Weifas venninner påstår at hun mangler en del egenskaper mennesker trenger for å leve gode liv. Hun er lett påvirkelig, katastrofal i krisesituasjoner, ute av stand til å ha nære relasjoner og fullstendig skamløs. For å nevne noe. Alt dette Vis hele forlagsteksten
Weifas venninner påstår at hun mangler en del egenskaper mennesker trenger for å leve gode liv.
Hun er lett påvirkelig, katastrofal i krisesituasjoner, ute av stand til å ha nære relasjoner og fullstendig skamløs. For å nevne noe.
Alt dette forteller venninnegjengen henne, i omsorgsfulle ordelag, kun fordi de ønsker å hjelpe.
De mener det ikke går an å leve sånn som Weifa gjør. Man må følge noen regler ¿ særlig hvis man er jente.
Men er det nå så sikkert at det er Weifa som trenger hjelp?
Hun tar for seg påstand for påstand, og forklarer hvorfor venninnene tar feil og hvordan det egentlig er dem det er synd på.
Hvordan skrive en anmeldelse
Agnethe
Skrevet av 18. desember 2018 av Agnethe på Åkra ungdomsskole
«Påstander om meg I tilfeldig rekkefølge» er skreve av Liv Marit Weberg. Boka handlar om ei jente som flytter rundt og ho seie at ho heitar Weifa, men ho heiter egentlig
Noko anna, men det nevner ho ikkje. Ho lever på ein måte som kan gi ho problemer, men det skjønar ho ikkje.
Eg likte ikkje boka så godt fordi det var så mang forteljingar og det var litt forvirrende.
Eg gir boka terningkast 3.
Emilie Lindahl Ringvold
Skrevet av 13. desember 2018 av Emilie Lindahl Ringvold på Lillesand ungdomsskole
Å leve på gal måte
“Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge” av Liv Marit Weberg, er en dramafortelling om ei jente som ikke ser ut til å skjønne at måten hun lever på gir store konsekvenser. Boka blir fortalt fra hovedpersonens synspunkt.
Jenta forteller at hun heter Weifa, selv om det virker som om hun egentlig har et annet navn, men det nevnes ikke. Tittelen på hvert kapittel sier noe negativt om Weifa, fordi hun mener det er sånn det er rundt henne.
Jeg gir boka terningkast 4.
Marianne
Skrevet av 13. desember 2018 av Marianne på Surnadal ungdomsskole
Kvar blei det av slutten?
Boka Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge er ei god blanding av humor og drama.
Frå stareten av boka skjønner du godt korleis bok dette er og korleis Weifa (hovudpersonen) er.
Denne boka handlar om akkurat det tittelen seier, påstandar som venane til Weifa har om ho.
Kvart «kapittel» har ei overskrift som er ein påstand om Weifa, da blir det eit par sider der det stå kvifor Weifa fekk den påstanden.
Det er ikkje så mykje å seie om denne boka, men eg syntest i alle fall at boka hadde ein bra flyt frå start til slutt med tanke på att den hoppar fram og tilbake veldig mykje. Eg likte og godt innhaldet i boka, den kunne bli litt døry nokon gonger, men den hadde og realistiske hendingar som man kan kjenne seg igjen i. da eg leste den blei det aldri tamt og lese.
Eg fann ikkje noko eg kan pirke på så eg gir den terningkast 6.
Charlotte
Skrevet av 11. desember 2018 av Charlotte på Ruseløkka skole, 10A
Ungdomsbok med et godt dryss av humor
Boken “Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge” er en humoristisk bok om livet som ungdom. Boken er skrevet i perspektivet til Weifa. Hun er en jente som liker å stå for sine meninger selv om de er upopulære. For vært kapittel vil det være en ny kritisk påstand noen har om henne og en passende historie til. Vi får innblikk i livet på videregående med masse drama, kjærlighet, falske venner og humor. Påstandene går ut på at Weifa gjør noe som ikke er riktig ifølge de andre og de kritiserer det og vil prøve å påvirke henne. Weifa er svært kritisk til hvordan samfunnet har blitt og moralene til folk rundt seg. Det gjør også slik at boken kan bli en tankevekker for leseren.
Mye av innholdet i boken kan sammenlignes med virkeligheten. Weberg bruker ganske så markante stereotyper og problemstillinger folk assosierer med ungdomstiden. Det blir mye tatt opp det med fellesskap og falske venner, det blir lagt frem veldig realistisk ettersom hovedpersonen heller ikke fremstilles som perfekt, men også lyver og gjør ting hun ikke burde.
Språket i boken er veldig ungdommelig, det brukes uttrykk som ungdommer er godt vant med og få kompliserte ord. Jeg syntes ikke boken hadde noe særlig spenning, det som trakk mest opp var humoren og provoseringen. Ellers var boken ganske ensformig og litt for intetsigende på grunn av at budskapet blir overskygget av fokuset på humoren som det ble litt mye av.
Boken passer for folk som har en del humor og liker å lese en mer realistisk bok, enn en spenningsroman for eksempel. Jeg gir boken terningkast 4.
Maria Gustavsen
Skrevet av 11. desember 2018 av Maria Gustavsen på Harestua skole
Anmeldelse av boka påstander om meg i tilfeldig rekkefølge skrevet av Liv Marit Weberg.
Boken handler om Weifa som er komfortabel med å ikke være helt lik alle andre og syntes det er spennende å skille seg litt ut. Hun har venner som hun egentlig ikke er så glad i eller liker å være sammen med. Hvert kapittel er en påstand om Weifa, påstandene trenger nødvendigvis ikke være riktige. “Men hun kan vel si seg enige i dem”.
Boken var humoristisk på en ærlig og realistisk måte, jeg kjente meg godt igjen i flere av påstandene. Som gjorde at jeg ble mer oppslukt av boka, og det ga meg også mer innlevelse. Boken handler om drama, vennskap, kjærlighet og kunsten av det å skille seg litt ut.
Noen av kapitlene ble litt tørre og kjedelige, jeg syntes også at noen av setningene og avsnittene var litt for lange.
Terningkast: 4
Vis flere anmeldelser
Silje Duus
Skrevet av 8. desember 2018 av Silje Duus på Ruseløkka skole, 10A
Sarkasme på høyeste nivå
“Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge” er en humoristisk ungdomsroman skrevet av Liv Marit Weberg. Boken handler om Weifa, som i motsetning til alle andre ungdommene ønsker å være annerledes, og ikke å ikke være en del av fellesskapet. Men når Weifa blir venninne med Hanne, introduserer hun henne til vennegjengen sin som hun motvillig blir en del av. I vennegjengen er det tydelig bestemte regler, men som den rebellen Weifa er kunne hun ikke brydd seg mindre om disse. Noe som gjør at hun hele tiden får kritikk av de andre som mener at hun må endre måten hun lever på, som hun er helt uenig i. Derfor forteller Weifa noen av historiene og kommentarene hun har fått, fordi er det alltid sånn at det er hun som er problemet?
Hvert av kapitlene i boken er basert på en av kritiske påstandene Weifa har fått, og historien som har ført til påstanden. Men i bokens første kapitel har forfatteren valgt å skrive i nåtid for å gi boken en mer “ordentlig” og forklarende start. Det første kapittelet føles mer gjennomført enn de andre kapitlene, og ga meg høye forhåpninger som resten av boken ikke greide å oppfylle. Kapitlene er delt inn på slik måte at boken ikke får en ordentlig spenningskurve, som gjør hele boken veldig ensformig og “flat” å lese. Det var litt som å lese det samme kapittelet flere ganger.
I boken skriver Weberg med et veldig ungdommelig preg, og bruker mange engelske uttrykk som vi ungdommer bruker i dag. Dette kombineres med at karakterene i boken er ekstremt overdrevne versjoner av hvordan ungdomsskole elever egentlig er, som er en kombinasjon jeg synes funker veldig godt, og gjør boken ganske realistisk og morsom å lese. I motsetning til den overdrevne sarkasmen i boken. Jeg, som selv er en ganske sarkastisk person, greier ikke å synes dette er gøy. Humoren blir rett og slett litt for mørk, og sarkasmen dratt litt for langt.
Med boken prøver Weberg å ta opp et viktig tema på en overdrevet og sarkastisk måte, som jeg synes hun delvis lykkes med. Budskapet om venninnekrangler, gjenger og ungdomsproblemer, drukner litt i den mørke og sarkastiske humoren. Men jeg tror at for den riktige leseren kan boken fungere. Så hvis du liker å lese overdrivende, sarkastiske og ungdommelige romaner. Så er dette boken for deg, men jeg anbefaler ikke boken til U-prisen.
Terningkast: 4