Sinne

Boken "Sinne" er en fin bok, og i boken er det mye som kunne ha skjedd i virkeligheten. Jeg synes at boken var ganske lettlest og for noen er det bra, men for meg så ble den litt for lettlest. Måten forfatteren beskrev i detaljer om hvordan Synne hadde det og hvordan hun følte, ga oss et veldig godt innblikk og det fikk meg til å føle at jeg var der sammen med de i boken. I boken var det også mye som faktisk skjer i virkeligheten i dag. Jeg likte boken godt og den anbefales for ungdommer.

Sinne er en roman for barn og ungdom. Sinne er skrevet av Ann Helen Kolås Ingebrigsten. Den forteller om en jente på 15 som har ADHD. Romanen forteller om vennskap og kjærlighet. Den har synspunkte til Sinne og bare Sinne, so vi for ikke vite hva andre tenker. Vi ser hvordan hun klarer seg med venner og den nye fine gutten i klassen. Hun sier ikke høyt at hun har ADHD fordi hun vil ikke at det samme skal skje her som på barneskolen. Hun tar ikke medisinen sin nå men vurderer å begynne.

Teksten er skrevet på en lett måte, lette ord og metaforer som fungerer bra i romanen. Jeg liker måten Kolås Ingebrigtsen skriver om følelsene til Sinne, og hvordan hun føler seg. Det er sikkert mangen som skjenner seg igjen og forstår hvordan Sinne har det.

Boken kunne ha blitt skrevet i flere perspektiv, ikke bare Sinne. Ellers vet jeg ikke hva mer jeg kan si, boken var gøy.

Ann Helen Kolås Ingebritsen har skrevet en roman om en 15 år gammel som heter Synne. Synne har adhd og det er bare foreldrene og bestevennen hennes Torunn som vet dette. Foreldrene hennes har akkurat skilt seg som gjør at adhd problemene hennes blir litt mer utfordrende og hun sliter med sinneproblemer. Synne sliter litt på skolen fordi det har begynt en jente som heter Kine som er klassens instagram dronning. Kine er ikke så veldig snill mot Synne fordi det virker som hun prøver å stjele bestevennen hennes Torunn. Det er en gutt i klassen som heter Johan som Synne forelsker seg i. Mange ungdommer ville nok kjent seg igjen i denne boken.

Jeg synes denne boken var bra. Jeg likte at vi fikk vite om hvordan Synne med adhd har det, og det kan gjøre at man skjønner det litt bedre. Jeg synes det var bra med forskjellige tema i romanen og ikke bare et, det var også veldig bra skrevet av forfatteren.
Slutten av boken synes jeg var dårlig, når vi fikk vite at det var Jørgen som hadde skrevet de stygge meldingene og plutselig så ble bare alle venner igjen.
Jeg vil si at dette er en bok for de mellom 12-15.
Jeg gir den terningkast 4.

Sinne er en bok som handler om Synne, en jente med adhd og vi følger henne mens hun går gjennom vennskap og kjærlighet. Torunn er hennes beste venn og den eneste som vet om ADHD-en men vennskapet blir satt på prøve når instadronningen Kine begynner å plage Synne. Synne klarer ikke å kontrollere sinnet sitt og rådgiveren på skolen spør om hun kan begynne på medisiner igjen. Moren og faren er enige med rådgiveren, til tross for mye uenighet og nylig skilsmisse. På toppen av det hele faller Synne for den nye gutten i klassen, som Torunn liker. Synne begynner å leve et dobbeltliv og må tenke over både kjærlighet og vennskap.

Ann Helen Kolås Ingebritsen klarer å skrive om mange viktige temaer på en god måte, uten at det blir kjedelig. Selv om hun tar opp mange temaer i en så kort bok, føles det ikke som om det er for mye. Kolås Ingebritsen forklarer også ubeskrivelige følelser på en måte som nesten alle kan kjenne seg igjen i.

Jeg skulle ønske at vendepunktet i boken var skrevet mer om, jeg føler at de gikk videre for fort. Jeg skulle ønske at det var skrevet "helt ut" for jeg føler at den var slutt veldig fort, som om det gikk fra midten av historien til slutt veldig fort. Jeg skulle også ønske at historien ble fortalt fra flere synspunkter.
Alt i alt er romanen en god bok som tar opp viktige temaer og følelser. Bortsett fra noen ting synes jeg boken er god.

I det siste har vi hatt et skoleprosjekt om boken Sinne. Boken er en typisk ungdomsbok som er realistisk, ialfall i mitt liv. Den handler om Synne med ADHD og et hav av utfordringer hun møter på veien blant venner og kjæresten og med familien. Den er skrevet i 3. person, så vi får ikke sett alle synspunkter, men får bare vite hva Synne tenker om de ulike handlingene. Jeg synes også boken kunne hatt flere spenningstopper. Alt i alt synes jeg boken får frem mange realistiske punkt som er vanlig i hverdagen til ungdommen. Jeg kunne absolutt lest en slik roman igjen. Terninskast: 5