Oppdageren

Oppdageren handler om hovedpersonen Mickey og vennen hans, Ema.
Mickey er 15 år gammel, han tror at faren fortsatt er i live, selv om han er død. Moren er på rehabilitering. Ema sin kjæreste er forsvunnet, så de må lete etter han.

Oppdageren er den tredje boka i serien av Harlan Coben. Selv om jeg ikke hadde lest de to første, gikk det fint å lese denne. Det var lett å komme inn i å få meg seg handlingen, selv om det hadde vært fint å lest de to andre.

Boka var ganske rolig i starten, ikke mye skjedde. Men på slutten ble alt endret, alt vi hadde fått vite tidligere hadde endret seg. Så boka var ganske kjedelig helt frem til slutten.

Jeg syntes boka var ganske treig for det meste, noen ganger var det jo noe som skjedde, men mest på slutten. Jeg syntes også boka var ganske flink til å beskrive personene og ganske bra personoppbygning, spesielt Ema.

Jeg gir boka terningkast 3.

«Oppdageren» handler om Mickey, en femten år gammel gutt, som har fått det for seg at faren fortsatt lever, selv om han var begravet etter en bilulykke.

Mickey virker som en typisk vanlig og relaterbar ungdom, og er en lett karakter å like. Ema er kanskje litt vel stereotypisk for meg, men utviklingen hennes i boka er spennende å følge. Spoon er kanskje den karakteren det er lettest å like, og jeg fikk fort sympati med ham på bakgrunn av skaden hans, samt hans stadig lette humør. Når det gjelder alle karakterene (utenom Ema), så savner jeg litt karakterutvikling. Vanligvis fungerer dette som en ekstra spenning i tilleg til plottet. Men i denne boka forble karakterene ganske likt slik de var introdusert.

Tempoet i boka var høyt og handlingene mange. Korte setninger og mye dialog gjorde boka til en lett og spennende opplevelse. Som kontrast kunne kanskje forfatteren brukt et litt annet språk i skildringene av for eksempel faren, som jeg tror ville bragt en litt mer fintfølende stemning i enkelte partier av boka. Ellers passer jo språket godt med sjangeren.

Når det gjelder plottet, så synes jeg det var litt i overkant klisjeaktig, og boka minnet meg veldig om Alex Rider. Enkelte ganger slet jeg litt med å skjønne målet til karakterene, ofte fordi plottet hadde så mange utsving, for eksempel hele opplegget med dopingtestene. Enkelte partier av boka tok utsvingene overhånd, og kom litt i veien for selve plottet.

Jeg ville anbefalt boka til de som allerede er tilhengere av denne typen sjanger, men den tilførte ikke meg noe mer en litt enkel spenning.

Terningkast: 4

Mickey har bodd en stund i Kasselton nå. Mange forferdelige ting har skjedd siden han flyttet. Faren hans har dødd, moren hans er på rehabilitering, Spoon er lam fra livet og ned og Rachel og moren har blitt skutt. Nå har Ema sin kjæreste forsvunnet, og de må lete etter ham.

«Oppdageren» er den tredje boka i en trilogi av Harlan Coben. Trilogien om Mickey Bolitar er de første krimbøkene han har skrevet for barn/ungdom. Tidligere har han skrevet mange krimbøker for voksne.

Boken funker selvstendig utenom de delene som beskriver det som har skjedd tidligere. Det beskrives og er skrevet på en måte hvor man blir satt inn i verdenen uten å trenge å vite for mye om fortiden. Det var lett å lese, og boken var skrevet ganske rett fram. Det var få språkbilder og skildringer. Boka er en krim fra high school-miljøet. Store deler av boka skildret typiske high school-situasjoner, men har så blitt gjort til en krim.

På baksiden står det at det er «en pageturner for ungdom!» Det synes jeg er feil beskrevet. Det er bare er slutten som er sånn. Helt fram til slutten skjedde det lite, og det som skjedde var at Mickey fant mer ut om Abeonas helter enn at han løste det faktiske problemet. På slutten endret alt seg. Alle konklusjoner og spor til hva som hadde skjedd, ble snudd helt på hodet. Boka var på en måte ikke verdt å lese før slutten. Det var først da det ble spennende og ting skjedde.

Slutten var bra, men før det virker det så unødvendig å lese og klisjéaktig. For å være en krim ligner det for mye på en High School-bok. Det handlet veldig mye om naive ungdommer og problemene deres. Mickey hadde noen ganger interessante observasjoner og syn på livet, men det ble ikke nok til å gjøre det spennende. De observasjonene hans som var litt utenom historien, var mer interessant enn spennende.

Jeg synes boka var treg og kjedelig gjennom mesteparten av boka. Det var få skildringer, og boka var generelt mye følelser og naive ungdommer. Slutten var spennende og endret hele boka. Den virket mye mer rolig enn de to tidligere bøkene fram til slutten. Boka funket selvstendig, men blir sikkert bedre hvis du har lest de tidligere bøkene.

«Oppdageren» er tredje og siste bok i trilogien om Mickey Bolitar.

Mickey Bolitar var 15 år gammel da han mistet faren sin. Alt brøt sammen rundt han og han er nå desperat etter å finne ut hva det var som egentlig skjedde med faren. I sin jakt etter sannheten må han også hjelpe med å finne Ema sin kjæreste som er forsvunnet. Han gjør alt for å finne svarene og han risikerer sitt eget liv på jakt etter sannheten.

Boka er på 290 sider. Helt fra bok 1 har målet til Mickey vært det samme; Han må finne ut hva det egentlig var som skjedde under farens død. Derfor føler jeg at jeg gjerne skulle ha lest de to forrige bøkene i trilogien før jeg begynte på denne. For da ville jeg nok ha skjønt hvordan han kom til det punktet han var kommet i siste bok og at det hadde vært utrolig greit å faktisk vite om flere av de andre bipersonene i boka.

Språket var lett, ikke mange vanskelige ord til tross for at det var ganske lange setninger til tider. Det var ikke så typisk ungdomsspråk i boka, men heller ett litt mer voksent og ordentlig språk. Det var heller ikke så mye avsnitt i boka, noe som førte til at kapitlene ble litt korte. Faktisk var de oftest bare på 2-3 sider. Det var stort sett dialog og tanker som førte handlingen videre i boka. Det synes jeg egentlig var ganske greit og lett å følge med på.

Den var skikkelig spennende og det virker som at Harlan Coben også skriver utrolig gode ungdomsbøker. Det som trekker den litt ned var at den var litt vanskelig å forstå når man bare har lest siste bok i serien og ikke de to første, men ellers var den egentlig enkel, spennende og underholdende. Jeg tenker at jeg til tider kunne hatt nytte av de to første bøkene, men samtidig var jeg ikke avhengig av dem heller.

Boka passer for 12 år og opp og jeg anbefaler virkelig å lese disse bøkene i serien.

Jeg gir den 5+