Soledad

Tor Arve Røssland Aschehoug 2014 58 anmeldelser

14 år gamle Soledad våkner en morgen og oppdager at hun er helt alene. Faren, naboen og resten av beboerne på øya er forsvunnet. Soledad må ikke bare finne ut hva som har skjedd, hun må også gjøre hva hun Vis hele forlagsteksten

Les utdrag på txt.no

Hvordan skrive en anmeldelse

Ole Martin

Ole Martin

Skrevet av 16. desember 2015 av Ole Martin på Varteig skole

Menneskets undergang

Soledad er på ferie da faren og alle de andre på øya har forsvunnet. Soledad leter og leter, men må samtidig gjøre alt hun kan for å holde seg i live. En storm herjer og hun skjønner at noe er galt.

Dette er en kjempespennende spenningsroman som handler om Soledad på 14 år som har mistet pappaen sin og alle de andre på øya i en gedigen storm. Dette er en bra skrevet bok hvor det er spenning hele veien,det er aldri noe kjedelig som skjer. Språket er bra og språket passer til hva som skjer i handlingen. Det er en bra handling i boka og man blir dratt med med en gang i teksten.

Boka er kjempebra og jeg syns denne boka bør nomineres til uprisen og jeg gir denne boka terningkast 5.


Tor-Arne Olsen

Tor-Arne Olsen

Skrevet av 5. november 2015 av Tor-Arne Olsen på Sandfallet ungdomsskole

Er dommedag kommet?

Forfatter: Tor-Arve Røssland
Soledad er en spennende thrillerdystopi som handler om en jente som heter Soledad. Hun våkner og merker at alle er borte, inkludert faren hennes. Hun må finne ut hva som har skjedd og overleve samtidig.

Boken starter ganske treigt, men man forstår mer og mer etter hvert når man leser seg inn i boka. I begynnelsen syns jeg handlinga var ganske uklar. Spenningsnivået er ganske variert. Enkelte perioder kan være ganske rolig, men i andre perioder kan det være veldig spennende.
Boka slutter egentlig ganske brått med en overraskende hendelse. Man kunne leve seg inn i boka når det var spennende.
Denne boka var ganske gripende og troverdig på grunn av detaljene og historien.


Regine

Regine

Skrevet av 2. november 2015 av Regine på Ørnes skole

En nær og skremmende fremtid

Tittel på boka: Soledad
Forfatter: Tor Arve Røssland
Illustratør: Erlend Askhov
Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2014
Anmeldelse av: Regine Kjær Eriksen

Forfatteren Tor Arve Røssland har skrevet i mange forskjellige sjangere, alt fra humor til grøsser. Han debuterte i 1999 med boka «Pode», og har fortsatt å skrive siden. Boken «Soledad» er en dyster spenningsroman som handler om 14 år gamle Soledad som våkner en morgen og oppdager at hun er helt alene. Faren, naboen og resten av beboerne på øya er forsvunnet. Soledad må ikke bare finne ut hva som har skjedd, men hun må også gjøre hva hun kan for å overleve.

Jeg reagerte positivt med en gang jeg begynte å lese. Starten var litt spesiell, siden det var et frampek på hva som kom til å skje senere. «Jeg våkner brått av et høyt smell, og gnir meg i øynene.» Istedenfor å forklare hvem Soledad er, som start, begynner heller boken med spenning. Noe som interesserer leseren.

Det blir snakket mye om miljøet i boken, og været blir beskrevet ofte og nøye. Jeg synes dette er positivt, siden da får vi lesere et innblikk i hvordan miljøet er der hovedpersonen befinner seg. «Regnet pisker hardt mot ansiktet nå, jeg klarer nesten ikke å holde øynene oppe.» Med sitatet kan man tenke seg hvordan hovedpersonen har det, siden været og miljøet blir beskrevet såpass godt.

Personlig synes jeg boken var spennende og interessant. Mye av det vi ikke tenker på til vanlig, kom veldig sterkt fram i boka, og man får et annet syn på livet. Jeg tror forfatteren har skrevet en dyster spenningsroman for å få frem hva som kan skje i fremtiden. Boken er definitivt en tankevekker. Hva ville man selv ha gjort i en slik situasjon, og ville man ha kommet til å gjort det samme som Soledad, er spørsmål man stiller seg selv i løpet av boka. Man får lese hvordan Soledad som ungdom opplever situasjoner, og hvordan en ungdoms tankemåte er. Jeg mener dette er et viktig tema for ungdommen i dag.

Bokas styrke mener jeg er at leseren ikke vet hva som har skjedd. Det å ikke vite, er noe som får flere lesere til å lese ferdig boken. Samtidig er det noe som aldri har skjedd på jorden før, så leseren har et sterkt ønske om å få vite hva som skjer.
Bokas svakhet, vil jeg si er at det føles som om ting skjer gjentatte ganger i løpet av boka. Jeg følte at jeg kom tilbake til start igjen et par ganger, noe som irriterte meg.


AMALIE

AMALIE

Skrevet av 25. oktober 2015 av AMALIE på Rothaugen skole

ENSOM OG ALENE.
Tittelen på boken er Soledad. Etter du har lest boka skjønner du hvorfor den heter det og overskriften får mer sammenheng med teksten. Boken ”soledad” anbefaler jeg sterkt for de som liker krim og fantasy fortellinger.
Soledad som hovedpersonen heter er 14 år og har strandet på en øy med navn Utsira. Alle på øyen har forsvunnet og Soledad må klare seg helt alene. På øya møter hun mange utfordringer, uten strøm har hun ikke tilgang til internett og kan ikke holde seg oppgrader med hva som skjer utenfor øya. Hva skal hun leve av? Hvordan skal hun få kontakt med omverden, blir hun strandet på øya for alltid.
Jeg syntes boken var lett og sette seg inn, den spennende delen av boken er i midten og slutten. Begynnelsen av boken setter deg i gang. Boka sluttet veldig uventet og brått, jeg skjønte ikke helt hvorfor boka sluttet sånn, men den var veldig bra.
Når du først hadde startet på boken var den vanskelig å legge fra seg, siden alle kapitlene sluttet brått. Som for eksempel ”Stillheten blir brutt av et rifleskudd fra utsiden, blod spruter utover gulvet.” Jeg syntes det var lett å leve seg inn i handlingen. Hadde jeg vært strandet på en øy hadde jeg gjort akkurat det samme som Soledad gjorde. Skaffe meg mat, lagre mat, kontrollert internett hver dag osv.
Begynnelsen, midten og slutten av boken hører bra sammen og har det samme konseptet hele veien. Språket til karakterene passer også godt sammen. Boken ”Soledad” er ikke lik noen av de bøkene jeg har lest før. Den er både fantasifull, gripende og kreativ.
Jeg syntes denne boken var veldig bra, men jeg ville kanskje endret slutten litt siden det ikke er en serie. Boka får meg til å reflektere over ulike ting på en annen måter enn det jeg gjorde før jeg leste boken. Selv om historien er troverdig, er det enkelte ting som ikke er like realistisk som andre ting. Men for det meste er den ganske realistisk, og jeg syntes ”magien” virker. Jeg syntes boken var lett å lese siden det ikke var for mange sider og god linje avsand mellom setningene.
Boka hadde også veldig korte kapitler noe som gir deg en følelse av å være kommet veldig langt i boken, og ønsker å lese mer. Språket som blir brukt i teksten har veldig mange språklige bilder og metaforer. Et eksempel på en metafor bruk i tekster er ”Han forsvinner som en sky i vinden.” Språkbruket passer strålende til bokas innhold som gjør at boken blir veldig interessant.

Boka handler om en 14 år gammel jente med navn Soledad. På øya Utsira skal hun og faren tilbringe noen uker. En dag våkner Soledad og det er ingen andre på øya. Hun må klare å overleve helt alene uten strøm og med de hjelpemidlene som hun finner ute på øyen.

Hvis jeg skulle sagt noe viktig som boken ga meg, noe og tenke på, måtte det vært at man må lære å stole på seg selv. Stole på at du klarer det urolige. Boka forteller også noe om det å være ung.
Det beste med boken må være da hun møter Asle og alle deres opplevelser gjennom de tøffe landskapene og alle gjengene. Spesielt alle konfliktene de har med Haktor, erkefienden deres. Bokas svakhet syntes jeg må være den siste siden av boken. Siden boken stopper så brått og ikke har en fortsettelse, var slutten en stor skuffelse for meg.
Men jeg anbefaler denne boken på det sterkeste og anbefaler alle de som ikke liker å lese bøker bør lese denne boken. Den er super spennende og du blir revet med fra første stund.


Andrine

Andrine

Skrevet av 25. oktober 2015 av Andrine på Rothaugen skole

Perlemorskyer
Boken Soledad er en spenningsroman og fantasy bok, for den er litt skummel og noe som dette tviler jeg på ville skjedd i virkeligheten. Hovedpersonen Soledad er en tøff jente som setter mål og gjør alt hun kan for å finne ut hva som er skjedd med alle menneskene som er borte fra øya. Faren er kunstner og maler perlemorskyer, Soledad er fargeblind og kan derfor ikke se hvilke farger faren maler med. Faren sier hun skal sette sine farger på maleriet og gjøre det til sitt eget.
En dag våkner Soledad, alle er borte, ingen å finne, ikke en gang et spor etter dem. Soledad leter febrilsk etter folk rundt på hele øya, men alt som er igjen på øya er dyr, branner og livløse hus. Hun fortsetter å lete etter folk, men det er ingen å finne. Soledad møter på mange utfordringer under oppholdet på øya helt alene, hun må derfor samle opp mat som hun oppbevarer inne i huset hvor hun oppholder seg. For å finne ut hva som skjer videre bør du lese boken…

Denne boken er litt treg i starten, man må virkelig sette seg inn i boken for å forstå boken fullt ut og for å få en god opplevelse. Starten løsner ganske fort når ting begynner å skje. Med en gang ting begynner å skje er det vanskelig å legge fra seg boken. Jeg ville gitt denne boken terningkast 4 for den er ikke likt noe annet jeg har lest, den er veldig kreativ og original. Noen ganger kan det være litt forvirrende med alle karakterene og stedene i boken som gjør at det blir vanskelig å holde følge på hva som skjer. Både begynnelsen og slutten falt ikke helt i smak hos meg, men i midtparten derimot var det vanskelig å legge fra seg boken. Boken er lettlest for forfatteren har skrevet på et språk som er lett å forstå, uten noen vanskelige ord, og den er ikke på mer enn 194 sider. Jeg vil anbefale denne til både jenter og gutter i alderen 12-14 år.
Kort oppsummert:
Boken er som sagt en litt treg start, men litt lenger ut i historien må man sette seg inn i situasjonen hennes for virkelig å forstå boken fullt ut. Denne boken ligner ikke på noe annet jeg har lest, den er veldig kreativ og original. Den er lettlest for forfatteren har skrevet på et språk som er lett å forstå, og den er ikke på mer enn 194 sider. Jeg vil anbefale denne til både jenter og gutter i alderen 12-14 år.
-Andrine

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
ida

ida

Skrevet av 20. oktober 2015 av ida på Rothaugen skole

Det er spennende og skummelt på samme tid…

Fra første kapittel blir du dratt inn i boken og du får en følelse av at du er rett ved siden av hovedpersonen som er Soledad. Hun våkner opp på øyen Utsira der hun har vært med faren i noen dager. Hun våkner opp og finner ikke faren. Hun finner verken ham eller noen andre mennesker på hele øyen. Soledad klarer seg alene på øyen i nesten et helt år før hun bestemmer seg for å dra til fastlandet. Der finner hun flere folk som også har mistet flere av sine nærmeste venner og familie. Hun trives ikke så godt og rømmer, men hun blir forfulgt av samfunnet.

Det starter fengene med en gang. Hele boken er det. Historien om Soledad er i framtiden, men ikke spesielt langt fram i tiden. Dette er en slik historie som skal kunne skje i morgen eller om tre dager. Forfatteren, som er Tor Arve Røssland, har en veldig bra blanding av beskriver så bra at du ikke tenker på noe annet enn boken når du leser. Boken har en veldig bra blanding av beskrivelser og handling. Det er ikke slik at det bare er en spenningskurver, det er noe spennende som skjer nesten hver tredje side, så det er ikke en bok du leser og leser, men det aldri skjer noe spennende i. man blir overrasket en god del og den kan være litt mystisk like før det plutselig skjer noe spennende. Kort oppsummert er boken veldig vanskelig å legge fra seg.

Alt slutter uventet. Etter alt det spennende, hadde i hvert fall jeg forventet at det hadde en eller annen form for lykkelig avslutning. Istedenfor skjer noe jeg ikke hadde forventet.

Boken er alt på en gang. Troverdig, gripende og grøssende med tanken på at dette kan skje med meg. Tenk å være alene på en øy uten forbindelse med resten av verden og ikke vite hva som har skjedd. Hele historien er en oppvekker for verden. Ingen vet hva som skjer med alle oss i nærmeste fremtid og dette er en skremmende bok. Tenk hvis dette skjedde med oss? At nesten alle i Norge ble hypnotisert av verden og stupte i sjøen og druknet?

Hovedpersonen Soledad er en modig og omsorgsfull person, til tider. Hun er ikke spesielt omsorgsfull til personene som ikke gidder å høre på henne eller fanger henne og tvinger henne til å gjøre ting hun ikke vil.

Bøker som blir skrevet på en trend, slik som at det blir skrevet en vampyrbok rett etter at twilight er blitt skrevet, er ikke denne boken i nærheten av. Jeg har ikke lest en bok som handler om dette temaet før. Jeg tror ikke dette er en bok som er skrevet på en trend. Boken er heller ikke klisjefylt på noen måte. Tingene som skjer er det siste du forventer. På en måte får boken deg til å se på ting med nye øyne. Mange har tenkt på at det er naturkatastrofer som skjer fordi vi mennesker har ødelagt jorden. Jeg tror at dette er en katastrofe som ikke akkurat høres veldig realistisk ut, men det veldig skummelt a tenke på om dette hadde skjedd med oss. Med måten karakterer som Soledad og vennen hennes Asle reagerer på katastrofen er veldig naturlig og noe jeg også ville ha gjort, nemlig å først være livredd og stresset, men etter hvert rømme fra de forferdelige folkene de omgikk med. Haktor, sjefen over alt sammen, henretter folk, slår folk og hjernevasker folk på grunn av ingenting. Selv om katastrofen ikke virker spesielt realistisk ut, gjør det det likevel ved måten forfatteren skriver om boken.

Boken var rimelig lett å lese. Forfatteren har brukt et enkelt, men beskrivende språk som gjør boken lettlest, men spennende både for ungdommer og barn. Den er på 194 sider som ikke er spesielt mye. Forfatteren bruker ingen banning, men du forstår godt når personen er redd eller sur uten banning og det mener jeg er bra. Det er ikke spesielt fint å lese en god, spennende bok og midt i setningen står det masse banneord. Det ødelegger hele boken spør du meg. Det er en balansert blanding mellom replikker og beskrivelser, og en god del metaforer som gjør boken og språkbruket varierende For meg er boken utrolig, men jeg klarer ikke å sette ord på hva som gjør boken bra, det er bare en magisk oppskrift Tor Arve Røssland har funnet ut av.

Boken handler om noen av naturkatastrofene naturen plutselig lager som kan skje når som helst uten forvarsel på grunn av hva menneskeheten har gjort. Det er et budskap til alle i verden. Det må gjøres noe nå! Styrken ved boken er at den er realistisk samtidig som den er urealistisk og spennende. Jeg klarer ikke å finne svakheter i denne boken.

Mitt favorittsitat er dette:

“Jeg studerer dem nøye, de er åpenbart høyt nok oppe fra undersiden, og solen skinner på dem fra undersiden, og skaper det unike fargespillet som er helt enorme. De fyller himmelen. Bortsett fra en smal stripe langt borte, over fjellene, der solen er i ferd med å stå opp.”

Jeg liker dette sitatet veldig godt fordi det beskriver hvordan skyene så ut dagen før katastrofen skjedde. Det var på grunn av skyene at hele katastrofen skjedde fordi de var de som hypnotiserte alle menneskene. De mystiske skyene er grunnen til alt.

-Ida

Til toppen