Noen roper navnet mitt

Eva Jensen Aschehoug 2013 11 anmeldelser

Veien videre ligger klar og rett foran Monika. Først skal hun ha lang sommerferie, deretter skal hun fortsette på skolen. Så kommer tvilen. Hva er det hun virkelig vil? Med en sikker, litterær fortellerstemme lar Eva Jensen oss bli kjent Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Noen roper navnet mitt

Noen roper navnet mitt er skrevet av forfatteren Eva Jensen. Boka handler om ei jente som ikke har det helt bra, og hun må ta valg denne sommeren som vil prege resten av livet hennes.

Boken er ikke lang, men det står mye på hver side og den kan være tung å lese til tider. Den er skrevet på en ganske voksent språk og avansert språk. Det er sikkert noen som synes dette er ei bra bok, men den ble rett og slett for kjedelig for meg. Jeg fikk ikke noe WOW følelse av å lese boka. Det er liksom ikke noe høydepunkt i boka, den gikk bare rett fram.

Eneste grunnen til at jeg leste hele boken var fordi den var kort, kun 71 sider. Jeg ville ikke sagt dette var ei ungdomsbok, selv om boka handler om ei ungdomsjente. Dette tror jeg mer er ei bok for voksne damer som liker bøker hvor forfatteren går dypt inn i tankene på hovedpersonen.

Anja, 15 år


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Noen roper navet mitt!

”Noen roper navnet mitt” handler om en jente som het Monika. Moren hennes forlot henne da hun var liten, og nå er hun tilbake der moren bodde. Monika overnatter i telt utfor huset til venninnen sin Sigrun, og hun skriver tankene sine i en notisbok.

Boka er skrevet av forfatteren Eva Jensen. Jeg synes boka var kjedelig fordi boka var skrevet på en tung måte, så det ble tungt å lese også. Det føltes ut som timer etter å bare ha lest to sider av boka. Boka er skrevet på nesten helt bokmål men det er noen plasser det er skrevet på en annen dialekt i noen få setninger. Jeg synes boka var kjedelig å lese og boka var ikke verdt å lese. Jeg tror ikke jeg kan anbefale boka videre fordi den var så kjedelig og at når har lest flere sider føles det som du ikke ar kommet deg fremover i boka.

Karakter på boka vil jeg si blir 1 eller 2

Trine, 14 år


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Hvem skjønte noe av dette? Ikke jeg iallefall…

Denne boken handler om ei jente som flyttet fra byen, og så tilbake igjen. Og mer skjønte jeg ikke.

Den var kort og kjedelig, kanskje fordi var vanskelig å lese og forstå. Den hoppet veldig fram og tilbake, alt skjedde liksom om og om igjen, og det føltes som om det eneste de gjorde var å valse rundt.
Jeg måtte lese hver eneste side 2-3 ganger for å skjønne noe av det i det hele tatt, og jeg måtte tvinge meg selv til å gjøre det for å bli ferdig. Jeg klarte rett og slett ikke å lese mer enn 4 – 5 sider om gangen. I tillegg begynte boka veldig rett på sak, nesten som om det var en fortsettelse på ei annen bok, så det var veldig vanskelig å komme inn i det som skjer i boka. Jeg syns ikke det var noen vits å lese denne

Amalie, 13 år


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Nåkka forvirra??

Boken handler om ei jente som flytter fra sitt bosted i byen og ut på landet der moren brukte å bo. Det at jenta ikke vet hva hun vil gjøre i livet, hvor hun vil bo og hva hun vil bli er for det meste i fokus hele tiden.
Boken er ikke spennende i det hele tatt og veldig uinteresant. Den falt ikke i smak hos meg på grunn av at jeg måtte tvinge meg selv til å fortsette å lese. Jeg kommer ikke på noe positivt med denne boka.
Jeg anbefaler virkelig ikke andre å lese denne boka, fordi det var desverre bortkastet tid. Det virker som at forfatteren prøver å få deg til å tenke på fremtiden din, men dette funker ikke.
Sina 15 år


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Noen roper, men jeg vil ikke svare!

Boka «Noen roper navnet mitt» handler om Monika, som hadde planlagt alt. Først skulle hun ha en lang sommerferie, så gå videre på skole. Men ingenting gikk som hun ville…

Denne boken var veldig trøttende, jeg klarte såvidt å lese denne boken ferdig, mest fordi jeg syntes den var så uinteressant. Boka var veldig tunglest, men heldigvis kort, og det er nok bare derfor jeg klarte å lese den i det hele tatt, for begynnelsen er kjedelig, slutten er kjedelig og alt annet i midten er også kjedelig.

Jeg kan egentlig ikke anbefale denne boken til noen, fordi jeg synes den var så utrolig meningsløs.

Denne boka får karakteren 1 fra meg

Siri Marie, 15 år

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Valgets kvaler

Boken handler om en jente, Monika, som har allerede gått første året på en linje på videregående. Moren hennes har stukket av, og nå har Monika dratt til det gamle hjemsted. Men når hun er der, begynner hun å tvile på alle valgene hun har tatt. Skal hun fortsette på den linjen på videregående? Skal hun fortsette å bo hos faren? Skal hun følge hjertet sitt, og fortelle alt til Charlie? Nå må Monika ta et valg.

”Noen roper navnet mitt” er en veldig realistisk bok, som handler mye om valg i livet. I tillegg har foreldrene til Monika skilt seg, og faren fant seg en ny dame, noe som forekommer ofte i virkeligheten. Boken starter brått, og ender veldig plutselig. Av boken fikk jeg inntrykk av at den var veldig mystisk, og det var sikkert meningen også. Når jeg hadde lest ferdig den korte boken, satt jeg igjen med en følelse av at: ”Er den ferdig alt nå?” Det var enda mange spørsmål som ikke var besvart, og mye av handlingen man ikke hadde fått greie på. Men det tror jeg er meningen.

Boken var verken sånn at jeg elsket den og ville lese den om igjen, eller sånn at jeg bare ville kaste den i søpla. Jeg synes ikke spenningskurven kom noe særlig høyt opp. Den var på et jevnt sig ganske langt nede, uten å få noen optimal slutt. Boken hadde heller ikke en så fin flyt i teksten. Det var som passe med variert språk, men det var ikke bra nok for min smak.

Boken har også en god moral: at en må tenke seg nøye om før man tar et viktig valg, og at det er lov å gjøre feil. Sånn som valg av linje på videregående, det er et meget viktig valg. Hovedpersonen i fortellingen har begynt på en linje, og vil fortsette å gjøre noe annet. Det må være lov, og det er en moral alle burde lære av.

Denne boken var ikke noe for meg. Den kan kanskje kalles ungdomsbok, den er i hvert fall bedre enn mange andre såkalte bøker som er ”ungdomslitteratur.” Men den fyller ikke mine kriterier for en god bok; har variert språk, lange skildringer, mange sammenligninger, metaforer, adjektiv og synonymer og ikke minst at den må være lang. Jeg fortrekker lange romaner på mange hundre sider, der forfatteren har bygget langsomt opp spenningen, og har mange utrykk og forestillinger om situasjonen. Jeg anbefaler denne boken for litt uerfarne lesere, som kanskje kan ha nytte av moralen i fortellingen, og som kanskje har en lignende situasjon hjemme som i boken.

Pernille Haug Danielsen

Til toppen