Smadra

Smadra

Jeg har lest boken Smadra av Brynjulf Jung Tjønn. Boken er skrevet på nynorsk og det er en ungdomsroman som handler om et seriøst tema.

I boken møter vi hovedpersonen Oda. Hun opplever noe i boken som ingen burde oppleve. Det er noe hun ikke kan si til faren sin, til læreren eller til bestevennen sin Milad. Moren er ikke like mye på jobb og faren er ofte og lenge borte. Milad har en fortid som også blir skrevet litt om.

Som sagt er denne boken skrevet på nynorsk, dermed vil det kunne være lurt å være litt kjent med nynorsk før du leser boken. Det er korte setninger og noen ord man kanskje må tenke litt over.

Boken starter rett inn i handlingen og gjør at det blir spennende å lese helt fra start. Den er spennende og oppslukende, den kan også være litt vond å lese. Boken har mange gode beskrivelser av hendelsene som skjer i boken, det er da ikke så vanskelig å forestille seg hvordan Oda har det og hva som foregår.
Jeg mener at boken er viktig for andre unge å lese på grunn av handlingen. Mange barn opplever nok lignende og i boken er du mottakeren av hendelsene.

For meg er budskapet i boken at man skal tørre å si ifra, uansett hva det er. Holder man det inne kan det gjøre vondt og du kan føle deg veldig alene. Sier du ikke ifra kan du ikke få den hjelpen du kanskje trenger.

Jeg gir boken terningkast 6 og anbefaler den for alle, unge og voksene.

Smadra
Denne boken handler om en jente som heter Oda. Hun blir slått og misbrukt av moren flere ganger i måneden. I boken forklarer hun hvordan hun fant på unnskyldninger til folk og hvor vanskelig det er å holde det for seg selv.
Jeg synes at boken kan være litt forvirrende for den bytter veldig ofte på når enkelte ting har skjedd så det kan være vanskelig å vite hvor gammel hun var da fors kjelligeting hendte . Boken kan også være ganske lærerik om hvordan enkelte barn har det og hva de kan oppleve.
Jeg anbefaler denne boken for folk som kanskje vil prøve å forstå litt mer hvordan det er å bli misbrukt og hvor vanskelig det kan være å ikke si det til noen.
Jeg gir boken et terningkast 3.

Maria

SMADRA
Boka Smadra er helt fantastisk bra skreve!

«Faren til Oda trillar sykkelen hennar inn i garasjen. Oda skal ikkje bruke han meir. Ho har så dårleg balanse». Det er historia Oda fortel til dei som spør. Men sanninga er ei anna. Noko Oda ikkje kan fortelje. Ikkje til far. Ikkje til læraren. Ikkje til bestevennen, Milad.

Boka starta veldig bra, spennande og den var veldig oppslukande. Den starta rett inn i forteljinga og det vart veldig spennande. Spenningskurven var da mor til Oda slo ho, følte eg. Boka slutta uventa.

Eg klarte ikkje og legge frå meg boka fordi den var så bra og spennande! Eg låg oppe til langt på natt og las boka. Eg såg for meg eit bilde i hovudet kvar gong eg las. Eg levde meg inn i boka igjennom heile historia.

Eg har aldri høyrt om ei liknande bok og eg vil ha ein SMADRA 2.Boka handlar om noko veldig viktig, som eg trur veldig mange andre unge opplever og den får andre til å sjå på sånne hendingar med andre auge.

Språket i boka var veldig bra, dei bruka ikkje noko slengord og alt var på nynorsk. Det var ikkje banning og dialektord. I boka var det heller ingen blider.

Eg trur at forfattaren har skreve SMADRA fordi han kanskje har vorte involvert i det same som barn.

Boka har eigentleg ikkje noko svak heit.
Eg vil oppførde alle til og lese denne boka! Den har eit viktig bodskap.
Terningkast:6
Viktig bodskap.
Bra forklaringar i boka.
Den kan hjelpe andre til og seie frå til vaksne om dei ikkje har det bra.
Enkel å lese.
Den har ikkje noko skrivefeil.
Boka gjentar ikkje det same om igjen.

Oda har det ikkje godt og trygt heime. Ho kjem ofte på skulen med sår i fjeset. Mange trur det er fordi ho har dårleg balanse og dett på sykkelen, men ingen veit det som eigentleg skjer. Faren er borte mykje av tiden på grunn av jobben, så han ser ikkje det som skjer heime. Eg likte boka fordi det kan vere realistiske handlingar. Det er eit viktig tema å lære meir om. Det er ei lettlest bok og ikkje vanskeleg å lese. Det eg ikkje likte med boka var at det var så mykje fram å tilbake, det hoppa ofte i tid og det var ikkje så samanhengande. Eg rakk ikkje å kome inn i handlinga før kapittelet var slutt. Slutten var litt dårleg, eg kunne tenkt meg å veta kva som skjedde etter at Oda prata med Hanne. Eg gjev terningkast 4.
Det er ei fin bok for ungdom, og eit viktig tema å ta opp.

Fanget mellom såre setninger og vonde ord

Oda har ikke dårlig balanse, tvert imot, men sykkelen får hun ikke bruke mer. Hun ser på faren trille den inn i garasjen. Oda og moren vet at det ikke er noen grunn til dette, men hemmeligheten ligger kun hos dem og Oda kan ikke fortelle den til noen.

”Ho slår. Ført ein gong. Så ein gong til. Eg dreg handbaken over munnen. Eg klarer ikkje å skilje kva som er tårer, og kva som er blod. Ho plar slutte no.”
Med vonde ord har Brynjulf Jung Tjønns skapt såre setninger å lese. En følelse av maktesløs- og tomhet siger innover deg når du leser ”Smadra”.

Fortellermåter og litterære virkemidler
Brynjulf Jung Tjønn tar i bruk flere fortellermåter, både tanke- og handlingsreferat, scener med replikker og dialoger og skildringer, men det er gjennom skildringene forfatteren særmerker seg mest: ”Eg kjende smerta i leppene, smaken av blod frå nasen. Men at ho slo, hugsar eg ikkje. Det var som om smerta kom av seg sjølv. Reiv opp underleppa mi, dunka hardt i nasen. Det gjekk så fort.” Skildringene er realistiske og skrevet svært direkte.

”Eg saknar mor. Slik ho var før. Alle gongene ho heldt meg i handa. Alle gongene eg fekk sitte på fanget hennar. Dei gongene ho kom bort til meg og fletta det raude håret mitt. Strauk meg over ryggen. Sa at eg var jenta hennar.” Dette er et eksempel på et tilbakeblikk en finner. Forfatteren har valgt å bruke dette virkemidlet aktivt gjennom hele boken.

Rørende og sårt
”Smadra” har et språk som flyter fint, selv om setningene ofte er korte og direkte. Forfatteren har også valgt å ofte ha lange pauser mellom avsnitt. Med pauser mener jeg at det flere steder er kun en halv side tekst før handlingen fortsetter på neste side. ”Luften” på sidene kan være et virkemiddel for å senke tempoet i handlingen. Leseren får på en måte en tenkepause før neste avsnitt begynner. Dette tenker jeg er veldig viktig og fint gjort av forfatteren, for det en leser er nokså tøft å fordøye.

Det er trist hvordan menneskene rundt Oda ikke ser hva det er hun blir utsatt for hjemme. Selv faren hennes, som ofte er ute og reiser, er blind for det datteren blir utsatt for. Som leser blir man sittende med en følelse av maktesløshet nettopp fordi en vet en ikke kan gjøre noe.
Moren til Oda kan ikke unnskyldes for det hun utsetter datteren for, men en forstår at også hun bærer på en sorg ved at hun ikke kan holde på med jobben hun elsker. Det er fint at vi som lesere får vite om noen faktorer som har vært med på å få moren til å forandre seg til å utføre disse vonde og stygge handlingene mot Oda.

Bokens svært viktige tema er med på å sette spor i leseren. Den rører ved noe sårt og allment i oss ved at vi alle forstår hvor feil det er at en mor gjør så mye vondt mot sin egen datter. Vi kan alle kjenne igjen følelsen av å være utrygg, og denne følelsen skal ikke et barn måtte kjenne på av å se sin egen mor.
En føler seg fanget mellom såre setninger, skapt av vonde ord når en leser ”Smadra”, men jeg kunne ikke vært foruten å ha lest dette rørende verket av Brynjulf Jung Tjønn.

Terningkast: 6