Nemesis venter

d e bra d ulrik

Dette er den verste boken jeg har lest i hele mitt liv, jeg skjønner ikke en jævla dritt av den fakka boken. Det er jævlig mange yalla ord som sprettpip, gammaglimt og giftbiterske. Jeg skjønner ikke hva som fikk forfatteren til å tenke på dette, men jeg foreslår at hun går til sykolog de neste 50 åra, for hun har et seriøst problem. Denne boka er en klar gå og dø og det er akkurat det jeg har tenkt til å gjøre når jeg er ferdig med denne anmeldelsen, ha det bra og god natt??

Nemesis venter

Area har nettopp sonet straffen sin for å ha påstått at sprettepip kan fly. Hun har tenkt til å gå tilbake til sitt vanlige liv, men når hun møter noen gjetere blir hun dratt in i et eventyr for å finne ut hemmelighetene om brigaden.

"Nemesis venter" er den værste boken jeg har lest i mitt liv. Boken starter med masse forvirrende informasjon som bare forvirrer deg. Ord som sprettepip, gammaglimtet og endetiden fortjener en forklaring. De gjetere er liksom ekstremt ulovlige og spennende… Fordi de fisker litt!! Når jeg startet og lese boke så tenkte jeg hva søren er det som skjer, men jeg leste videre og ga den en sjanse. Den ble bare verre og verre. Jeg kjønner liksom ikke. Den har liksom ikke noe ordentlig tema heller. Unnskyld meg, jeg må bare gå å legge meg å tenke litt over livet. God natt.

Etter Gammaglimtet
Nemesis venter handler om en jente kalt Area. Hun lever i en tenkt framtid hvor menneskene har begynt nesten helt på nytt etter en katastrofe eller «Gammaglimtet». Area er dømt for å ha antydet at sprettpip kan fly. Etter dette blir hun involvert i flere mystiske hendelser og livet hennes blir til slutt helt anderledes da hun blir utnevnt til endetidsdoula. Hun skal lede restene av menneskeheten til den siste og avgjørende endetida.
Boka er den første i serien «Nye verden». Den starter greit, men det er ikke veldig spennende i starten. Det er også veldig vanskelig å henge. Det blir brukt ord som Miljøbrigaden, vinkelstein og sebonitter uten noen som helst forklaring på hva det var. Forfatteren hopper rett og slett rett inn i en helt ny verden hun har skapt og velger å ikke forklare alt, men bare forvente at leserene skal skjønne alt sammen. Det syntes jeg var amatørmessig gjort, for det ble veldig vanskelig å leve seg inn i boka når du ikke skjønte hva hun snakket om.
Det er et veldig merkelig univers og jeg vil ikke si at det ga meg noen god følelse. Boka kunne hatt noen flere morsomme eller actionfylte øyeblikk så du våknet opp. Karakterene syntes jeg ikke var noe tess heller. De framstår som helt perfekte, noe som ikke er så spennende å lese om. Det er likevel en veldig anderledes og original bok, så hvis man liker sånne ting kan den nok være fin å lese. Jeg gir boka en terningkast tre.

Endetid
Forestill deg at du har levd på krabbe og hirse hele livet ditt og så plutselig blir tilbudt fisk. I vår verden hadde ikke dette vært noe alvorlig, men i Sebonia er dette mot loven. Tenk deg at dette bare er begynnelsen av valgene du tar for resten av din verden.

Area har vokst opp på internatet sammen med mange andre sebonitter og har fått et forhold til mange av dem. Hverdagen hennes har vært ensformig, helt til hun en dag ser en sprettpip fly i luften. Når hun styrter inn på Sebonias mediesenter og skriker det ut, er miljøbrigaden fort på plass og arresterer henne. Rett før samfunnstjenesten hennes er ferdig får hun øye på en gjeter. Antari heter gjeteren som gir henne større problemer enn hun hadde regnet med.

"Nemesis venter" er den første boka i serien "Nye verden". Jeg håper at de neste bøkene blir mer actionfylte og mer spennende. Jeg føler at denne boka ikke klarer å fengsle meg, heller at den stenger meg ute. Det var få om ikke noen spenningsdeler i boka følte jeg. Spenningen i boka må bygges opp sånn at det når et skikkelig høydepunkt. Denne boka gikk bare så vidt opp og ned i spenningskurver. Det var et greit språk, men Evensen har laget et eget univers uten å forklare begreper hun bruker ofte. For eksempel skjønte jeg ikke helt hva en "vinkelstein" var. Det var et våpen, såpass skjønte jeg, men det som manglet var en forklaring på hvordan det så ut og ble brukt. Hvor var Sebonia? Hvor stort? Etter å ha lest boka så jeg for meg at det var en liten landsby på en hvilken som helst beboelig planet.

Denne boka anbefaler jeg til de som har lyst til å lese serien. Dersom du sliter med å henge på i bøker som har helt egne univers er nok ikke dette boka for deg. Den får en 2er og jeg velger å ikke nominere den til uprisen.