Stavanger stories 1

Kjedelig

Dette er mer som en novellesamling enn en full historie. Den handlet om de tre søsknene Betty, Boremann og Duxen. De mister bestemoren sin en dag og alt blir forandret etter dette. Vi leser historien fra alle søsknenes synspunkt.

Jeg leser ikke så mange novellesamlinger, men denne var ganske bra. Den byttet mellom forskjellige synspunkter på en naturlig måte ,som ga hele boken en fin flyt. Novellene passer godt sammen, og holder seg til temaet gjennom alle historiene.

Boken manglet desverre spenningselementer og var altfor forutsigbar. Det virket som om jeg visste hva som skulle skje før det faktisk skjedde. Skildringene var flate og selve handlingen ble uinteressant. Starten fanget raskt min oppmerksomhet, men det tok ikke lang tid før jeg mistet den igjen. Alt i alt syntes jeg ikke boken levde opp til sine forventninger. Jeg opplevde boken som flat, treg og kjedelig.

Den hadde noen engelske ord, men oftest fungerte de fint. Boken er skrevet på nynorsk, men fortsatt ganske lettlest.

Jeg gir boken terningkast 3. Det var mye jeg likte, men enda mer som jeg ikke var helt fornøyd med.

Terningkast: 3

Tittel: Stavanger stories
Forfatter: Terje Torkildsen
Utgivelsesår: 2016
Sjanger: Novellekrans

Døden endrer

Boka er bygd opp som en slags "krans" av små noveller. Hver "novelle", eller hvert kapittel, binder sammen, som i en krans, historier om familiemedlemmene til den som dør i første kapittel.

Boken omhandler aktuelle temaer som en familie må forholde seg til. Gjennom de ulike familiemedlemmenes synsvinkler får vi skildret ulike temaer som sykdom, død, sorg, mobbing, ungdomsopprør, og deres tanker og følelser rundt dette. I hvert kapittel blir vi kjent med nye sider i søskenflokken og til foreldrene. Det er de som forteller historiene.

Boken starter "in medias res", altså midt i handlingen. Vi møter Betty som er irritert etter å ha kranglet med moren sin. Hun sitter på bussen på vei til bestemoren og aner fred og ingen fare. Hun vet ikke at hun kommer til å møte på Døden. Hun sitter bare der en helt vanlig dag og freser lydløst mot alt. Krangelen startet med et enkelt spørsmål. "Kan du kjøre meg til bestemor?" Betty fikk et nei fra moren sin og ble kjempe irritert.

I nest siste kapittel legges det opp til en spennede hendelse, men vi får en uventet slutt.

Jeg hadde ikke særlige problemer med å legge fra meg boka. Den fenget meg ikke helt fra starten, men etterhvert som jeg kom ut i boka ble den mer og mer gripende.

Historiene blir fortalt ut fra foreldrene og barnas synsvinkler. I hvert kapittel handler det om hendelser i en av familiemedlemmenes liv.

I kapittel en får vi møte på Betty og døden til en som betyr mye for henne. I fjerde kapittel får vi møte på Broremann som er flink med ferger. I femte kapittel møter vi på Duxen. Han er russ dette året og en kveld drikker han seg full. Dagen etter våkner han opp i en barnehage. I de andre kapittlene får vi også kjennskap til forholdet mellom barna og foreldrene.

Dette omhandler hverdagslige hendelser i ungdommens liv. For meg som er ungdom var det lett å kjenne seg igjen i hovedpersonene. I noen kapitler gjør de ting jeg aldri ville ha gjort, og i noen er jeg helt enige med dem. Som for eksempel i kapittel 1. Der kjenner jeg meg igjen fordi jeg kjenner på hvordan det er å krangle med moren min, og at man kan bli ganske irritert. I kapittel fem gjør Duxen ting jeg aldri ville ha gjort. Drikke seg full, kle seg naken og gå rundt i byen midt på natta.

Boka var helt grei å lese. Den er skrevet på nynorsk som gjør det litt vanskeligere å lese den. Etter hvert som du kommer inn i boka blir det enklere fordi du tenker ikke så mye over at den er skrevet på nynorsk.

Det er mye dialog i boka. Ungdommene snakker mye seg i mellom. Som for eksempel i kapittel seks. Der snakker Halvar og Broremann mye sammen om hvordan de skal beskytte hverandre og hvordan de skal overleve hverdagen. De hjelper og støtter hverandre til å få en bedre hverdag. I noen kapitler er det mye banning. I det samme kapittelet banner de mye. Broremann banner til mobberne for å få de til å forstå at det de gjør ikke er greit, og at de må stoppe med det. Noen plasser har de litt kortere setninger som får opp spenningen. Eksempel: Politimannen sier ingenting. Stiller seg bare rolig opp innenfor døra. Bernhard svelger og kremter. Her bruker de korte setninger for å få opp stemningen. Forfatteren bruker noen kontraster i forhold til utseende til dem. Noen er litt mer fyldigere enn andre, noen er høyere, noen er lavere.

Denne boken handler egentlig om hvordan ungdommer takler ulike situasjoner i livet. Hvordan det er å miste noen, hvordan det er å skape ny familie, krangling med foreldre, hvordan det er i russetiden osv. Jeg tror forfatteren har skrevet boka for å fortelle ulike måter en ungdom kan takle en situasjon på. Når man er ungdom, er man i puberteten, og kroppen er i forandring. Dette kan være med på å påvirke de ulike hendelsene.

Boken har noen svakheter. Den er litt kjedelig noen steder og det tar lang tid før de kommer til poenget. Det beste ved boka var at forfatteren skildrer personene sine opplevelser så jeg får føle på hvordan de har det.

Forfatteren har allerede vunnet priser for bøker som er nominert til uprisen. Jeg synes denne boken også burde bli nominert for den setter ungdomslivet i perspektiv og er troverdig.

Jeg gir boken en sterk 4.

Stavanger Stories
Forfatter: Terje Torkildsen
Utgivelseår: 2016
Sjanger: Novellekrans
Mågruppe: Ungdom
"Lykkelige, pinlige og sørgelige øyeblikk"
I denne boka følger vi en søskenflokk, de tre hovedpersonene Duxen, Betty og Broremann. De går igjennom ulike hverdagslige utfordringer som de får hjelp av bipersonene til å mestre.
Boka starter in medias res, ved at Betty spør moren sin om hun kan kjøre henne. Det er vanskelig å forstå plottet når man begynner å lese så man må ha god tålmodighet. Spenningskurven går ganske opp og ned i hele boka. Slutten er overraskende. På starten var det lett å legge fra seg boka, men jo lenger inn i boka man kom jo vanskeligere ble det. Det er både indre og ytre spenning.
Det er lett å kjenne seg igjen i denne boka. Hverdagssituasjonene er realistisk beskrevet. Hovedpersonene og bipersonene virker ekte. Noen kapitler ligner på andre bøker jeg har lest. Andre ligner ikke i det hele tatt.
Boka er på skrevet på nynorsk, og hadde noen banneord og engelske ord. Språket er veldig ungdommelig. Boka var litt vanskelig å lese, mest fordi det var ganske vanskelige nynorske ord.
Forfatteren bruker både korte og lange setninger. Når han øker tempoet blir setningene kortere. Boka er fylt med mye skildringer, handlingsreferat og dialog. Den har frampek, kontraster, sammenligning og gjentagelse
Språkbruken passer godt til bokas innhold, siden de tre hovedpersonene er ungdommer. Ungdommer bruker som oftest slik språk, men jeg skulle ønske boka var på bokmål.
Temaet til denne boka er å bli voksen, for eksempel når Broremann skal kaste søppel, og når Betty og Vanessa drikker sjampanje. Den handler også om sykdom, død, mobbing, vennskap, kjærlighet og sorg.
Budskapet i boka er hvordan det oppleves å miste familiemedlemmer, og hvordan dette endrer familier og deres dagligliv.
Det beste med boka var at det var realistiske historier som jeg kjente meg igjen i. Det jeg ikke likte så godt var at boka var skrevet på nynorsk. Jeg syns denne ikke burde bli kåret til årets U-pris. Andre burde lese denne boka for den har både lykkelige, pinlige og sørgelige øyeblikk. Jeg gir terningkast en sterk firer.
Ida Marie Haug

Stavanger Stories
Forfatter: Terje Torkildsen
Utgivelseår: 2016
Sjanger: Novellekrans
Mågruppe: Ungdom
"Lykkelige, pinlige og sørgelige øyeblikk"
I denne boka følger vi en søskenflokk, de tre hovedpersonene Duxen, Betty og Broremann. De går igjennom ulike hverdagslige utfordringer som de får hjelp av bipersonene til å mestre.
Boka starter in medias res, ved at Betty spør moren sin om hun kan kjøre henne. Det er vanskelig å forstå plottet når man begynner å lese så man må ha god tålmodighet. Spenningskurven går ganske opp og ned i hele boka. Slutten er overraskende. På starten var det lett å legge fra seg boka, men jo lenger inn i boka man kom jo vanskeligere ble det. Det er både indre og ytre spenning.
Det er lett å kjenne seg igjen i denne boka. Hverdagssituasjonene er realistisk beskrevet. Hovedpersonene og bipersonene virker ekte. Noen kapitler ligner på andre bøker jeg har lest. Andre ligner ikke i det hele tatt.
Boka er på skrevet på nynorsk, og hadde noen banneord og engelske ord. Språket er veldig ungdommelig. Boka var litt vanskelig å lese, mest fordi det var ganske vanskelige nynorske ord.
Forfatteren bruker både korte og lange setninger. Når han øker tempoet blir setningene kortere. Boka er fylt med mye skildringer, handlingsreferat og dialog. Den har frampek, kontraster, sammenligning og gjentagelse
Språkbruken passer godt til bokas innhold, siden de tre hovedpersonene er ungdommer. Ungdommer bruker som oftest slik språk, men jeg skulle ønske boka var på bokmål.
Temaet til denne boka er å bli voksen, for eksempel når Broremann skal kaste søppel, og når Betty og Vanessa drikker sjampanje. Den handler også om sykdom, død, mobbing, vennskap, kjærlighet og sorg.
Budskapet i boka er hvordan det oppleves å miste familiemedlemmer, og hvordan dette endrer familier og deres dagligliv.
Det beste med boka var at det var realistiske historier som jeg kjente meg igjen i. Det jeg ikke likte så godt var at boka var skrevet på nynorsk. Andre burde lese denne boka for den har både lykkelige, pinlige og sørgelige øyeblikk. Jeg gir terningkast en sterk firer.
Ida Marie Haug

Helt OK
Tittel: Stavanger stories
Forfatter: Terje Torkildsen

I boka Stavanger stories får vi vite om søsknene Betty, Broremann, Duxen og deres historier fortalt fra dems synspunkt. Starten på boka er trist og starter in media res,
altså midt i en handling, noe som gjør ar leseren blir tatt med rett i en situasjon.
Jeg syntes boka mangler spenningskurve, høydepunkt, men det er litt interessant.
Slutten er på en måte overraskende, fordi det skjer noe uventet til slutt.
Boka handler om både triste, pinlige, lykkelige og glade historier.
Basert på boka sin handling så er boka veldig realistisk, og dette kunne ha skjedd i virkeligheten, selv om fortellingen er oppfunnet av forfatteren.
Det er veldig lett å komme inn i selve fortellingen, på grunn av at forfatteren skildrer mye, altså beskriver.
Boka er relativ kort, men det er vanskelig å lese den. Det er mange kapitler og veldig tett og mye tekst.
Hele boken er skrevet på nynorsk, noe som gjør at den blir litt annerledes.
Alt i alt synes jeg at boka "stavanger stories" var passe bra. Den var lang å lese, og den hadde ikke noe spenning, men det jeg likte var at den var realistisk og at forfatteren bruker mye skildringer og dialoger.
Jeg tror denne boken handler om hvordan man kan takle døden og savnet med å nyte livet, som det er.
Jeg synes at de som liker en veldig realistisk fortelling burde lese denne boken.
Stavanger stories er ikke en av de beste bøkene jeg har lest, og jeg synes den ikke burde nomineres til årets U-pris.
Terningkast: 4