Papirfly

Liv Gulbrandsen Aschehoug 2017 106 anmeldelser

Faren til June er død. I begravelsen går det meste galt og den 15 år gamle June reagerer med en voldsom utagering i de påfølgende ukene. Hun sender hester inn på Tveita-senteret, møter en prest som kan helbrede, eller kan Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Bernhard Gundersen

Bernhard Gundersen

Skrevet av 8. januar 2018 av Bernhard Gundersen på Harestua skole

Papirfly
Papirfly handler 15 år gamle June som nettopp har mistet faren sin. I begravelsen går det meste galt. Etter farens død opplever June mye rart og hun skriver brev til alle som var med i begravelsen.
Boka er delt opp i brev og ganske tung og lese. Boka var heller ikke realistisk f.eks at bestemoren rir inn på Tveita sentret. Og veldig barnslig til tider. Boken var morsom, men ikke helt sjukt morsom heller.
Jeg vil ikke anbefale denne boken for ungdommer, men heller for barn fra 10 – 12 år. Jeg vil gi boken terningkast 3.


Emil Urnes

Emil Urnes

Skrevet av 29. desember 2017 av Emil Urnes på Luster ungdomsskole

Lettlest bok som var morosam å lesa

Eg gje boka «Papirfly» av Liv Gulbrandsen terningkast 4.
Eg synest at boka var lett å lese, men den var også litt spesielt fordi heile boka eigentleg var ei samling med brev. Det var ei morosam bok, som eigentleg handlar om det bokomslaget lovar; ei rar bestemor, ein hest, ein psykolog i ei hengekøye og mykje brevskriving.

I denne boka vart du sett inn i historia om June, som nett hadde mista far sin. Etter farens død rota June seg opp mange litt spesielle, rare og ikkje minst artige situasjonar. Det gjorde at me vart etter kvart vart betre kjent med ho gjennom dei breva ho skreiv. Ho skreiv på grunn av internetthusarrest, men mest fordi ho likte å skrive ned det ho tenkte på, der og da.

Dette var likevel ikkje heilt boka for meg, derfor har den berre fått ein firer, men elles var det ei bra bok.


Nils Magnus

Nils Magnus

Skrevet av 17. desember 2017 av Nils Magnus på Korgen sentralskole

En brevbok

Papirfly handler om June, og om hvordan hun takler dødsfallet til faren. Hun skriver brev til alle som kom i begravelsen, til og med den mystiske elskerinna til faren. I brevene får vi lese om spesielle og rare hendelser som skjer med June.

Hele boken er en samling av brev som June har skrevet, noe som gjør at boken ikke er så lang. Men, brevene virker unormalt lange. Noen brev er flere sider, og det virker ikke som om noen hadde kommet til å skrive så mye i et brev. I brevene gjentar hun seg selv ofte. I flere brev forklarer hun hvem skolepsykologen Roy er. Det gir litt mening fordi hun skriver til forskjellige personer, men når jeg leser og ser «…Roy, som er skolepsykolog…» eller «Skolepsykologen Roy…» og «…Roy, min psykolog på skolen…» skjønner jeg at han er psykologen hennes. Det blir sagt i nesten hvert brev, og da blir det irriterende.

Det er en del brev i denne boken, og det blir av og til vanskelig å holde styr på hvem som er hvem. Jeg tenkte ofte «Hvem er det hun skriver til? Hvorfor skriver hun til han/hun?» og «Har hun ikke fortalt det allerede?». Det at hun også skriver til folk hun ikke kjenner, virker urealistisk. Hun forteller lange historier til dem uten at hun vet hvem de er.

Boken er ikke særlig spennende, mer humoristisk. Den bruker humor som et virkemiddel bra. Det var noen ganger brevene ble veldig lange og kjedelige, men av og til kom det en morsom replikk som gjorde at jeg ville fortsette å lese.

Det er noen skrivefeil i boken også, jeg vet ikke om det var med vilje, tenke bare å nevne det.

Tilslutt gir jeg boken terningkast 3, fordi den var morsom noen ganger, men når forfatteren velger å skrive hele boken gjennom brev er det en del fallgruver man kan falle oppi. Papirfly faller i nesten alle. Det er en helt grei bok, men det finnes definitivt bedre ting å lese.


Markus Stien

Markus Stien

Skrevet av 16. desember 2017 av Markus Stien på Korgen sentralskole

I denne boken handler det om June som er 15år gammel og har mistet faren sin av kreft.

Hun møter mange folk og elskerinnen til faren, og boka er forklart igjennom brev som hun og andre skriver til hverandre.

Boken var grei men litt tung å lese, det er ei drama bok så hvis du ikke liker dette er ikke dette boken for deg, jeg derimot liker det ikke så jeg gir den en solid 3er for å være en veldig trist bok.


Anna

Anna

Skrevet av 15. desember 2017 av Anna på Ringshaug ungdomsskole

Sjangeren på boken Papirfly er drama. Den handler om at 15 år gamle June har mistet faren sin til kreft, i begravelsen møter det opp en fremmed kvinne som sier hun er farens elskerinne. Begravelsen slår hardt inn på June og hun begynner å skrive brev til forskjellige mennesker hun møter. Boken er fortalt via brevene hun skriver.

Min mening om denne boken er at den er annerledes enn de andre bøkene jeg pleier å lese. Papirfly passet ikke helt for meg, og jeg synes at boken ikke var så veldig interessant. Det var ikke så mye som skjedde i boken og det var lite spenning.

Jeg velger å gi denne boken terningkast 3.

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Anna Karoliussen

Anna Karoliussen

Skrevet av 4. desember 2017 av Anna Karoliussen på Sagene skole

Brev gir en mer personlig leseropplevelse
Papirfly er litt treig i starten, man har noen morsomme øyeblikk, jeg gir romanen terningkast 3
I boka Papirfly blir vi kjent med June som nettopp har mistet faren sin. Gjennom boka får vi være med June på hva hun opplever fra begravelsen til faren til pappaen hennes blir gravd ned i jorda. Hun møter blant annet mange nye personer som gir inntrykk på henne, og som resulterer i at hun gjør ting hun aldri hadde trodd hun skulle gjøre, f.eks melde seg inn i et kristelig samfunn og møte rusens rette balle. En annen viktig person i livet hennes er bestemoren.
Jeg syns personlig at boka var litt treg i starten, men ble veldig mye bedre på slutten. jeg syns det ble litt ensformig og det var egentlig aldri noen spenningstopp og det skjedde veldig mye av det samme. Men den hadde noen morsomme øyeblikk fordi hovedpersonen gjorde var så rart, og ting jeg aldri ville gjort selv.
Jeg tror at tema i boka handler om hvordan det er å miste noen som står deg nært. June mistet faren sin. I starten ønsket hun ikke hjelp av noen og tenkte at hun klarte seg selv. Hun gjorde mye rart som hun aldri ville gjort tidligere, f.eks å kutte ned et tre. Etter hvert som tida går forstår hun at hun egentlig føler seg ganske alene. Dette tror jeg gjelder mange andre som også har mistet noen som står dem nært. Du føler en slags ensomhet som gjør at du kanskje finner på mye rart for å finne noe som gjør at du ikke føler deg alene lenger. Mange ønsker kanskje ikke å snakke om det fordi det er så vondt, men at det egentlig blir mye bedre hvis man snakker om det. Selv om boka bruker mye humor syns jeg den klarer på en helt grei måte å få frem dette budskapet.
Det som er spesielt med boka er at vi får høre historien gjennom brev June skriver til ulike personer. Ved at June skriver brev får vi bare høre hennes synsvinkel, men det gjør også at vi blir godt kjent med hennes følelser og hvordan June er som person. Så etter å ha lest boka føler jeg at jeg kjenner hovedpersonen veldig godt. Jeg syns også det er en veldig smart måte å skrive en bok på, og en annen forfatter som jeg liker veldig godt som har brukt dette som virkemiddel er Linnea Myhre.
Fordi boka er skrevet gjennom brev er språket veldig enkelt og muntlig, og det er litt som at man sitter å hører på at June sitter å forteller ting til deg. det ikke brukt mange vanskelige ord, så den er lett å lese for alle.
Jeg er litt usikker på hva jeg syns om boka. Jeg syns den er litt barnslig for å være en ungdomsbok, men den ha et seriøst tema som man må være litt eldre for å skjønne. Boka er også litt treg i starten og det skjer ikke så mye, men den tar seg veldig opp på slutten. Jeg vil anbefale boka for de som syns det er morsommere å lese bøker som spiller på humor, men personlig liker jeg bøker som er litt mer seriøse. Alt i alt er boka midt på treet, men den har et viktig budskap så jeg angrer ikke på at jeg leste den.

Til toppen