Stavanger stories 1

Forfattar: Terje Torkildsen
Tittel: «Stavanger Stories – 1»
Sidetal: 158

«Stavanger Stories» er ei bok med 14 ulike kapittel. Me fylgjer i hovudsak søskenflokken Duxen, Betty og Broremann, i eit dagens Stavanger. I tillegg til desse tre, møter me også nokre andre sentrale personar.
Boka byrjar særs bra, og eg finn boka interessant frå fyrste stund. Dessverre er ho ikkje like spanande frå kapittel tre og utover. Den får deretter ein særs god spenningstopp i midten av boka. Boka handlar vekselsvis om dei tre sysknene, og innhaldet er veldig bra og variert. Men om tittelen ikkje hadde vore slik den er, hadde eg umogleg ha fått med meg at handlinga føregjekk i Stavanger by. Difor saknar eg litt stadsnamn og plasseringar som gjer det mogleg for lesaren å kjenne seg igjen.
Boka er skriven på nynorsk, og det trekkjer opp. Den er ein av dei få, og eg finn det berre positivt. For ein som skriv nynorsk til dagleg, har eg ingen problem med å skjøne innhaldet. Boka er nokre stader på veg til å verte grusomt klein, men forfattaren avslutter dette brått, gang på gang. Sjølv er eg usikker på om eg likar det eller ikkje.
Boka er original, og veldig ulik andre bøker eg har lese så langt. Den er hjertelig, men manglar til tider spenning. Kort er boka ein god del sorg og død, litt livslære og ein dråpe humor. Slutten var annleis, ettersom eg trudde den handla om nokon andre. Boka er original, og eg vil anbefale ho til andre. Likevel syns eg ikkje den er god nok for Uprisen-nominasjon, på grunn av mangel på spenning.
Terningkast: 4

Tittel: Stavanger stories
Forfatter: Terje Torkildsen
Utgivelsesår: 2016
Sjanger: Novellekrans
Døden endrer
Boka er bygd opp som en slags "krans" av små noveller. Hver "novelle", eller hvert kapittel, binder sammen, som i en krans, historier om familiemedlemmene til den som dør i første kapittel.
Boken omhandler aktuelle temaer som en familie må forholde seg til. Gjennom de ulike familiemedlemmenes synsvinkler får vi skildret ulike temaer som sykdom, død, sorg, mobbing, ungdomsopprør, og deres tanker og følelser rundt dette. I hvert kapittel blir vi kjent med nye sider i søskenflokken og til foreldrene. Det er de som forteller historiene.
Boken starter "in medias res", altså midt i handlingen. Vi møter Betty som er irritert etter å ha kranglet med moren sin. Hun sitter på bussen på vei til bestemoren og aner fred og ingen fare. Hun vet ikke at hun kommer til å møte på Døden. Hun sitter bare der en helt vanlig dag og freser lydløst mot alt. Krangelen startet med et enkelt spørsmål. "Kan du kjøre meg til bestemor?" Betty fikk et nei fra moren sin og ble kjempe irritert.
I nest siste kapittel legges det opp til en spennede hendelse, men vi får en uventet slutt.
Jeg hadde ikke særlige problemer med å legge fra meg boka. Den fenget meg ikke helt fra starten, men etterhvert som jeg kom ut i boka ble den mer og mer gripende.
Historiene blir fortalt ut fra foreldrene og barnas synsvinkler. I hvert kapittel handler det om hendelser i en av familiemedlemmenes liv.
I kapittel en får vi møte på Betty og døden til en som betyr mye for henne. I fjerde kapittel får vi møte på Broremann som er flink med ferger. I femte kapittel møter vi på Duxen. Han er russ dette året og en kveld drikker han seg full. Dagen etter våkner han opp i en barnehage. I de andre kapittlene får vi også kjennskap til forholdet mellom barna og foreldrene.
Dette omhandler hverdagslige hendelser i ungdommens liv. For meg som er ungdom var det lett å kjenne seg igjen i hovedpersonene. I noen kapitler gjør de ting jeg aldri ville ha gjort, og i noen er jeg helt enige med dem. Som for eksempel i kapittel 1. Der kjenner jeg meg igjen fordi jeg kjenner på hvordan det er å krangle med moren min, og at man kan bli ganske irritert. I kapittel fem gjør Duxen ting jeg aldri ville ha gjort. Drikke seg full, kle seg naken og gå rundt i byen midt på natta.
Boka var helt grei å lese. Den er skrevet på nynorsk som gjør det litt vanskeligere å lese den. Etter hvert som du kommer inn i boka blir det enklere fordi du tenker ikke så mye over at den er skrevet på nynorsk.
Det er mye dialog i boka. Ungdommene snakker mye seg i mellom. Som for eksempel i kapittel seks. Der snakker Halvar og Broremann mye sammen om hvordan de skal beskytte hverandre og hvordan de skal overleve hverdagen. De hjelper og støtter hverandre til å få en bedre hverdag. I noen kapitler er det mye banning. I det samme kapittelet banner de mye. Broremann banner til mobberne for å få de til å forstå at det de gjør ikke er greit, og at de må stoppe med det. Noen plasser har de litt kortere setninger som får opp spenningen. Eksempel: Politimannen sier ingenting. Stiller seg bare rolig opp innenfor døra. Bernhard svelger og kremter. Her bruker de korte setninger for å få opp stemningen. Forfatteren bruker noen kontraster i forhold til utseende til dem. Noen er litt mer fyldigere enn andre, noen er høyere, noen er lavere.
Denne boken handler egentlig om hvordan ungdommer takler ulike situasjoner i livet. Hvordan det er å miste noen, hvordan det er å skape ny familie, krangling med foreldre, hvordan det er i russetiden osv. Jeg tror forfatteren har skrevet boka for å fortelle ulike måter en ungdom kan takle en situasjon på. Når man er ungdom, er man i puberteten, og kroppen er i forandring. Dette kan være med på å påvirke de ulike hendelsene.
Boken har noen svakheter. Den er litt kjedelig noen steder og det tar lang tid før de kommer til poenget. Det beste ved boka var at forfatteren skildrer personene sine opplevelser så jeg får føle på hvordan de har det.
Forfatteren har allerede vunnet priser for bøker som er nominert til uprisen. Jeg synes denne boken også burde bli nominert for den setter ungdomslivet i perspektiv og er troverdig.
Jeg gir boken en sterk 4.

Fjorten forteljingar, en hel historie

Stavanger Stories av Terje Torkildsen
Stavanger Stories er ein bok med fjorten noveller. Novellekransen følgjer de tre sysknene om deres syn på livet og dauden. Me får også møte bipersonene og familie.
I denne historia følgjer vi sysken om deres tolking på liv og død. Alle dei fjorten forteljingane har ein stor dybde i boka, og jo lenger du leser i boka jo meir open slutt får kapitalane.
I starten av boka introduserer Torkildsen hovudpersonane Betty, Broremann og Duxen. Alle tre er sysken og har eit godt forhold til kvarandre. Betty har ikkje noe særlig syn på livet og heller ikkje noko godt forhold til moren sin. Alle tre syknene har eit godt forhold til besteforeldrane.
I Stavanger Stories er det metaforar, samanlikningar og både engelske og norske slang-ord. Boken bærer preg av at boka er fra Stavanger, fordi det er mange amerikanere som besøker Stavanger, siden det er nemlig olje hovudstaden. Eg syns det er ganske bra sidan da høyrer man at den ikkje er på bokmål men på nynorsk.
Noko eg syns va dårlig med boka var at forfattaren seier det er ein nynorsk bok men sjølv syns eg ikkje det. Forfattaren haldar seg ikkje til nynorsken, men blander nynorsk, bokmål og engelsk. Eg blir sjølv veldig forvirra når boka ikkje haldar seg til same sidemål, men det gir ikkje mitt synspunkt på boka noko annleis.
Eg syns kapitalane i boka var veldig spennande fordi vært kapittel har sine egne vendepunkter. Det er veldig mykje adjektiv bruk og det gjør boka meir interessant. Setningane er korte men fortsatt innhaldsrik.
Bokas avslutning er open og djup. Den fekk meg til å tenke over litt kva eg leste, og eg fekk ein klump i magen av å lese det siste avsnittet. Denne boka burde nomineres til uprisen, fordi eg likte denne boka. En av grunnene var at ho var ikkje lettlest men ikkje vanskeleg heller.
Eg vil gi Stavanger Stories terningkastet fem, grunnen til det er fordi spennande handling og det er ein spennande bok.

Fjorten fortellingar om liv og død!

I starten av boka blir vi introdusert med hovudpersonen Betty som ikkje tenker noe særlig over døden. Betty har to brødrar som heter Broremann og Duxen, hun har et nært forhold med bestemoren sin, og ikkje så mye med moren hennes. Broremann blir sett på den største prøven så langt i livet da han må legge ut i båt aleine, og Duxen tabbar seg ut som russ i håp om en ny russeknute.

Vi opplever søskenas ulike møter med livet, døden, glede, sorg og kjærlege. Boka starter in medias res, med spenning på første side. Karakterane verker ekte og har truverdige historier. Slutten er open, som eg liker godt. Når eg leste siste side måtte eg lese det en gang til for å forsikre meg sjølv om at eg leste riktig.

Den er basert på liv og død som er et stort tema i seg sjølv. Stavanger stories er etter min maning vanskelig å følge med i.

Forfattaren har skrevet litt hulter til bulter som bryter ned på spenningen. For kvert nye kapittel du leser blir du med på et nytt eventyr til et nytt familiemedlem.

Spenningen skjer som vanlig på slutten også begynner du med en helt ny historie, så det kan bli litt vanskelig å hugse de forskjellige karakterane. Vendepunktane kommer brått på, som får meg til å ville lese vidare. Stavanger stories har noen latter milde kapituler, og noen ikkje så positive. Oppbygningen er flott og eg må ærleg innrømme at eg ikkje ville legge den frå meg når eg var ferdig.

Det er lett å skape eit bilete av handlinga. Eg gir terningkast fem, fordi det er fire gode ting men to dårlige. Sidan boka hoppa frå forteljing til forteljing rakkar det ned på boka en god del og det er et dårlig konsekvent språkbruk. Men sjølv om det er dårlig språkbruk gjer det boka meir ekte, på tanke på at det kommer mange Amerikanske og Engelske til Stavanger fordi de er olje hovudstaden. Eg har litt blanda følelsar om boka men likar den godt. Den burde definitivt bli nominert til uprisen.

Husk at du skal dø

I Stavanger handler det meste om liv, død og anger, får vi vite i boken «Stavanger stories» som er skrevet av Terje Torkildsen.

Den mest interessante fortellingen/novellen i boken er starten på boken og novellen heter Memento Mori. I starten av denne novellen for vi vite mye om temperamentet til en av hovedpersonene, og blant annet handler novellen om å angre og en del om død.

Miljøet i boken er ganske trist og deprimerende, blant annet er det litt trist når personer i boken dør. Men det er forskjellig fra novelle til novelle, noen av novellene handler om litt mer rare situasjoner.

I denne boken er det 3 hovedpersoner Duxen, Betty og Broremann. Duxen er en 18 årig rødruss som ofte gjør dumme ting. Betty er en 15 år gammel jente som går i tiende og har ikke så mye respekt for foreldrene på grunn av sitt ego. Broremann er 12 år og han er den yngste i familien og han hjelper ofte vennene sine siden han er imot mobbing.

Kva er bra ved boken

Boken er passelig og ikke for lang, den er også lett forståelig mesteparten av tiden, og språkbruket passer perfekt til denne type bok. Forfatterene beskriver mye om hovedpersonene og hvordan de er og kva de gjør i detaljer.

Hva er dårlig med boken

Boken er ikke serlig spennende med tanken på at det nesten alltid er noen som dår eller at det er noen som ender opp med sykdommer og slikt. Boken handler rett og slett mye om død som jeg ikke serlig liker å lese i en bok.

Jeg ville gitt denne boken terningkast 4 dette fordi at den er lang og skrevet godt men samtidig er den ganske så kjedelig og de fleste kapitlene handler om død, som jeg ikke er svert interessert i.