Slipp Hold

Marionettene til en dukkebok

Mari er en typisk tenåringsjente som bor på kollektiv i Oslo. Lenge har Mari vært i et forhold med kjæresten, Torger. Det er først når han reiser bort at hun virkelig begynner å lure på hvor hun har ham. Selv har hun alltid måttet holde seg selv tilbake når det kommer til kjæresten. Han har aldri hatt særlig stor respekt for interessene hennes. Ofte har det endt opp med at han rakker ned på henne.

Når hun møter August, en venn av den nye hybelkameraten hennes blir hun overrasket over hvor enkelt det er å snakke med ham. Samtidig er hun usikker på hvordan hun skal oppføre seg rundt August. Etter hvert så tiden flyr, finner hun ut at hun kan være seg selv rundt ham. Det er spesielt hobbyen hans, kalt Suspension, som har vekket oppmerksomheten hennes. Mens forholdet hennes til August utvikles får hun vite mer og mer om Suspension, eller såkalt ‘‘henging’’.

I 2014 vant Heidi Sævareid debutantprisen for kulturdepartementets barne-og ungdomslitteratur med sin første bok, Spranget. I år har hun kommet ut med en ny ungdomsroman med navnet ‘‘Slipp Hold’’. Spørsmålet er, hvordan vil ‘‘Slipp Hold’’ bli mottatt av ungdommen. Her skal du få høre min mening om boken.

Først og fremst ønsker jeg å si noe om hovedpersonen, som i dette tilfellet er Mari. Noe av det som jeg synes var veldig positivt med Mari var at hun ikke alltid visste hva hun skulle gjøre, eller hvordan hun skulle handle i visse situasjoner. Jeg likte også veldig godt at jeg kunne kjenne meg igjen i måten Mari tenker på.

I ‘‘Slipp Hold’’ har Sævareid tatt i bruk to forskjellige virkemidler som skal hjelpe leseren med å bli kjent med hovedpersonen. Et av disse midlene er å la leseren gå inn i tankene til Mari, hvor vi ser alt fra hennes perspektiv. Vi får b.la vite at hun er en usikker tenåringsjente som, akkurat som en ekte person, har sine svakheter, styrker og redsler. Ved å gi Mari positive og negative egenskaper har ikke Sævareid bare skapt en hovedperson som andre kan relatere til, men også en karakter som er realistisk. To tomler opp til forfatteren!

Personlig liker jeg å tro at ‘‘realistisk’’ og ‘‘interessant’’ er to forskjellige egenskaper som er viktig for at leseren skal knytte et tett bånd med hovedpersonen, og dermed ville vite hva som kommer til å skje videre. Den interessante delen er viktig for at leserens nysgjerrighet for karakterens handlinger skal holdes i live. Mens den realistiske biten er med på å la leseren forstå hvorfor karakteren velger å gjøre som han/hun gjør. Siden karakterene er selve grunnlaget for at handlingen i en bok skal bevege seg, kan man si at dette båndet kan være viktig for å få leseren til å ville lese mer.

Jeg må nok si at ‘‘interessant’’ ikke er et ord jeg ville brukt for å beskrive Mari. Etter min mening ville ‘‘alminnelig’’ vært et mer passende ord. Mens alminnelig kan bli tolket som realistisk, altså noe positivt, ble det å lese side opp og side ned om hva Mari gjorde i hverdagen, nokså slitsomt for meg. Jeg kan garantere at det er det de første hundre sidene består av.

Noe jeg syntes var veldig interessant med Mari, var forholdet hennes til Torger. Det minnet meg litt om forholdet mellom Torvald og Nora i Henrik Ibsens drama stykke, ‘‘Et dukkehjem’’. Akkurat som med Nora og Torvald i ‘‘Et dukkehjem’’, virker det som om det er gutten som er litt sjef over jenten. Selv om Mari ikke sier Torger imot når han rakker ned på henne, har hun fortsatt sine egne meninger, og er i full stand til å handle på egen hånd. Det ble litt som om Sævareid har skrevet en moderne versjon om Torvald og Nora.

Noe annet jeg gjerne har lyst til å nevne er de andre karakterene i denne boken. Så hvem er nå de? Vi har Torger, Maris kjæreste. Oliver, Evelyn og Mina, som er hybelkameratene hennes. Bestevennen og kjæresten, hva nå enn de het. Også var det Ulf og Guro, i tillegg til Sol, og kompisen hennes. Dette er bare en håndfull av de karakteren jeg så vidt husker hvem er. For meg ble dette veldig mange karakterer å holde styr på. Det betyr absolutt ikke at mange karakterer er det samme som en dårlig roman. Problemet mitt ble at minst halvparten av disse karakterene bare ble nevnt to til fem ganger i løpet av boken.

Et eksempel kan være Mina og Evelyn. Det meste vi fikk vite om dem var at de skulle reise bort i julen. I forhold til hovedpersonen, virket det som om Mari og Evelyn var to av mange karakterer som var lite tenkt ut. De hadde ingenting med handlingen å gjøre. For meg var det litt som om de var marionetter eller dukker som ble plassert inn i boken bare fordi at fordi. Ikke et særlig godt argument, er det? Alt i alt synes jeg at mange av disse karakterene var unødvendig, og at boken hadde funket like bra som en helhet uten dem.

På den andre siden er bipersonene det andre virkemidlet som Sævareid har brukt for at vi skal bli kjent med Mari. Dette er positivt. I stedet for å dumpe informasjonshauger midt inne i et avsnitt, har hun klart å skjære ut Maris personlighet gjennom måten hun oppfører seg på rundt de andre karakterene. Et eksempel kan være August. Mari er først usikker på hvordan hun skal oppføre seg rundt August. Dette viser at forholdet hennes med Torger, altså at hun alltid er nødt til å tenke seg om før hun gjør eller sier noe, har påvirket henne.

Det neste jeg ønsker å ta for meg er hvordan jeg oppfattet boken som en helhet. Jeg må nok si at jeg ble litt skuffet over at jeg fikk tid til å analysere det jeg leste mens jeg faktisk leste boken. Jeg fikk ikke helt følelsen av at jeg ble slukt inn i handlingen. Det var spesielt de første sidene om at Mari skulle på skolen, på kino med venner eller være med Torger. Med andre ord, er dette hverdagslige ting som ble slitsomt å lese om uten noe særlig handling i boken.

Å lese ‘‘Slipp Hold’’ vil jeg si er det samme som å gå på et fortau. Det er ikke noe særlig spennende med det, og underlaget du går på er for det meste helt flatt. På samme måtte er det ingen spenningskurve i denne boken. I erstatning for et høydepunkt der alt skjærer seg, har Sævareid flettet inn et ukjent tema, kjent som Suspension, inn i en tankevekkende ungdomsroman. Det er helt tydelig at hun har gjort grundige undersøkelser om dette temaet. Det er positivt og klokt gjort.

For meg ble dette en tung bok å lese. Det var mer som om at jeg ønsket å bla om fordi jeg ville bli ferdig med boken, i stedet for å vite hva som skjedde videre. Jeg tenker at for folk som liker Dystopia, Fantasi, spenning og Sc-Fi kan dette bli en ganske tam bok i forhold til det som er innenfor interessene deres. Samtidig kan det bli et godt valg om dere ønsker å utvide de litterære kunnskapene deres, eller bare ønsker et avbrekk fra magien, spenningen og det unaturlige. Jeg tror at ‘‘Slipp Hold’’ vil passe best til jenter i 15-17-årsalderen. Gjerne til noen som liker kjærlighet og følelser som hovedtema.
Slipp hold får terningkast tre av meg.