Nattskift i Nekropolis

Anmeldt av: Leah Carlsen (14 år)
Forfatter: Bjørn Ingvaldsen
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 136
Utgivelsesår: 2019

Nattskift i Nekropolis er en ungdoms-roman, skrevet av Bjørn Ingvaldsen. Boka handler om en gutt som heter Max, han har det ikke så lett. Max bor alene med Moren sin fordi foreldrene er skilt. Faren har fått to nye barn og ny kjæreste, kjæresten heter Kamilla . Max føler at Kamilla ikke liker han, at Faren ikke har tid til han, og at moren ikke vil ha han. Moren til Max har ikke en ordentlig jobb, hun sier at hun jobber hjemme, at hun forsker på de døde. Hun er glad i de døde, bryr seg kanskje mer om dem enn Max.

Starten på boka synes jeg var veldig bra fordi man får et lite innblikk i hva som skjer mot slutten, uten at det røper alt. Da jeg leste starten fikk jeg også selv lyst til å lese videre. Selve handlingen i boka var kanskje ikke like bra, fordi det ble litt uinteressant å lese noen ganger. Dialogene i boka var heller ikke så bra skrevet fordi det var litt forvirrende og vanskelig å vite hvem som snakka noen ganger. Det var en del i boka jeg likte veldig godt, fordi det var et vendepunkt som jeg ikke så for meg at kunne skje engang, og det synes jeg gjør boka litt mer spennende. Slutten av boka var kanskje favorittdelen min, fordi det står ikke helt eksakt hva som skjer, men man klarer å tenke seg til hva som skjer selv. Boka var veldig lett å lese, og jeg tenker at veldig mange ungdommer kan kjenne seg igjen i den. Jeg synes også at boka er skrevet på en veldig fin måte som gjør at man forstår hvordan Max har det inni seg.

Jeg tenker at denne boka passer for alle over 13 år, fordi boka handler om et veldig trist og tungt tema og det kan være litt vanskelig for barn under 13 år å lese det. Selvom jeg likte boka veldig godt tror jeg ikke at den passer for alle. Alt i alt så mener jeg at denne boka er en veldig verdig vinner til u-prisen og jeg anbefaler virkelig å lese den. Derfor vil jeg gi den et terningkast 5.

Nattskift i Nekropolis
Denne triste boka handler om hvordan en gutt har det i tenårene sine med skilte foreldre som ikke har mye penger. Han bor mest hos moren og hun sier at hun jobber "nattskift" om kvelden, men egentlig har hun ikke jobb og gjør noe helt annet om natten.

Boka begynner rett på handlingen, men hopper litt i begynnelsen fra andre hendelser som har skjedd tidligere i denne guttens liv. Det tar heller ikke lang tid før man er helt slukt opp i handlingen. Handlingen av hele boka var veldig uforutsigbar fordi det skjer så fort, men man kunne føle at det kom til å skje en gang. Boka er skrevet om en gutt og hans vanskeligheter med livet, så jeg føler at flere ungdommer kan kjenne seg godt igjen i boka, uansett om man ikke har de samme opplevelsene som han, kan man ha de samme følelsene som hovedpersonen føler gjennom boka.

Boka ligner ikke på en eneste bok jeg har lest før. Dette må ha vært en av de tristeste bøkene jeg noen gang har lest, men man blir så avhengig av å vite om hva som skjer at man ikke vil legge den fra seg.

Boka var lett og forstå, men hadde noen gamle slangord her og der som jeg bare tenkte meg fram til hva det betydde, men det hadde ingenting å si på opplevelsen av boka.

Jeg synes selv dette er en bok alle ungdommer burde lese fordi den sier så mye om hvordan det er å være ung uansett hvilke problemstillinger man har i livet. Alle kan ha forskjellige opplevelser, men vi mennesker tenker ofte likt om triste og glade hendelser i livet.
Derfor vil jeg gi denne boka:
Terningkast: 5,5

jobben

Mamma fikk nettopp et nattskift
Boka handler om en gutt som heter Max har en mor som jobber veldig mye om natta. Men moren glemmer lit at Max lever det er på en måte at moren er i døden. Max finner ut at jobben til mamma ikke finnes.
Boka er spennene men litt kjedelig det tokk lit tid får de kom til poenget men det er grei bok. Språket er greit veldig lett. Derfor vil jeg gi boka terningkast 3

«Nattskift i nekropolis» er en bok som handler om Max og forholdet hans til familie.
Max er en uskyldig gutt som spiller fotball og har skilte foreldre.
Faren til Max bor sammen med kjæresten sin, Kamilla, et stykke unna moren og skolen til Max.
Kamilla har ikke så godt forhold til Max og det blir litt krangling. Kanskje litt for mye for stakkars Max.
Moren til Max, Torhild er fascinert over de døde og bruker mesteparten av tiden sin på å skrive om det, gravplasser og nekropoliser. Byer for de døde. Hun elsker også vin og har en far (altså bestefaren til Max) som bor i Hellas. Max og moren er ofte hos han i feriene. Max har også to små søsken som er Kamilla sine.

Jeg følte starten fikk meg til å tro at dette kom til å bli en kjedelig bok, og det hadde jeg ganske rett i fordi det skjer altså veldig lite action her. Bjørn Ingvaldsen tar oss med i en reise til flere steder i Tyrkia og London med Max og moren. Det blir mye vin og mye gjeld. Moren får gjøre mest som hun vil mens Max må bare være med. Alt sammen i denne boka bygger opp til en ufattelig trist slutt som er til å gråte av. Slutten får du jo selvsagt bare vite om du leser den selv.

Det er en fortelling som kunne skjedd i virkeligheten og som folk kan relatere til.
Jeg mener man kunne skrevet denne historien så mye kortere. Fordi når det ikke skjer så mye er det ikke vits å lage bok på over 130 sider.

Alt i alt jeg synes jeg det var en grei bok med gode skildringer. Den har en bra slutt, men kunne vært kortere.
Jeg gir denne boken et terningkast: 4

«Nattskift i Nekropolis» handla om Max og mora hans. Mora er ofte vekke om natta og jobbar «nattskift» på jobben, men i verkelegheita har ho ikkje jobb, ho sit og studerer og skriv om døde og Nekropoliser, byar for dei døde. Mora tar med Max til mange forskjellige land og plassar for og forske på dei døde.

Eg synest at boka var grei, historien var original og det var litt spennande her og der. Men det er nokre ting som trekker ned. Ein av desse er at den var litt rart skrive. Måten den er skriven på gjer den tung å lese og forvirrande nokre plassar. Den er og veldig gjentakande og det er mange ting som går opp igjen. Ein til grunn er at eg synest at hovudpersonane er uinteressante. Måten boka er skriven på gjer det slik at personane ikkje har ein personligheit og ikkje viser følelsar eller meiningar om kva som skjer. Men eg må og seie at eg syntes at det som skjedde på slutten var svært unødvendig og trist. Eg syns og at boka var veldig truverdig. Innhaldet i boka er noko som kunne ha skjedd i verkelegheita og det får lesaren til å relatere på nokre avsnitt eller setningar.

Boka klarde og holde spenningen oppe nokre plassar og historien er original, men skrivemåten gjer den uinteressant å lese. Personleg ville eg ikkje ha lest boka igjen, men den kunne vore spennande for dei som likar overraskingar. Eg ville gitt den terningkast 4/6.