Sinne

Boka handler om ei jente som heter Synne og har ADHD. Ho har ei bestevenninne som heter Torunn og i løpet at boka blir det mye følelser som settes på spill når det begynner en ny gutt i klassen.
Jeg synes boka var kjedelig siden den var veldig treig på en måte. Sjangeren til denne boka vil jeg si er en slags tenåringsroman. Spennings kurva gikk veldig sakte, men plutselig spratt opp og høydepunktet var vel en av gangene da bilde av Jørgen og Synne ble tatt på festen til Jørgen.
Det beste med boka var vel slutten, men skal ikke spoile noe. Det som irriterte meg mest var at boka var ganske treig. Jeg synes at andre bør lese den for å kanskje hjelpe med å forstå litt om hvordan det kan være for noen med ADHD om de kanskje kommer i en sånn situasjon som denne i boka. Jeg gir denne boka ternings kast 1.

I denne boken er det en person som heter Synne som har ADHD og er 15 år.

Synne blir fort sint når noen kaller henne for sinne istedenfor Synne.

Synne får seg etterhvert en kjæreste som heter Johan.

Når Synne blir sint eller føler noe annet får hun bobler i magen og av og til sier hun tinger som hun angrer på etter hun har sagt det.

Boken var helt grei den var ikke for spennende og heller ikke for kjedelig.

det gikk fort å lese igjennom den når jeg først kom inn i boken.

Det var litt spennende når Synne for til den festen og drakk seg full.

Det beste med boken var da den sluttet og det var ingenting som irriterte meg med denne boken, jeg anbefaler denne boken for de som liker drama osv.

Og til slutt vil jeg gi denne boken en terningkast 4.

«Eg hatar deg!»

“Sinne” er ein drama bok som handlar om Synne som har ADHD. Ho vil ikkje at nokon skal vite om det, og prøver å skjule det. Boka handlar mykje om korleis Synne (hovudpersonen) tenkjer, også om korleis ho taklar å ha skilde foreldre, ein trøblate familiesituasjon og ungdomsdrama.

Eg synast han var litt treig med å bli spennande. Det var ikkje før langt uti boka at han begynte å bli litt spennande. De første kapitla er ganske dryge, og det skjer eigentleg ikkje noko. Spenningskurva i “Sinne” var veldig roleg i starten. Spenningskurva steig når hovudpersonane skulle på fest. Spenningen i boka gjekk veldig opp og ned. Eg synast det var forvirrande til tider, for når det først var drama så var det veldig mye som gjorde det veldig uoverskodeleg. Boka gjekk sånn som eg trudde, men eg blei overraska ein plass i boka. Han var ikkje å vanskeleg å legge frå seg fordi eg synast ikkje boka var så spennande. Eg synast det var litt tungt å lese den fordi han var på nynorsk, og når det var nokon ord som eg ikkje forstod blei det litt vanskeleg å henge med i boka.

Eg synast han var realistisk. Dette er drama som skjer med oss ungdom. Det er ei bok mange ungdommar kan kjenne seg igjen i. Kanskje ikkje akkurat som Synne, men mykje om det Synne opplever er relaterande.

Språket er veldig bra og levande, men det er nokon ord eg ikkje helt forstår som gjer at eg faller av nokon gongar. Ja, eg fekk bilete i hovudet av å lese boka.

Det beste med boka er at språket er så ungdommeleg, og de brukar apper som ungdommar brukar mye nå til dags. Eg likte ikkje at det var litt vanskeleg å følgje med nokken gonger. Eg gir boka terningkast 4.

Boka handle om at det er Synne, Ulrik som er litt forelska å ene person blir mobba av ADHD, handler mye om instagram likes snap face så er veldig oppdatert bok og snakker om hvordan det er nå, ikke før. Sinne blir mobba av det hu heter på skolen

Veldig treig bok, alt skal gå så lang tid. Spenningskurve gikk jo bare opp til ca halve boka så ble det bare kjedelig å ikke spennende. Innholdet ble for kjedelig så fikk ikke motivasjon til å lese. Vanskelig å å vite hva som skjer lengre fram i boka.

Boka er best i starten da det skjer mest, anbefaler ikke andre å lese boka terningkast 2

Eg heiter ikkje Sinne!
Boka er i sjangeren drama. Han handlar om Synne på 15 år med ADHD. Ho hamnar opp i konflikt med bestevenninna si og dronninga av instagram Kine, alt det på grunn av Johan, den nye kjekke guten i klassen som falt for Synne. Det er lange dagar i Synnes liv, mye drama og ho føler at alle ser på ho som «jenta med ADHD». Ho bestemde seg for å begynne med medisin igjen, noko ho ikkje e så stor fan av. Tanken av at en tablett kontrollerer kva ho skal føle, og korleis ho skal reager får det til å prikke i kroppen.
Boka var utrolig fengande, det var vanskeleg å leggje den i frå seg. Eg vil tro det er fordi handlinga i historia kan være relativ i dag, når det kjem til kjensler ungdommen kan gå gjennom.
Spenninga i boka var opp og ned gjennom heile boka. Sjølv synes eg at når Synne ble sur og tankane snurra fort gjennom hådet, ho vesta ikkje kva ho skulle gjere, skulle rope ut eller halde det inn, var alltids like spennande.
Gjennom boka var det ikkje sjokkande at Synne følte seg hata og mislikt fordi ho har ADHD. Kine gjor det ikkje noko betre når Synne fekk all skylda for dramaet.
Det beste med boka var tida ho hadde med Johan og at ho fant ein annan side av seg sjølv. Kine og Jørgen kunne irritere utrolig mye, fordi dei var så frekk. Eg anbefale boka på det høgeste om du er ungdom. Den kan vere relaterende på mange forskjellige måter.
Terningkast: 5