Slipp Hold

Heidi Sævareid mangschou 2015 22 anmeldelser

Mari og Torger har vært sammen lenge. Hun vet ennå ikke helt hvor hun har ham. Han er litt for opptatt av å vite hvor han har henne. Hvordan kan Mari komme tilbake til den hun var før? Hvor langt kan hun gå for å Vis hele forlagsteksten

Les utdrag på txt.no

Hvordan skrive en anmeldelse

Elin Waardal

Elin Waardal

Skrevet av 16. oktober 2015 av Elin Waardal på Slåtthaug Ungdomsskole

Marionettene til en dukkebok

Mari er en typisk tenåringsjente som bor på kollektiv i Oslo. Lenge har Mari vært i et forhold med kjæresten, Torger. Det er først når han reiser bort at hun virkelig begynner å lure på hvor hun har ham. Selv har hun alltid måttet holde seg selv tilbake når det kommer til kjæresten. Han har aldri hatt særlig stor respekt for interessene hennes. Ofte har det endt opp med at han rakker ned på henne.

Når hun møter August, en venn av den nye hybelkameraten hennes blir hun overrasket over hvor enkelt det er å snakke med ham. Samtidig er hun usikker på hvordan hun skal oppføre seg rundt August. Etter hvert så tiden flyr, finner hun ut at hun kan være seg selv rundt ham. Det er spesielt hobbyen hans, kalt Suspension, som har vekket oppmerksomheten hennes. Mens forholdet hennes til August utvikles får hun vite mer og mer om Suspension, eller såkalt ‘‘henging’’.

I 2014 vant Heidi Sævareid debutantprisen for kulturdepartementets barne-og ungdomslitteratur med sin første bok, Spranget. I år har hun kommet ut med en ny ungdomsroman med navnet ‘‘Slipp Hold’’. Spørsmålet er, hvordan vil ‘‘Slipp Hold’’ bli mottatt av ungdommen. Her skal du få høre min mening om boken.

Først og fremst ønsker jeg å si noe om hovedpersonen, som i dette tilfellet er Mari. Noe av det som jeg synes var veldig positivt med Mari var at hun ikke alltid visste hva hun skulle gjøre, eller hvordan hun skulle handle i visse situasjoner. Jeg likte også veldig godt at jeg kunne kjenne meg igjen i måten Mari tenker på.

I ‘‘Slipp Hold’’ har Sævareid tatt i bruk to forskjellige virkemidler som skal hjelpe leseren med å bli kjent med hovedpersonen. Et av disse midlene er å la leseren gå inn i tankene til Mari, hvor vi ser alt fra hennes perspektiv. Vi får b.la vite at hun er en usikker tenåringsjente som, akkurat som en ekte person, har sine svakheter, styrker og redsler. Ved å gi Mari positive og negative egenskaper har ikke Sævareid bare skapt en hovedperson som andre kan relatere til, men også en karakter som er realistisk. To tomler opp til forfatteren!

Personlig liker jeg å tro at ‘‘realistisk’’ og ‘‘interessant’’ er to forskjellige egenskaper som er viktig for at leseren skal knytte et tett bånd med hovedpersonen, og dermed ville vite hva som kommer til å skje videre. Den interessante delen er viktig for at leserens nysgjerrighet for karakterens handlinger skal holdes i live. Mens den realistiske biten er med på å la leseren forstå hvorfor karakteren velger å gjøre som han/hun gjør. Siden karakterene er selve grunnlaget for at handlingen i en bok skal bevege seg, kan man si at dette båndet kan være viktig for å få leseren til å ville lese mer.

Jeg må nok si at ‘‘interessant’’ ikke er et ord jeg ville brukt for å beskrive Mari. Etter min mening ville ‘‘alminnelig’’ vært et mer passende ord. Mens alminnelig kan bli tolket som realistisk, altså noe positivt, ble det å lese side opp og side ned om hva Mari gjorde i hverdagen, nokså slitsomt for meg. Jeg kan garantere at det er det de første hundre sidene består av.

Noe jeg syntes var veldig interessant med Mari, var forholdet hennes til Torger. Det minnet meg litt om forholdet mellom Torvald og Nora i Henrik Ibsens drama stykke, ‘‘Et dukkehjem’’. Akkurat som med Nora og Torvald i ‘‘Et dukkehjem’’, virker det som om det er gutten som er litt sjef over jenten. Selv om Mari ikke sier Torger imot når han rakker ned på henne, har hun fortsatt sine egne meninger, og er i full stand til å handle på egen hånd. Det ble litt som om Sævareid har skrevet en moderne versjon om Torvald og Nora.

Noe annet jeg gjerne har lyst til å nevne er de andre karakterene i denne boken. Så hvem er nå de? Vi har Torger, Maris kjæreste. Oliver, Evelyn og Mina, som er hybelkameratene hennes. Bestevennen og kjæresten, hva nå enn de het. Også var det Ulf og Guro, i tillegg til Sol, og kompisen hennes. Dette er bare en håndfull av de karakteren jeg så vidt husker hvem er. For meg ble dette veldig mange karakterer å holde styr på. Det betyr absolutt ikke at mange karakterer er det samme som en dårlig roman. Problemet mitt ble at minst halvparten av disse karakterene bare ble nevnt to til fem ganger i løpet av boken.

Et eksempel kan være Mina og Evelyn. Det meste vi fikk vite om dem var at de skulle reise bort i julen. I forhold til hovedpersonen, virket det som om Mari og Evelyn var to av mange karakterer som var lite tenkt ut. De hadde ingenting med handlingen å gjøre. For meg var det litt som om de var marionetter eller dukker som ble plassert inn i boken bare fordi at fordi. Ikke et særlig godt argument, er det? Alt i alt synes jeg at mange av disse karakterene var unødvendig, og at boken hadde funket like bra som en helhet uten dem.

På den andre siden er bipersonene det andre virkemidlet som Sævareid har brukt for at vi skal bli kjent med Mari. Dette er positivt. I stedet for å dumpe informasjonshauger midt inne i et avsnitt, har hun klart å skjære ut Maris personlighet gjennom måten hun oppfører seg på rundt de andre karakterene. Et eksempel kan være August. Mari er først usikker på hvordan hun skal oppføre seg rundt August. Dette viser at forholdet hennes med Torger, altså at hun alltid er nødt til å tenke seg om før hun gjør eller sier noe, har påvirket henne.

Det neste jeg ønsker å ta for meg er hvordan jeg oppfattet boken som en helhet. Jeg må nok si at jeg ble litt skuffet over at jeg fikk tid til å analysere det jeg leste mens jeg faktisk leste boken. Jeg fikk ikke helt følelsen av at jeg ble slukt inn i handlingen. Det var spesielt de første sidene om at Mari skulle på skolen, på kino med venner eller være med Torger. Med andre ord, er dette hverdagslige ting som ble slitsomt å lese om uten noe særlig handling i boken.

Å lese ‘‘Slipp Hold’’ vil jeg si er det samme som å gå på et fortau. Det er ikke noe særlig spennende med det, og underlaget du går på er for det meste helt flatt. På samme måtte er det ingen spenningskurve i denne boken. I erstatning for et høydepunkt der alt skjærer seg, har Sævareid flettet inn et ukjent tema, kjent som Suspension, inn i en tankevekkende ungdomsroman. Det er helt tydelig at hun har gjort grundige undersøkelser om dette temaet. Det er positivt og klokt gjort.

For meg ble dette en tung bok å lese. Det var mer som om at jeg ønsket å bla om fordi jeg ville bli ferdig med boken, i stedet for å vite hva som skjedde videre. Jeg tenker at for folk som liker Dystopia, Fantasi, spenning og Sc-Fi kan dette bli en ganske tam bok i forhold til det som er innenfor interessene deres. Samtidig kan det bli et godt valg om dere ønsker å utvide de litterære kunnskapene deres, eller bare ønsker et avbrekk fra magien, spenningen og det unaturlige. Jeg tror at ‘‘Slipp Hold’’ vil passe best til jenter i 15-17-årsalderen. Gjerne til noen som liker kjærlighet og følelser som hovedtema.
Slipp hold får terningkast tre av meg.


Agnes

Agnes

Skrevet av 16. oktober 2015 av Agnes på Furnes ungdomsskole

Har ikke tenkt å skrive så mye om handlingen i denne boka, ettersom alle andre her har skrevet om det.
Jeg må si jeg virket skeptisk til boka i starten, for flere jeg kjenner som hadde lest den syntes ikke den var noe bra. Men jeg må si jeg ble positivt overrasket. Når jeg først kom inn i boka, klarte jeg ikke legge den fra meg og det endte opp med at jeg leste ut hele nesten hele boka på en kveld.
Jeg liker at boka omhandler et ganske spesielt tema, suspension. Du får øynene mer opp for hva dette egentlig er, og det skildres på en måte som ikke gjør det avskrekkende eller skremmende. Jeg tror enkelte, kanskje litt overfølsomme personer kan synes boka er litt grotesk, men personlig synes jeg ikke det.
Jeg ville anbefale boka for modne ungdommer i alderen 14+, for det er en del skildringer av sexscener og piercing, noe som kanskje ikke egner seg like godt for yngre ungdommer.
Jeg følte jeg kunne relatere meg til Mari, hovedpersonen og hennes syn på livet og framtida, Hun har ikke alt planlagt, og er usikker på ting. Dette finner jeg mye igjen av i meg selv, noe som kanskje gjorde inntrykket mitt av boka litt bedre.
Alt i alt en bra bok med en god mix av kjærlighet, suspension og det å bli holdt igjen, og ikke helt tørre å gi slipp og kaste seg ut i noe nytt.

terningkast: 5


Kristine

Kristine

Skrevet av 15. oktober 2015 av Kristine på Dokka ungdomsskole

Klarer ikke å slippe hold!
Slipp hold er en ungdomsroman litt utenom det vanlige, boka handler om Mari og hennes kjærlighetsdrama. Vi blir godt kjent med de fleste karakterene i boka, Torger, Oliver, August og Sol. I denne boka følger vi Mari gjennom hennes dilemma mellom kjæresten Torger og August, vennen til den nye gutten i kollektivet. Forfatteren Heidi Sævareid har gjort en flott jobb med å beskrive både personer og omgivelser. Boka er veldig smart skrevet, du klarer ikke å legge den fra deg. Det skjer stadig nye vendinger i historien som får deg til å bli helt med. Boka slutter ganske åpen og inspirerende.
‘’Jeg er redd. Men smerten omfavner meg, og jeg er trygg i den.’’ Er noen av mine favoritt setninger, de har et veldig viktig budskap om at ting er skummelt og vanskelig men du må bare akseptere det fordi det kommer aldri til å forsvinne helt. Boka var veldig troverdig og gripende fordi forfatteren har klart å beskrive miljøer og holdninger vi ungdommer møter og har.
Boka var veldig original, jeg har aldri hørt om eller lest noen bøker som handler om det samme miljøet. Selvfølgelig er det litt klisje med hvordan kjærlighetshistorien utvikler seg, men det gir en litt mykere og fin side til historien. Alt var veldig troverdig og lett å lese. Boka er veldig lettlest og har bra språk.
Det var snakk om at boka skulle bli sensurert eller ikke tas med i det hele tatt og det synes jeg bare er tull! Det er ikke noe spesielt med banning og, ja det er snakket om sex i boka men det er skrevet på en veldig grei måte. Det er også beskrevet litt om hva som skjer under piercingen men det er også skrevet på en måte som ikke får deg til å grøsse.
Alt i alt synes jeg det er en bra bok som handler om at du skal vise originalitet og ikke la deg påvirke av andre. Jeg synes det er fint at forfatteren har valgt og skrive om et utradisjonelt miljø men fortsatt ha med det budskapet at det er greit å være annerledes.
Andre burde virkelig lese denne boka, terningkast: 6!
Slipp hold er virkelig en bok som burde nomineres til Uprisen 2016!


Isabel hannevig

Isabel hannevig

Skrevet av 5. oktober 2015 av Isabel hannevig på Hvittingfoss skole

Inspirerende roman

"Slipp hold" er en bok som handler om dagliglivet til en litt opprørsk tenåring.
Mari er sammen med Torger, ett kontrollerende og ganske nøytralt menneske.
Torgeir respekterer ikke hobbyene Mari driver med, og blir ofte oppgitt for hver gang Mari forsøker noe nytt. De er to veldig forskjellige mennesker, og i forholdet har Torgeir makten.
Men likevel er Mari lykkelig med Torgeir, og velger å overse det.
Mari bor i ett ganske tett kollektiv med Mia, Evelyn og Oliver.
Oliver har en haug med tatoveringer, og er ganske annerledes fra hvordan Mari observerer andre mennesker. En dag går hun nede ved elven og får øye på Oliver og to andre venner av han, Sol og August. De går på line, noe Mari er skeptisk for. Hun har en trygghet i å føle bakken stå fast under henne. Men når hun blir kjent med August, får hun utfordringer og muligheter for å prøve nye høyder. Etterhvert som tiden flyr får hun mer øye for August. Hun merker at han respekterer det hun driver med, forstår hun , og ikke minst lar hun være seg selv. Hun slipper å holde tilbake når hun er med han. På facebook siden til August får hun øye på noe rart, en hobby utenom det vanlige. Hun begynner å engasjere seg, og får til slutt lyst til å prøve selv. Men Går det an å overgi seg til noen, uten å miste hele seg?

Jeg for min mening, syntes dette er en veldig spennende bok.
Og i og med at det egentlig ikke skjer så mye, må jeg si at den er fortsatt interresant.
Ordene glir lett igjennom boken, forfatteren har brukt passelige mengder med adjektiv, og beskrivende ord. Denne boka har en overraskende vri, men det er fortsatt en myk overgang. Jeg pleier egentlig ikke å interessere meg for bøker som dette, men denne var utrolig bra. Jeg måtte tenke meg om for å prøve å forstå sjangeren, men nå ser jeg tydelig at det er en inspirerende roman.
Jeg ville anbefalt boken for de som er interesserte i nye temaer, og noe annerledes!
Boken er original, og såvidt som jeg vet ikke kopiert fra noe.
Jeg kjenner ikke igjen temaet, og har aldri lest om det før, som i dette tilfellet er positivt.
De fleste forstår hva den handler om, og forfatteren har vært tydelig med hovedpunktet i boka.
Men jeg savner virkelig ett spenningstopp. Forfatteren har skrevet boka enkel å tolke, som både er positivt og negativt. Det positive med det er at de fleste ikke har vanskeligheter med å lese boken, og forstå den rett. Men Det negative med det er at det bremser ned spenningsstoppet forfatteren har prøvd på. Du vet hva hovedpersonen tenker og vil gjøre, så det kommer aldri som ett sjokk hva hun finner på.
Jeg ville anbefalt denne boka til ungdom 14-17 år.
På vegne av forfatterens talent til å lage en inspirerende og samtidig, spennende bok, gir jeg boka terningkast: 5


Helene N. Hansen

Helene N. Hansen

Skrevet av 24. september 2015 av Helene N. Hansen på Furnes ungdomsskole

SLIPP HOLD
Av Heidi Sævareid
En god blanding av drama, tanker og henging i kroker.
Mari er ei jente på 18 år i et usikkert forhold med en fyr som heter Torgeir. Da hun er sammen med han føler hun at hun må holde tilbake for at han ikke skal synes hun er rar, eller dum. Torgeir har hele livet planlagt foran seg, og ser ned på nesten alle som ikke er helt som han. Dette gjelder blant annet Oliver som bor i samme kollektiv som Mari. Han er en gutt som stikker seg ut fra andre. Han går i svarte klær, har piercinger og tatoveringer, og driver med noe som heter suspension, eller «henging». Suspension går ut på å pierce ulike deler av kroppen med metallkroker, for så å bli løftet fra bakken etter krokene. Mye av «trikset» med å klare dette er å gå i ett med smerten, kjenne at du ikke kan gjøre noe med den og stole på at huden din holder deg oppe. Samlinger hvor folk gjør dette drar da Oliver på en søndag i månen sammen med vennene sine.
En dag blir Mari introdusert for disse vennene da de går på slakk line i nærheten av kollektivet hennes. Der i blant August. Etter å ha prøvd litt på lina må de plutselig dra et sted de ikke sier mye om. Senere får Mari vite hva de skulle den dagen, og etter at hu bestemmer seg for å være med dit, forandrer alt seg.

Jeg vil nok si at jeg likte denne boka ganske godt. Det jeg kjente mye på var at Mari var ei jeg kunne kjenne meg igjen i. Hun hadde ikke alt systematisk planlagt hvordan livet hennes skulle være fremover, hun var åpen for andre oppfatninger og nysgjerrig på ting hun rett og slett ikke visste hva var. Jeg likte også boka godt på grunn av at innholdet var troverdig. Dette kunne ha skjedd med nesten en hvilken som helst jente som sitter fast i et usikkert forhold, men så finner hun en annen det klaffer 100% med. Det eneste jeg kan utsette er at mot midten ble jeg ikke like grepet av boka som ellers. Kan hende dette hadde noe med at det hadde vær mye om suspension og dette kjedet meg litt. Ellers har jeg ikke lest mye av Heidi Sævareid før, dette kommer jeg sannsynligvis til å begynne med nå. Åssen forholdet mellom Mari og Torgeir var beskrevet gjorde at jeg fikk en trang til å lese videre om hvordan dette går. Og senere finne ut på hvilken måte Mari går fra forholdet med Torgeir til en affære med August.
Alt i alt var boka god å lese og jeg vil anbefale den til ungdommer 13+. Fra meg får den terningkast 5 fordi jeg likte den godt, men ble til tider litt for mye om «henging» for min smak.

Vis flere anmeldelser

Til toppen