"Plutselig hørte hun noen skrike, langt borte, men likevel nært. Raske skritt. Ett skrik til. Så stillhet. Skremmende stillhet. Hun hatet dette stedet." Synne bor i fosterhjem. Hun mangler biter i hukommelsen sin, som må på plass. Hun husker vagt Vis hele forlagsteksten
«Plutselig hørte hun noen skrike, langt borte, men likevel nært. Raske skritt. Ett skrik til. Så stillhet. Skremmende stillhet. Hun hatet dette stedet.»
Synne bor i fosterhjem. Hun mangler biter i hukommelsen sin, som må på plass. Hun husker vagt at noe forferdelig skjedde med henne da hun var yngre, men ikke hva. Hver gang hun kommer inn på noe, forsvinner det igjen. Etter hvert som bitene faller på plass får hun vite sterke ting, samtidig som hennes egen historie blander seg sammen med en annen, gammel historie.
Lisette Askø (f. 1981) er fra Åros, i Røyken. Hun har utdannelse i teater og pedagogikk. Hun har jobbet store deler av livet med teater, og har også skrevet en del teaterstykker. Det ene stykket hun skrev, satte hun selv opp med ungdommer ute i skogen, i mørket. Den historien har i ettertid ikke gitt henne fred, og hun bestemte seg for å gjøre den til en roman, og den ble hennes debutroman. «Synnes puslespill» er i utgangspunktet inspirert av en gammel spøkelseshistorie.
marie
Skrevet av 24. april 2013 av marie
Uvirkelig og rar
Synnes puslespill er en bok på 159 sider. Det skal være en spenningsbok med flere historier som skal bli flettet inn i hverandre, noe jeg ikke synes forfatteren klarer særlig bra.
Boka handler om Synne som kan huske at noe forferdelig skjedde da hun var liten og bodde på et fosterhjem, men ikke alt. Hver gang hun komme inn på noe, forsvinner det igjen.
Hun og noen venner skal på en telttur i skogen. Det de alle trodde skulle bli en hyggelig og morsom tur blir skummel og til og med noe av det siste noen av dem noen gang kommer til å gjøre.
Terningkastet jeg har gitt boka er 3, fordi jeg ikke synes temaene i boka henger sammen, og noen er veldig uinteressante. Jeg synes slutten ødela resten av boka fordi det var ekstremt langtrukken. Flere av temaene som jeg ikke syntes hadde noe med resten av boka å gjøre blir også tatt opp unødvendig mange ganger.
I innledningen av boka bladde jeg videre fordi den var spennende og jeg ville finne ut hvordan den endte, men da jeg kom til slutten ble det bare mer og mer kjedelig. Jeg synes slutten var for uvirkelig og rar. Boka handlet for mye om da personene var i skogen og det ikke skjedde så veldig mye. Jeg synes ikke det med fosterhjemmet hang sammen med resten av boka. På baksiden av boka står det kun om det som skjer på fosterhjemmet. Det synes jeg blir feil, for omtrent halve boka handler om da de var i skogen.
Noe positivt var at boka var spennende på begynnelsen. Det gjør at man blir revet med fra starten, og det er bra. En annen ting er også at det er mye variasjon i temaene, men noen ganger kan det bli litt mye.
Alt i alt passer nok boka best for folk som liker uvirkelige og langtrukne bøker.
S.H.
marie
Skrevet av 24. april 2013 av marie
Synne+fortiden+skogen=spennende!
Synne har hukommelsestap. Hun husker nesten ingenting, men vet at det hendte noe fælt i barndommen hennes. Hun og fem venner drar ut i skogen for å overnatte. Det er mye drama og det skjer uforklarlige ting. Denne skogen er nemlig helt spesiell …
Jeg likte boka fra første stund. Den startet veldig bra, så ble den riktignok litt kjedeligere. Men omtrent halvveis dro den seg inn igjen, og ble veldig spennende. Jeg klarte nesten ikke legge fra meg boka! Slutten likte jeg veldig godt. Den var delvis forutsigbar, men samtidig trist og spennende. Det var nesten så jeg begynte å gråte. Dessuten likte jeg at jeg slapp å sitte igjen med spørsmål.
Selv om boka var bra, er det ikke en av de beste jeg har lest når det gjelder språket. Forfatteren har ikke så stort ordforråd og har skrevet veldig enkelt i denne boken. Alt er ikke så godt forklart eller beskrevet som det kan være i mange andre bøker. Noen liker kanskje ikke dette, men jeg synes det var like greit. Da skjedde det mer og det ble ikke kjedelig.
Jeg opplevde boka som spennende, gripende og lettlest, men også litt forutsigbar og klisjefylt. Det var ofte man enkelt kunne forstå hva som nå ville skje. Grunnen til at jeg hele tiden hadde lyst til å bla videre var at jeg ville vite hvordan det gikk med ungdommene i skogen, og hva som hadde skjedd i Synnes fortid.
Boka var akkurat passe skummel og passet perfekt til meg. Jeg tror denne spenningsboken også vil passe til de fleste på ungdomstrinnet. Den har bare 159 sider og er veldig lettlest.
Av Frida
marie
Skrevet av 24. april 2013 av marie
Et puslespill å lese
Hovedpersonen er Synne. Synne har et hull i hukommelsen og hun husker kun deler av barndommen hennes.
På en telttur får Synne mer og mer av hukommelsen tilbake. Hun husker at hun fikk et besøk av bestemoren. Bestemoren snakket med henne om den biologiske moren til Synne og at med en gang Synne ble født, ble moren hennes fortalte at hun var dødfødt.
Boken, som er på 159 sider og som jeg egentlig skulle ha klart å lese ut på maksimum tre dager, brukte jeg to uker eller mer. Jeg begynte å lese prologen og første kapittel før jeg la den i sekken igjen og glemte den. Jeg tok den opp igjen etter to uker.
Jeg måtte slite meg gjennom kapitlene. Selv om et kapittel sluttet på en spennende måte, var det ikke fristende å begynne på neste. Hvert kapittel virket langt.
Jeg tror at forfatteren har prøvd å formulere at om du tror at ingen elsker deg, så er det noen som gjør det likevel.
Jeg vil veldig gjerne bli mer kjent med Synne og få vite mer av historien hennes. Da jeg var ferdig med boken, ville jeg vite mer om Synne.
marie
Skrevet av 24. april 2013 av marie
Synnes puslespill
Bitene passer bedre og bedre sammen, og Synne forstår mer. Synne har fortrengt et minne fra barndommen som begynner å komme tilbake. Minnet er så sterkt og vondt at hun vil glemme det helt.
Skogen vennegjengen er i hjelper Synne med fortiden hennes. Hun får vite mer, og hva meningen med livet hennes er. Livet til vennene henger sammen med en annen historie. Spenningen stiger og alle vil dra hjem. De er redde for hva som vil skje med dem. Historien avslutter litt overraskende og trist, men veldig bra!
Jeg synes boka er dritbra! Jeg ville ikke legge den fra meg. Jeg ville bare lese videre. Jeg synes det var litt dårlig på starten og man må sitte ned og følge med da, men lengere bak blir det mye bedre. Jeg begynte å føle med Synne og hennes opplevelser. Boka oppfylte alle mine forventinger og mer. Boka er lett å lese, og gir meg god informasjon så jeg ikke behøver å lese sider om igjen.
Terningkast:5+! Boka fortjener en sterk femmer for at den er kjempe bra og man kan innleve den bra. Den før ikke en sekser sider den ikke var så veldig bra på starten.
SW
marie
Skrevet av 24. april 2013 av marie
Synnes puslespill
Synne har hatt et hukommelsestap da hun var liten og husker derfor ingenting fra den tiden, men hun vet at det skjedde noe forferdelig den gangen. Når hun og de fem vennene hennes drar ut på telttur i skogen, skjer det mange unaturlige ting. Det de ikke vet er at den skogen ikke er helt vanlig …
Jeg synes boka er veldig spennende i førsten, men når man kommer til det første ordentlige kapitlet i boka, kan man bli forvirret. Innledningen har ikke noen direkte sammenheng med resten av boka med en gang.
Boka er skrevet på en fin måte og det var ikke mange ord jeg ikke skjønte.
Jeg synes boka passer for både jenter og gutter i ungdomsalderen og den beste alderen er fra 13 og oppover.
AS
Vis flere anmeldelser
marie
Skrevet av 24. april 2013 av marie
Spennende bok!
Synnes puslespill handler om ei jente som heter Synne, og som bor i et fosterhjem. Hun mangler biter i hukommelsen fra hennes fortid, som hun vet at noe forferdelig har hendt. Sammen med vennegjengen drar de opp i skogen på telttur. Det viser seg at skogen ikke bare er en vanlig skog, men en skog som gir Synne svarene på fortiden og som vil forandre livene til alle sammen for alltid.
Boken er kort, og skriften er liten. Jeg synes boken var vanskelig å komme ordentlig i gang med, siden jeg nesten ikke skjønte noen ting og den ikke var så gripende. Men det jeg kan fortelle for de som vil lese den, er at den blir veldig spennende lenger ut i boka!
Etter min mening var handlingene veldig «sammenpresset» i den korte boka. Den kunne godt ha vært dobbel så lang, det ville gjort boka mye mer spennende og enda bedre. Men selve historien er veldig bra.
Amanda, 13 år