Nattskift i Nekropolis

Boken heter "Nattskift i Nekropolis". Forfatteren heter Bjørn Ingvaldsen. Forlaget er Gyldendal.
Boken handler om en ungdom som heter Max. Foreldrene hans er skilte så livet hans er slitsomt og forvirrende. Moren er en nattarbeider og har problemer med alcohol. Imens faren har funnet seg en ny kjæreste. Max er som offtest hos moren, men noen ganger hos faren. Moren har mange drømmer som hun vil oppnå i livet sitt, men hun får det ikke helt til. En av drømmene hun har er å reise. Jobben hennes nå er å forske på døden. Hun får ikke godt betalt, men det gjør faren. Alikevel vil Max bo hos moren. Fordi Max er ikke helt fornøyd med Kjæresten til faren. Videre i boken går det litt opp og ned. Noen ganger så får mann lese at livet til Max og moren kommer til å ordne seg, men ikke helt. Faren får mann ikke vite så mye om.
Jeg syntes at boken er en trist bok som viser hvordan ungdom kan eller har det i daglig livet. Det som jeg syntes er bra med boken er at forfatteren har skrevet den på den måten at du kan forestillle deg hver og en setning i hodet. Jeg anbefaler boken "Nattskift i Nekropolis" til aldersgrennsen 12 og oppover. Fordi den har et tema som ungdom opplever i daglig livet rundt om i verden.
Terningkastet mitt er 4/5

Boka Nattskift i Nekropolis handler om en gutt som heter Max. Han bor sammen med moren sin og av og til hos faren sin. Moren sliter med alkohol og lite penger, og faren har fått seg ny kjæreste og to barn og er alltid litt stressa. Max har en bestefar i Tyrkia han og moren ofte reiser til. Moren begynner virkelig å slite på det verste og Max føler han er i veien for alt.

Jeg synes boka var veldig fin, og veldig bra. Den hadde utrolige skildringer og korte setninger som gjør boka mere spennende. Det jeg synes var litt dumt var at når det var en dialog var det litt forvirrende å vite hvem som snakka. Starten av boka var veldig treig, syntes jeg. Det tok lang tid før det virkelig skjedde noe.

Jeg anbefaler boka til alle ungdommer fra 13–17 år. Den har passende tema til alle aldre, og ganske lettlest.
Terningkast: 5

Forlatt
I boka av Bjørn Ingvaldsen møter vi hovedpersonen Max, som bor sammen med moren sin i en leilighet. Men moren er ikke som vanlige mødre, hun sitter bare nede i kjelleren og jobber med arkeologi og drikker vin. Hva ville du gjort i Max’ situasjon?

Max er en helt vanlig gutt med helt vanlige venner, men moren hans er ikke like vanlig. På dagtid sover hun eller så er hun i kjelleren. Om natten er hun borte. Når Max spør hvor hun er, svarer hun bare at hun jobber nattskift. Når de spiser middag drikker hun vin, når ser på tv på lørdagskvelden drikker hun vin. Max har spurt henne flere ganger om at hun må slutte å drikke så mye vin, men hun svarer alltid at hun ikke drikker så mye vin. Noen ganger kommer Max ned i kjelleren for å vise interesse for morens arbeid. Hun sier at hun jobber med de døde, og de dødes byer. Max spør alltid om hva slags byer hun snakker om og hun svarer at det er byer for de døde, altså små hus som de legger kistene til de døde i. Max har en bestefar som bor i Tyrkia, og han og moren besøker ham hver vinter. Moren og faren til Max er skilt, og faren er nesten aldri der. Moren sier hun har møtt en kjent arkeolog og forteller at han jobber med samme tema som henne. Hun sier de må reise ut i verden fordi den arkeologen, David, skal holde et foredrag om de døde. Max var veldig bekymret for at moren skulle bruke penger hun ikke hadde. Hun skulle gi arbeidet sitt til David i håp om at han skulle lage en bok av det. Han sa at arbeidet hennes bare var notater og at det ikke var bra nok for å bli utgitt. Dette er den mest spennende delen av boka fordi mye ting skjer.

Jeg syns boka var grei, men den brukte veldig lang tid på å komme i gang, men den var lett og lese og forfatteren skildret bra. Jeg har aldri lest en bok som traff så hardt, fordi den var realistisk og man kan relatere til den. Selv om jeg syns boka var bra, passer den nok ikke til de yngre på grunn av den er veldig trist. Jeg vil si den passer til ungdommer mellom 13-15 år. Jeg syns Nattskift i Nekropolis bør bli nominert til årets U-pris fordi den er annerledes fra mange av de andre bøkene. Jeg mener den fortjener terningkast 4.

Boken “Nattskift i Nekropolis” er skrevet av Bjørn Ingvaldsen. Nattskift i Nekropolis er en veldig trist og dyp bok. Den handler om en gutt som heter Max som har det veldig vanskelig. Max er ofte veldig alene. Han føler at han bare er i veien for alle. Moren sier at hun jobber nattskift, men er det egentlig nattskift? De drar på flere reiser, men har de egentlig råd til det?

Noen steder ble jeg slukt inn i boka, og jeg levde meg mye inn i den. Forfatteren bygde opp spenningen helt til slutten, slik at alt ga full mening. Noe som jeg likte godt. Da ble jeg ivrig etter å lese mer. Enkelte steder var det mye spenning og drama. Som jeg syntes, var veldig bra. Slutten var veldig dramatisk og trist.

Noen steder var det litt rare ord og setninger som kan være vanskelig å forstå for noen. Men ellers var denne boken lettlest for meg. Men boken var veldig repeterende. Det skjedde mye av det samme ganske ofte. Det burde kanskje vært litt mer variasjon i selve handlingen.

Boken startet veldig kjedelig. Når jeg startet å lese den, så trodde jeg at det kom til å være en veldig kjedelig bok. Den hadde vært litt bedre hvis den hadde startet med spenning. Men forfatteren var veldig god til å beskrive ting og handlinger som skjedde. Jeg syntes at hovedkarakteren i boka (Max) var bra. Jeg likte måten han var på. Og hvordan han oppførte seg.

Boken var veldig lærerik.

Jeg syntes boka passer for ungdommer mellom 13-16. Fordi den blir kanskje litt skummel og ekkel for yngre.

Jeg gir boka terningkast 4.

Anmeldt av: Julie Olsvik (14 år)

Tittel: Nattskift i nekropolis
Forfatter: Bjørn Ingvaldsen
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 136
Utgivelsesår: 2019

«Nattskift i nekropolis» er en roman bok som handler om en gutt som heter Max. Han har det ikke så bra i livet. Mammaen er veldig opptatt av arkeologi og sitter for det meste nede i kjelleren sin. Hun sier hun jobber «nattskift» på jobben sin selvom hun ikke har en jobb. Hun er bare så opptatt av de døde. Det virker som hun bryr seg mer om de døde, enn sønnen sin Max. Faren og moren er skilt. Faren har fått seg ny dame og to barn. Han bryr seg for det meste bare om dem. Max må gjøre veldig mye for moren sin fordi hvis hun ikke sitter i kjelleren sin, sover hun. Moren til Max har veldig lyst til å bli en kjent forfatter. Hun har lyst til og skrive bøker om arkeologi og de døde. Hun er veldig opptatt av døden og at alle kommer til et sted som heter nekropolis.
Boken er skrevet av en som heter Bjørn Ingvaldsen. Han er en mann som ble født 16 januar 1962. Han har blant annet skrevet en rekke humoristiske barnebøker. Han har bakgrunn fra Televerket og jobbet ved Arkeologis museum i Stavanger. Han har også vært journalist.

Jeg syntes boka var helt grei. På starten var boka vanskelig å forså. Jeg skjønte ikke så mye, men etter hvert begynte det og bli litt mer gøy å lese. Vendingspunktet var veldig bra fordi det var noe helt annet enn det jeg trodde skulle skje. Jeg ble veldig overraska. Spenningstoppen var helt grei. Den kunne vært bedre. I spenningstoppen var det litt vanskelig og legge fra seg boka, men den kunne vært enda mer spennende. Det jeg også likte var at boka ikke ble så kjedelig etter spenningstoppen som den var på starten. Helt på slutten skjedde det noe helt uforventet og drastisk. Jeg ble veldig overraska. Jeg tror det er mange som kjenner seg igjen i boken. Den er veldig troverdig og det føles ut som det har skjedd i virkelighet.

Jeg velger og gi nattskift i nekropolis terningkast 4. Jeg velger og gi en 4 fordi det var mye bra i boka, men det var også noe som kunne vært bedre. Den var litt vanskelig og forstå innimellom og spenningstoppen kunne vært bedre. Jeg syntes boka passer for 12+ fordi det er noe veldig trist og kanskje litt ekkelt eller skummelt som skjer. Ikke noe for barn. Språkbruket er veldig bra, det er bare handlingen som er litt uforventet.

Jeg tror boka egentlig handler om hvordan det er å være en gutt hvor foreldre ikke bryr seg så mye, eller har det ille nok med seg selv. Jeg tror boka vil fortelle oss som leser at det faktisk er ting som dette som skjer hver dag over hele verden. Det er ikke alltid sånn at foreldre eller voksene har det bra med seg selv. Selvom de kanskje har barn. Boka forteller at alle har forskjellige forhold med foreldrene sine, men at man ikke er alene fordi det er mange som kanskje har det sånn hjemme. Jeg syntes andre burde lese denne boken fordi den har et veldig godt budskap som jeg tror andre vil lære av.