Solstorm 2. Nymånenatt

Solstorm 2-Nymånenatt!

?Solstorm 2-Nymånenatt? handler om Maja på 15 år som sammen med familien og kjæresten Andreas må klare seg helt uten strøm på grunn av en solstorm. Thomas broren hennes ligger på sykehus og må ha en maskin til å puste for seg. Den desperate mamma Johanna tar imot hjelp fra en prest som ber for han, og hun sverger at hvis bare Thomas våkner igjen skal hun bli med til Eden og bli kristen.

Boka er skrevet av May Grethe Lerum, og jeg likte hvordan den var skrevet. Den var spennende og det skjedde noe nesten hele tiden. Det eneste jeg ikke likte var at de snakket negativt om kristendom og kristne personer.

Solstorm bok 2 Nymånenatt

Jeg syntes denne boken var spennende og fint skrevet, det ble aldri kjedelig. Jeg syntes også at denne boken ble blannet av mange sjangere, blant annet morsom.
Siden jeg ikke er kristen syntes jeg det var litt merkelig at folk er så kristene…. Men folk må få tro hva de vill :d Jeg likte denne boken kjempe mye og anbefaler den på det sterkeste!

Raseri storm

Boken handler om 18 årige maia hvis broro ligger i koma
den er kedelig og bygger hele tiden op til at der skal ske noget spændende, men så sker der ingen ting sproget er ikke specielt godt varieret

Spenning

Solstorm 2 er oppfølgeren til Solstorm og den handler om femten år gamle Maia som har en bror i koma og strømmen har gått i hele Norge, på grunn av solstorm.

Boken fenget, fordi temaet var veldig annerledes og den var veldig spennende. Den hadde en helhet, men til tider ble den litt fjollete for meg. Det at alle var så utrolige kristene virket veldig usannsynlig sånn som Norge er i dag, men jeg likte hvordan hun kritiserte kristendommen. Boken fikk litt mening i tillegg til å være en slags «hva skjer hvis strømmen går ut i lang tid». Som ga den et visst tommel ned, fordi jeg tror ikke at alle hadde blitt så gale, men hun får tommel opp for kreativitet. Boken er for ungdommer, siden det er romantikk, spenning og drama som ofte faller i smak hos ungdommer.

Huffda

«Solstorm, Nymånenatt»
Nymånenatt er den andre boka i «Solstorm» serien. Den er skrevet av May Grethe Lerum, og faller inn i sjangeren Dystopi. May Grethe er en av Norges mestselgende forfattere og har blant annet skrevet «Livets døtre» som bare i Norge ble solgt i 2,5 millioner eksemplarer.
Boka starter med at Maja sitter ved sykesenga hos sin nesten døde bror på militærsykehuset. Boka går rett på sak og starter så å si der første boka sluttet, med at Thomas, broren til Maja, ville ta sitt eget liv.
Den første boka handlet så å si kun om å overleve i tillegg til kjærlighetshistorien om Maja og Andreas. I den andre boka derimot har nå døden blitt mindre truende, men en farlig kristen sekt truer med å rive familien i to, Thomas og Mamma Johanna mot Maja og Kristian. Boka ender, som første boka, uoppklart og totalt åpen, slik at forfatteren har mulighet til å skrive en til.
Jeg gledet meg oppriktig til denne boka. Jeg leste første boka og syntes den var fantastisk, oppfølgeren holdt ikke mål. «Nymånenatt» var treig i starten, de første 50 sidene handlet kun om hvor trist Mamma Johanna følte seg og om hvordan Thomas lå i sykesengen, helt i ro. Og som om ikke en treig start var nok, slengte May Grethe en urealistisk vri over det hele. Thomas var erklært grønnsak av legene, og de gjorde seg klare til å koble fra respiratoren hans, fordi han ville dø uansett. Men May Grethe bestemte seg for å la et mirakel skje og få han tilbake i live, jeg mistet totalt leselysten av dette, jeg ble så å si frustrert.
Da jeg leste videre opplevde jeg at oppdelingen av kapitlet var forvirrende. Det ble hoppet i tid og sted uten at leseren får noe info om hvor og når handlingen skjer, man må rett og slett gjette. Jeg fikk også problemer med at forfatteren henger seg opp i ting og ikke gir slipp på dem. Som for eksempel lyden av respiratoren til Thomas «SHH… SHSSS… TAK-TAK-TAK», og at en jente som byttet navn fra Cecilia til Tabitha konstant ble referert til som «Cecilia/Tabitha». Boka var rett og slett så kjedelig at jeg hele tiden hadde lyst til å legge fra meg boka, Men så kom kapittel 15. Kapittel 15 er det siste kapitlet i boka, og jeg opplevde en eksplosjon av vakker skriving. I det kapittel 15 startet kjente jeg motivasjonen for å lese boka kom, fordi alt ble skrevet på en mye bedre måte, dialogen var mere realistisk og direkte og man kunne lage seg et bilde av hvordan karakterene følte seg, noe som var nesten umulig i resten av boka til tross for at forfatteren har prøvd (kanskje litt for hardt). Kapittel 15 gav meg lyst til å lese neste bok, som forhåpentligvis kommer snart, jeg vil nemlig vite hva som skjer med Maja, Thomas, Andreas og alle de andre.
Når jeg var ferdig med boka, satt jeg igjen med nysgjerrighet. Slutten på boka var skrevet så utrolig godt at jeg skulle ønske boka var lengre. Dette var utvilsomt ikke en av de bedre bøkene jeg har lest, men har noen gode sider.
Jeg vil anbefale boka for de som likte Solstorm I spesielt godt, dette er ikke en bok for de som ikke likte eneren, de vil rett og slett kjede seg i hjel. Jeg gir boka terningkast 2.