Pappa er et postkort

Det var en spenndene bok med en dårlig slutt.
Boken handler om en jente som heter Una som ikke vet hvem faren hennes er. Hun pleier og få et postkort av faren sin på bursdagen, men dette året var postkassen tom .Hun møter en gutt på 16-årsdagen sin som heter Leo og han vil hjelpe henne med og finne faren.

Jeg likte at spenningen steg og at det var et mål om at Una ville finne faren. Det var veldig gøy å lese starten på boken fordi du fikk et innblikk av hvem Una er.

Det beste med boken er at det skjedde nesten noe hele tiden, – spor ettter faren, venninene hennes og Leo.

Det jeg ikke likte med boken var at det var en dårlig slutt.

Teringkast: 5

Pappa er et postkort

Pappa er et postkort er et drama bok om Una som har levd hele livet sitt uten pappaen sin i livet, men hvert år har hun fått et postkort på bursdagen sin. Men dette året er postkassa tom og Una begynner og lure på hva som har skjedd og hvem han egentlig er og hva som egentlig skjedde med han. Det er nå hun møter Leo som bringer mye spørsmåls tegn inn i livet hennes og tilslutt finner hun ut hva som skjuler seg under overflaten.

Ida Løkås er en ny forfatter som kun har gitt ut en bok før denne, den heter, Det fine som flyter forbi, som kom i 2012 og var hennes debutroman.

Pappa er et postkort er en god bok som jeg likte veldig godt, språket er godt og jeg syntes at tittelen er en passende tittel til boka. Forfatteren syntes jeg har skrevet en god bok som jeg likte veldig godt, innholdet er godt, og jeg liker at vi kun er med Una hele tiden, i perspektiv.

På grunnlag av alt dette og fordi jeg likte boka veldig godt, men det var noen små ting som at, boka kunne bli til tider litt kjedelig, men ellers er boka veldig bra.
Terningkast: 5

Pappa er et postkort

Skrevet av Ida Løkås.

Una får et postkort hvert år på bursdagen sin. Postkort ifra pappa, som hun ikke vet hvem er. Men på 16- års dagen sin får hun ingen. Dette får henne bare mer nysgjerrig på hvem det er og hva som har skjedd siden han ikke hadde sendt noe postkort.
Denne sommeren er Una også hjemme alene, fordi moren er ute på turne. Og da blir hun kjent med Leo. En gutt som hun ble kjent med da hun feiret bursdagen sin hjemme. Og de to skal sammen prøve å finne ut hvem faren hennes er.

Forfatteren skrev på en enkel måte sånn at jeg lett kunne vite hva Una følte og tenkte, og jeg kunne lett se for meg hva som skjedde og hvordan omgivelsene rund var. «Forsiktig snudde jeg meg ned rundt og presset hodet ned i puten. Boret nesen ned i det blomstrete stoffet, men vekkerklokken fortsatte å ringe.» Jeg syntes det var spennende gjennom hele boka.
Jeg syntes denne boka passer godt for ungdommer og kan lett anbefale den for andre. Terningkast:6.

Rett og slett, unødvendig

Du er 16 år og heter Una. Faren din, som sender et postkort hver gang du fyller år og som du aldri har møtt, glemmer å sende deg et kort denne gangen. Du møter en superkjekk 19-åring som heter Leo og som sier han vil hjelpe deg med å finne han. Hva gjør du?

Denne boka er ganske klisjefylt, med alle de vanlige punktene i en dramabok for ungdom. Slutten derimot var overaskende og oppfinnsom. Boka var veldig spennende på starten, da man ikke skjønner noe og det var spennende å finne det ut. Midten av boka var ganske trøttende. Det var mange unødvendige ting, som på side 31 og 32 der Una, hovedpersonene måtte gå ned i kjelleren og skru på sikringen. Slutten var bra, det skjedde noe jeg ikke hadde forutsett i det hele tatt. Tanken hadde ikke engang streifa meg. Jeg har heller ikke skrevet en bok med liknende slutt.

Bokas svakheter var at jeg ikke ble så veldig glad i hovedpersonen. Jeg synes hun var fr frempå og tenkte veldig rart, jada noen er sånn, men da må jeg forstå hvorfor og det synes jeg ikke forfatteren klarte å formidle. Jeg føler ikke at den har noen dypere mening og handlingen angår heller ikke meg. Boken var ganske lett å lese, men den var veldig spesiell og hovedpersonen gjør en del ting jeg ikke tror de fleste ville ha gjort. Handlingen var lett å forstå, men jeg levde meg ikke akkurat inn i boka, jeg kjente meg heller ikke igjen. Starten var litt spennende, men det som fikk meg til å fortsette å lese boken var egentlig bare det at jeg ville blir ferdig. Jeg synes ikke boka burde vinne uprisen.

Den beste uprisenboka jeg har lest, men håper det finnes en bedre bok der ute…

En jente får et postkort hos faren hver bursdag, det er alt hun har hørt fra han hele sitt liv, men så plutselig får hun ikke kortet.

Boka var helt grei å lese og forstå, og jeg likte ideen veldig godt, men neste gang håper jeg at forfatteren skriver på en annen måte. Jeg syns det var 50 sider mer enn nødvendig?

Jeg ventet på svaret gjennom hele boken, men jeg vil ikke si at det var noe spenning. Den var bare skrevet sånn at man måte vente nesten gjennom hele boken for å få svar på et spørsmål. Og det var overraskende

Denne får terningkast 4 fordi den er den beste uprisen boken jeg har lest i år, men jeg håper på en annen måte at det finnes en bedre bok der ute.