Nattskift i Nekropolis

Tittel: Nattskift I Nekropolis
Forfatter: Bjørn Ingvaldsen
Utgitt i 2019
Forlag: Gyldendal
Boka Nattskift i nekropolis handler om gutten Max og moren sin. Max føler at moren virker veldig rar og finner masse vinflasker ute i garasjen. Før de dro hadde moren snakket med seg selv om at hun ville ha et liv uten Max. De dro til England der moren til Max skulle møte en kjent person ved navn David. 2 dager etterpå drar de ned til Tyrkia. Der moren til Max mistet kontroll over seg selv og var borte noen dager. Dette førte til at Max ble sendt hjem med bestefaren sin. Moren blir funnet ute på gatene i Tyrkia og sendt hjem og lagt på sykehus. Bare noen dager seinere ble hun utskrevet og dro hjem til Max. «Mamma, sa jeg, en gang til. Så gråt jeg. Det var den siste gangen jeg sa det ordet. Mamma. Nå var hun død.» skriver Bjørn.
Jeg synes denne boka er ganske bra fordi, jeg synes den er veldig bra skrevet, f.eks. han spiller på følelsene mine i det han skriver, han bygger opp teksten til et høydepunkt. Mange av setningene hans er veldig korte, gjerne bare ett ord. Da føler jeg at det blir litt mere spenene og dramatisk hvis du skjønner hva jeg mener. Når han skriver: jeg sovnet, sa hun. Så sa hun ikke mer. Ble bare liggende. Du var ikke her i natt, sa jeg. Så du det? Ja. Hun lukket øynene. Hvor var du? spurte jeg. Ute. Et sted ute. Jeg fikk ikke sove. Gikk ut. Hvor da? Ut. Når jeg hører denne diskusjonen tenker jeg at moren har noen syke problemer. Jeg hadde jo blitt lei meg hvis moren min hadde de samme problemene som hun har, både er hun alkoholiker og hun går ut om nettene fordi hun ikke får sove. Da får hun ikke sovet hver natt da. Da kan hun jo gå til en lege men hun var sikkert redd for å gå ditt virker det som. Hun ville vel kanskje at Max ikke skulle vite noe personlig om henne da. Men nok om det. Nå føler jeg at jeg blir litt provosert her! Men når Max dør da blir jeg veldig lei meg. For det første satt han seg inn i en bil med dødelig eksos, er det egentlig lovlig i Norge. For det andre ble teksten veldig rørende og det virket som om det vokste en mørk sky inni meg. Mens Max sitter i bilen tenker han masse, som at han ser mammaen og pappaen, bestefaren noen byer det var da jeg skjønte at han døde.
Kort oppsummert synes jeg at boka er litt rar men i tillegg veldig rørende. Jeg elsker hvordan forfatteren skriver på og jeg synes boka skal få terningkast 5 av meg. Men det som gjør at boka ikke er en 6er er fordi den er litt urealistisk synes jeg. Men overall er det en veldig god bok og jeg anbefaler den til de som er i aldersgruppen 12-15.

Leon Nygård 07.11.19

Nattskift i nekropolis handler om Max, Max bor hos moren men han besøker også faren av og til og hans nye kjæreste. Faren til Max dro når Max var to år gammel og flyttet ca en time unna og giftet seg med en annen dame. Moren stoppet å studere og fikk seg en jobb og senere mistet jobben senere. Moren jobber nattskift og sover på dagen mens Max må bare gå med det. Moren er også fascinert med eldgamle gravplasser og såkalte nekropolis, og mye av tiden hennes går til dette isteden å tilbringe den tiden med Max. Hun viser også noen tegn på alkoholisme gjennom historien, men det er mer på hva man selv mener. Max har ett forhold til faren og kommer på besøk annenhver helg, men han har ikke et bra forhold med hans nye kjæreste og hun er ikke den snilleste mot Max.

Når jeg leste boken så synes jeg den var veldig kjedelig fordi vi blir dratt med på flere reiser til blant annet London og Tyrkia som ikke gir så mye mening. Disse reisene gir moren mye gjeld og ting går nesten bare i nedover bakke fra der som jeg naturlig vis ikke skal avsløre, men jeg vil bare si at den er i overkant trist og ganske sjokkerende.
Denne boken kommer fra scenarioer som noen kan oppleve men jeg føler det er blitt tatt til det ekstreme i denne boken. Boken var også litt for lang i forhold til hva innholdet var og en del unødvendig å ha med og dermed egentlig bare kunne kuttes ut.
Til slutt vil jeg bare si at denne boken for meg ikke var spesielt spennende og ikke min type bok. Men det betyr ikke at du ikke bør lese den for den skinner lys på noe som de fleste ikke kanskje snakker om, som jeg mener er bra å lære og snakke om.

Jeg gir denne boken et terningkast på 3 fordi det er en bok som ikke var spesielt spennende men kan være viktig å lese.

Forfatter: Bjørn Ingvaldsen
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2019
Antall sider: 136

Nattskift i nekropolis handler om den unge tenåringsgutten Max og de to skilte foreldrene hans. Han bor i et relativt ustabilt hus med alkoholavhengige moren sin. Moren har utrolig lite tid til Max, noe hun mener er fordi hun jobber «nattskift,» som vil si at hun er nede i kjelleren og skriver om de dødes verdener mens hun drikker vin. Faren hans glemte Max da han fant seg en ny kone og fikk to barn med henne. Max bor hos faren sin annenhver helg, men føler seg ikke velkommen.
Begynnelsen av boken kan virke ganske kjedelig, men etter en stund bygger spenning seg opp i boken, så mye at det ble vanskelig å legge den fra seg. En viktig ting å legge til er at selv etter klimaksen på spenningskurven fortsatte den jevnt utover å være utrolig spennende. Mot slutten av boken ble det virkelig bra. Det var veldig lett å leve seg inn i handlingen og selv synes jeg slutten var utrolig overaskende.
Til tross for alt det gode, var det mye repetisjon av hendelsene i boka. Her kunne det vært fint med mer variasjon i selve handlingen.
Dette er definitivt en bok jeg synes flere burde lese, jeg tror mange kan kjenne seg igjen i boken. Forfatteren tar opp et tungt tema, til og med kanskje litt skummelt. Derfor anbefaler jeg ikke boken for barn under 13år. Selv likte jeg boken veldig godt, og synes den hadde vært en verdig vinner av Uprisen 2019, men grunnet de litt kjedelige, lange delene av boken gir jeg nattskift i nekropolis terningkast 5.

Boka «Nattskift i Nekropolis» handlar om ein gut som heiter Max. Han bur saman med mora og er hos faren av og til i helgane. Faren har fått seg ein ny familie med to nyfødde tvillingar og Kamilla kona hans.

Kamilla er ikkje ei open dame og vil helst komme seg vekk frå huset når Max er der. Mora bruker som oftast heile dagane sine nede i kjellaren og skriv om dei døde og byane. Om natta seier ho at ho jobbar kveldsvakt, men gjer ho eigentleg det? Til kvart måltid må mora ha vin og drikke, og slit eigentleg med alkoholproblem.

Max sin bestefar bur i Tyrkia og dei reiser ofte ned dit for å besøke han. Mora har møtt ein kjend arkeolog og blir djupt betatt. Ho gjer alt ho kan for å møte han fleire gonger og bruker pengar ho ikkje har. Når penge- og alkoholproblema blir på sitt verste, blir Max gløymt og føler han ikkje er velkomen nokon plass.

Eg følte at nokon plassar blei eg berre slukt inn i boka. Skildringane var så gode, at eg såg for meg alle handlingane og personane i hovudet med ein gong. Vendepunktet i boka veldig bra, eg hadde ikkje forventa det som skjedde og blei veldig overraska. Eg likte personleg boka veldig godt og den var både spennande men også veldig trist slutt.

Eg synet boka passar til ungdom mellom 13-15 år. .

Terningkast 5

Bokanmeldelse: Nattskift i Nekropolis
Boka handler om hovedpersonen Max. Max bor med sin mor i ei leilighet. Moren til Max er ikke like vanlig som andre mødre. Hun er trygda, og sitter nede i kjelleren mesteparten av tiden og jobber med arkeologi og drikker vin. Og om nettene så blir hun borte. Når Max spør henne hvor hun har vært, sier hun at hun har jobbet nattskift.
Boka starter med å introdusere hvordan Max sitt liv med moren og faren hans er. Og videre inn i boka så er det litt forvirrende med hva som skjer rundt Max. Det blir også mer uinteressant nesten kjedelig i midten av boka. Det som var interessant var forholdet til familien Max hadde. Og det blir mer og mer interessant ved slutten. Ting som var vanskelig å skjønne fra starten ble mindre vanskelig ved slutten av boka. Jeg personlig sett, syntes boka var allright. Den var ikke så vanskelig å lese, men litt forvirrende.
Terning kast: 4