Splintra

Boken Splintra handler om en vennegjeng på fem, som skal på videregående til høsten og splittes. Mia merker i løpet av sommeren at hun blir mer og mer forelsket i vennen sin Are, og hun synes det er trist at de ikke kan møtes like ofte lenger til høsten.

Jeg likte starten på denne boka. Den gjorde at jeg fikk lyst til å lese mer, men etter hvert ble boka litt mindre spennende. Den hadde liksom like mye spenning gjennom hele boka. Det var litt tungt å lese den, men det er sikkert fordi den er på nynorsk.

Terningkast: 4

I boka møter vi en vennegjeng på fem ungdommer, Are, Jens, Halvor, Else og Mia. De har bare denne sommeren på å gjøre det de vil sammen, før de skal begynne på videregående og splittes. Boka starter med at de sitter på stranden. Else er sammen med Halvor og Mia vet ikke om det er vennskap eller kjærlighet mellom hun og Are. Etter sommerferien flytter Mia inn i en hybel sammen med Else. Alt starter bra med mye festing, helt til Are blir skikkelig syk og dette preget alle, spesielt Mia.

Jeg opplevde at boka var bra, du blir dratt rett inn i en historie der det skjer ting hele tiden. Denne boka blir aldri kjedelig. Så hvis du liker en bok med mye som skjer bør du lese Splintra. Denne boka vekker mange følelser, du blir både trist og glad av og lese denne boka. Det som forvirre meg litt var at det ikke var nytt kapittel når det skjedde nye ting. Det hoppet liksom rett fra en historie til en annen. Jeg merket også at det mot slutten gikk veldig seint framover. Denne boka var helt grei. Terningkast 4.

denne boken møter vi en vennegruppe på fem, nemlig Mia, Jens, Halvor, Else og Are. Mia og Are får etter hvert et tett vennskap, som kan gjøre det vanskelig å skille mellom kjærlighet og vennskap. Vennegruppen skal splittes, blant annet skal Mia og venninnen Else begynne på en musikkskole sammen. Are blir alvorlig syk, og tilstanden blir verre. Dette er noe som gjør livet mye vanskeligere for alle.

Dette er en bok fylt med både kjærlighet, vennskap og sorg. Jeg ville sakt at sjangeren til denne boken går for drama. Boken hadde en veldig kjedelig og uinteressant start. I starten var det en fristelse å legge vekk boken, og jeg fikk ikke lyst til å lese mer. Utover boken la jeg merke til blant annet hvor mange unødvendige ting som ble sakt, og hvor mange kjedelige handlinger det var. Noe forfatteren ikke mestret så veldig var det å fange leseren. Boken tok veldig lang tid å sette seg inn i. Senere inn i boken var da jeg fikk lyst til å lese mer, og ikke var fristet til å legge fra meg boken lenger. Her var det mange følelser og tanker som flere unge kan relatere til. Det var en veldig rørende slutt, både trist og fin.

Her har forfatteren gjort mye bra, blant annet gått inn på viktige temaer. Dette er en realistisk og troverdig bok. Det er bra ordforråd, og jeg hadde ingen vanskeligheter med å forstå de forskjellige handlingene i boken. Miljøskildringene og personskildringene var detaljerte, og jeg klarte å forestille meg det jeg leste.

Noe jeg skulle ønske kunne vært forskjellig er det at man ikke ble ordentlig kjent med hver og en av karakterene. Jeg syntes også det kunne vært flere synsvinkler på de forskjellige sakene i boken.

Dette er en bok som jeg tror hadde passet bra for folk som liker bøker under sjangeren drama. Jeg syntes boken var grei, men det kunne vært mange forbedringer, derfor gir jeg denne boken en terningkast 4

Boka handler om Mia, Jens, Halvor, Else og Are som lever et typisk ungdomsliv med fest og forelskelse. Mia og Are får følelser for hverandre som de ikke helt kan sette ord på. Etter ungdomsskolen flytter Else og Mia til en musikkskole. Det viser seg at Are skal bli veldig syk. På skolen får Mia hovedrollen på musikkstykket, og hun får en god relasjonen med en gutt på skolen, Adil. Dette skal bli problematisk å håndtere når Ares situasjon forverres.

Starten i boka var ganske treig. Det var lite spenning og mye unødvendige ting ble skrevet om, som for eksempel turer med hunden. Boka ble tung å lese, og det var vanskelig å bli fanget av handlingen. Det var litt forstyrrende at vi fikk vite at Are skulle bli syk i sammendraget av boka. Gjennom flere perioder ventet vi bara på at ting skulle skje, ting ble fort litt opplagt og for dratt ut. Are var ganske lenge syk og det ble litt gjentakende.

Personlig tror jeg boka hadde blitt mer festlig av enda mer detaljer om hvordan et typisk ungdomsliv er. Vi kunne fått flere detaljer og skildringer om forelskelsene som forekommer, og tankene rundt dette. Det var positivt at boka fortalte om et typisk ungdomsliv, men manglet det lille ekstra. Noe jeg syntes var ekstra bra var at vi ble tatt med gjennom mange ulike følelser, og stadier i livet. Mot slutten ble du satt ganske inn i situasjonen, og det ble vanskelig å legge boka fra seg. Det oppstod følelser for deg som leser, og det ble en rørende og sår bok, men fortsatt blir hendelser dratt litt langt ut.

Fortellingen i boka er egentlig veldig fin, og du ønsker å finne ut hva som skjer videre. Det trekker en del ned at det er skrevet på en litt tung måte, og ting kunne gått litt fortere. Savner også litt flere detaljer for å "spice" opp beskrivelser av en romanse, og et ungdomsliv. Jeg gir boka terningkast 4 grunnet måten handlingen blir fortalt på.

Boken handler om Mia og vennegjengen. Mia og venninnen Else skal begynne på vidergående skole, som er litt skummelt, men som går greit. Mia blir forelsket i en gutt som heter Adil. Mia utvikler også et tett vennskap til Are. Det viser seg at Are har kreft, og Are prøver konstant å få gjensidig kjærlighet fra Mia, men Mia ser på Are mer som en venn. Allikevel blir det etter hvert vanskelig å skille mellom hva som er vennskap og hva som er kjærlighet.

Jeg opplever at plottet er for hverdagslig, og boken har vanskelig å holde på meg som leser. Forfatteren skriver godt, er god på å bruke språklige bilder som fordyper følelser, og jeg opplever at forfatteren føler litt likt som meg. Det jeg savner med boken er mer spenning. Boken starter spennende med forholdet mellom Mia og Are, men etter hvert blir tempoet treigt og jeg savner flere spenningstopper.

Man kan til en viss grad se ting for seg, fordi forfatteren skriver om et tema som ikke alle kan relatere til. Derimot kan man kjenne seg igjen i problemstillinger knyttet til det å gå på skole, psykisk helse og ungdomstiden. Forfatteren kunne godt gått mer innpå tema alkoholisme blant unge. Jeg opplever at temaet ble tatt litt lett på. Jeg opplever at boken er troverdig og det kunne skjedd i virkeligheten. Jeg hadde likt hvis det hadde kommet inn en person midt i handlingen og gjort ting vanskeligere for Else. Da kunne vi blitt bedre kjent med henne også. Nå opplever jeg at hun kun fungerer som en støttespiller for Mia. Slutten er emosjonell, men den blir litt forutsigbar opplever jeg.

Terningkast 3