denne spenningskurva voks godt heilt til slutten av romanen, då det kom to store spenningskurver og eit ganske stort vendepunkt heilt i slutten. Kunne ikkje gå glipp av slutten. Det var utrolig intenst og eg ville ha sagt boka hadde ein veldig overraskande slutt, men det var og litt forventa.

Forfattaren greidde veldig godt å skildre karakterene i romanen, det er som om dei faktisk fanst i verkligheita. Blant annet er tankane til karakterane skrevet i sjølve romanen, det er alltid eit pluss. Vi får ein god ide over korleis kva personlegheit karakterane har etter kvart vi leser boka, for eksempel. Ingrid er modig og intelligent, men utålmodig og nervøs, eg likte og korleis forfattaren beskreiv “Ceyda” ein av venninane til Zeki, der brukte forfattaren veldig mange adjektiv som tilpassa seg til sjølve karakteren.

Forfattaren brukte riktig språkbruk i denne romanen, det var eit rik ordforråd som hjalp å både skille karakterar, handlingen og miljøet av romanen. Grammatikken er og god. fant ingen grammatiske feil og romanen er veldig forståelig, med greie avsnitt før vi bytter tilbake til ein annan karakter. Det går fram og tilbake med kven som snakkar og det gjør romanen litt meir spennande.

Eg har lyst å argumentere at romanen kan være litt tungvint å lese med over 300 sider, for meg ein lesar som har lest praktisk sett heile livet sitt er dette ikkje noko problem. Men for andre, spesielt ungdom kan det være tungvint og kjedelig å lese eit slik roman selv om konsepten er utrolig og handlinga er veldig interessant og underholdande, difor kommer mange til å kjede seg med å lese denne romanen fordi dei er for utålmodige for at noko skal skje eller dei rett og slett synest boka er for tjukk.

Romanen er unik, realistisk og truverdig. Eg følte meg som hovudkarakteren då eg leste romanen, den var umulig å leggje frå seg. Eg anbefaler denne romanen for ungdommer 13-16 år, men i tillegg kan det være ein interessant tema for voksne å lese. Anbefaler at denne romanen blir filmatisert.

Eg gir romanen Terra Victoris terningskast 5

Til toppen