Søkeord: Ayotzintli

Marit Kaldhol Samlaget 2013 7 anmeldelser

Om nettene sit Mikke ved pc-en. Mamma og Idar reiser på ferie til Chile. Kompisane er i gang med russefeiringa. Siri sender tekstmelding, men Mikke svarar ikkje. Han les om små skjelpadder som driv tilfeldig omkring i havet. Nokre klarer Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

marie

marie

Skrevet av 4. april 2013 av marie

Ayotzintli = Vesle skjelpadde

Boka handlar om Mikke, livet hans og kvardagen, tankar og kjensler. Mikke er ein heilt vanleg gut, med venar og kjærast. Han har mange tankar, og dei skriv han ned i dagboka.
Boka består av tre delar, den første er dagboka til Mikke, i den andre fortel mora hans om minna ho har med Mikke, og den tredje delen består av brev frå venar og kjente.
Når ein først begynner å lese boka virker Mikke som ein heilt vanleg atten til nitten år gammal gut, som vil studere biologi ved NTNU. Han er støttekontakt for Sverre. Samtidig skjøner du fort at Mikke har ein del å slite med, og i dei to andre delane, skjøner vi at dette har enda med sjølvmord.

Eg synest at dette var ei flott bok, men ho var også litt trist. Boka var ikkje så veldig spennande, for det skjedde ikkje noko uventa eller nytt heile tida. Det er først i dei to siste delane at ein skjøner at Mikke har tatt sitt eige liv. Eg synest at boka var veldig bra, fordi ho viser på ein god måte at ei bok ikkje treng å handle om ein masse overnaturlege ting eller kriminelle handlingar for å vere god. Forfattaren har skildra Mikke sitt liv på ein god måte, og boka fortel at sjølv om alt ser fint ut på utsida, er det ikkje alltid slik.

Terningkast: 5+

Eg gir boka terningkast 5+, fordi det er ei flott bok, men eg trur ikkje at ho passar for alle ungdomar. Ein må kunne tolke det som står i dagboka hans for at boka skal vere interessant, trur eg. Boka passar for ungdomar i alderen 14-16 år, men det vil sjølvsagt variere etter kva ein liker å lese.

Av Mari Kollen


marie

marie

Skrevet av 4. april 2013 av marie

Søkeord: ayotzintli

Boken søkeord: ayotzintli er delt i tre deler. I den første delen får vi lese dagboken til Mikke, i den andre delen forteller moren om minnene hennes med Mikke, og i den tredje delen får vil lese brev fra venner og familie.
Boken handler om Mikkes liv, tanker, opplevelser og følelser. Ved første inntrykk kan Mikke virke som en helt vanlig ungdom med et helt vanlig liv, men om en leser mellom linjene ser en fort at ikke alt er som det virker som. I andre del skjønner man at dette ender i selvmord.
Jeg synes boken søkeord: ayotzintli var bra, men trist. Forfatteren har skrevet på en god måte, som får deg til å tenke når du leser den. Det er ikke en spennende bok, fordi det skjer ikke noe spesielt. Og det er ikke før i andre del at boken virkelig blir bra. Etter at jeg hadde lest ferdig boken ble jeg sittende igjen med boken i hånden, jeg ble sittende igjen å tenke. Dette er en bok man sent glemmer.
Jeg tror boken passer for de fleste ungdommer. Det er ikke sikkert alle vil like den, fordi den ikke er så spennende. I og med at alt ikke står direkte, må man også tenke en del for å skjønne den.
Jeg gikk boken terningkast 5, fordi det er en bra bok som du sent vil glemme.

Av Amanda


marie

marie

Skrevet av 4. april 2013 av marie

Søkeord: ayotzintli

Om nettene sit Mikke ved pc-en. Mamma og Idar reiser på ferie til Chile. Kompisane er i gang med russefeiringa. Siri sender tekstmelding, men Mikke svarar ikkje. Han les om små skjeldpadder som driv tilfeldig omkring i havet. Nokre klarer seg andre ikkje.

Dette er en bok som er delt inn i tre deler. I den første delen får vi lese dagboken til Mikke, i den andre forteller moren til Mikke om minnene hennes med han og i den siste delen får vi lese brev til Mikke fra venner og familie.

Jeg synes denne boken begynner ganske kjedelig, og det er ikke så lett å kjønne noe av boken før du er halveis, men når du har lest litt innover i boken blir den litt bedere. Selve boken begynner ikke før del 2, og det er først da du kjønner poenget med boken.

Dette er ikke den beste boken jeg har lest, men det er sikkert mange som liker den også. men jeg gir den terningkast 3.

Av Malin Nereng


marie

marie

Skrevet av 4. april 2013 av marie

Søkeord ayotzinly

Om nettene sit Mikke ved pc-en. Mamma og Idar reiser på ferie til Chile. Kompisane er i gang med russefeiringa. Siri sender tekstmelding, men Mikke svarar ikkje. Han les om små skjelpadder som driv tilfeldig omkring i havet. Nokre klarer seg, andre ikkje.
(tatt fra uprisen.no)

Boka er lettlest, men det kan være litt vanskelig å forstå hvem som «snakker» eller «skriver» noen ganger.
Trist, spesiell og rar er tre ord som jeg synes beskriver boka ganske bra.
Jeg synes boka var ganske kjedelig siden det ikke skjedde noe, det handlet om det samme hele tiden…
Jeg anbefaler egentlig ikke boka til noen, men hvis jeg skulle anbefalt den til noen hadde det hvert ungdom som har opplevd en del sorg, de vil kanskje kjenne seg igjen i personene.
jeg gir boka en 3- .

Av A.A


marie

marie

Skrevet av 4. april 2013 av marie

Skjørhet

06.05 kl 03.10
umuleg å sove, umuleg å vere vaken
tida i kroppen stemmer ikkje med tida der ute gjekk ikkje på skulen i dag heller ingen ringer, ingen legg merke til at eg ikkje er der

Denne mystiske teksten står bak på boken, uten særlig mer forklaring. Knappe dagboknotater presenterer oss for en gutt som sitter oppe på kveldene og leser om skilpadder som flyter tilfeldig omkring rundt i havet. Den handler om gutten og hans problemer med å knytte seg helt til andre, om at han ikke klarer å elske jenta si like mye som han føler han bør. Bokens start inneholder hverdagsproblemer og grublerier fra en tenårings synspunkt, før plutselig noe snur alt.

Jeg likte virkelig måten boken var bygget opp på. Korte dagboknotater gjør, sammen med vakre språkbilder, at sidene snur seg av seg selv. Boken kan se lett ut på grunn av mengden av innhold på hver side, men det er den definitivt ikke! Det ligger mye under linjene her, uten at man helt klarer å gripe fatt i hva som egentlig skjer med hovedpersonen. Det var vanskelig å venne seg til skrivemåten i starten, med setninger uten store forbokstaver og manglende punktum. Etter hvert bare understreker dette bare stillheten i teksten, ved at ingen tydelige skiller deler opp teksten, den bare flyter i vei.
Måten jeg-personen endres på, er både forvirrende og virkningsfullt. Det er litt forvirrende fordi du ikke er innstilt på at det skal bytte midt inni boken, men det er veldig virkningsfullt fordi du virkelig føler endringen som skjer. Etter å ha lest denne boken, føler jeg egentlig bare at jeg bør lese den en gang til, for å få med de viktige ørsmå detaljene. Alle nyansene som ofte forsvinner når du ikke tar deg god nok tid til å lese en slik bok. Jeg følte kanskje at det var litt vanskelig å skjønne hva boken egentlig gikk ut på i starten, og er fortsatt egentlig ikke egentlig helt sikker på om jeg har skjønt det. Men er det viktig? Det viktigste er vel stemningen du sitter igjen med og følelsene du har inni deg etter å ha lest en bok? Stemning og følelser inni meg var det i hvert fall nok av her.

Boken passer for ungdom mellom femten og atten. Jeg tror ikke at så mye yngre mennesker bør lese denne boken, den krever nemlig både tålmodighet og erfaring å sette seg inn i.

Terningkast fem.

Av Trine

Vis flere anmeldelser

Til toppen