Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?

Denne boken er om en som skriver sin livshistorie som gutt, gjennom dikt, om han og faren. De har ikke alltid kommet overens og de er ikke de snilleste mot hverandre.

Boken er rå og den er følsom. Diktene treffer hjerterota, den får deg til å føle deg helt annderledes, den får deg til å føle deg som sønnen og da kan man leve seg mer inn i boka og forstå sønnen. Boken har noen lengre dikt og noen veldig korte dikt. Jeg skulle gjerne ønske at den hadde ett eller to historier om en gang noe skjedde.

Denne boken burde ikke nomineres til uPrisen, fordi den er for kort, og den skulle gjerne hatt noen historier også isteden for kun korte, konkrete dikt. 3/6

Jeg vil gi boka et terningkast fire fordi det er et viktig tema. Når er jeg gammel nok til å skyte min far er skrevet av Åse Ombudsvedt og handler om en gutt som blir behandlet dårlig hjemme. En pappa som er slem og mammaen tørr ikke gjøre noe. Gutten gjør det dårlig på skolen og har ingen venner. Det er lite spenning og det samme som skjer hele tiden. Forfatteren har klart å få til en handling selv om det bare er små dikt. Boka var ganske bra men det den var ikke veldig spennende.

«Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?» er en diktsamling som er skrevet av Åse Ombudsvedt. Boka handler om en gutt, som ikke har det så bra hjemme. Han har en far som er streng, og en mor som er redd. I boka kommer det fram at gutten har det så dårlig at han vil skyte faren sin. Derfor passer overskriften bra til boka, og man kan derfor før man har lest boka ha en tanke om hva den handler om.

Jeg synes at forfatteren har gjort ett smart valg når det gjelder hvordan boka skal skrives. Det at Åse velger å dele historien opp i små dikt, synes jeg at gjør den litt tristere. Det gjør også at boka blir en annerledes bok. Jeg hadde ikke satt meg ned for å lese en bok som dette, men det viste seg at det ikke var så ille å lese det. Men jeg tror jeg ikke kommer til å lese noen flere dikt samlinger. Det er det jeg også tenker at er litt dumt, fordi når man velger å skrive en ungdomsbok i dikt tror jeg automatisk at man skaffer seg færre lesere. Fordi det er ikke så mange nå tildags som setter seg ned for å lese en diktsamling.

Jeg synes boka hadde bra innhold, det er også bra at den omhandler hverdagslige ting. Men som sagt så er ikke dikt helt min greie, så alt i alt gir jeg boka ett terningkast 4.

Boka Når er jeg gammel nok til å skyte faren min? er bygd opp av dikt, så den kan også kalles en diktsamling. Den er skrevet av Åse Ombustredt og handler om en gutt som ikke har det så bra hjemme. Faren kan være voldelig hvis gutten sier i mot faren sin eller ikke gjør som han vil. I et av diktene i boka snakker gutten tilbake til faren sin, det gjør faren så sint at han slår til gutten så hardt at han må til tannlegen.

Jeg synes diktsjangeren passet bra til innholdet og tema, fordi dikt nesten alltid handler om livet, og på en måtte om hvor dårlig det er. Boka handler jo om hvordan livet til gutten i boka er og det er ikke så veldig bra. Stemninga i boka er ganske mørk, trist og dyster, faren som er så slem, gjør boka mørk og gutten som dette mørke går utover gjør det trist. Tegningene i boka uten farger gjør boka dyster.

Jeg synes boka var ganske kjedelig, så ikke noe for meg. Jeg vil gi boka terningkast 3, den er ikke bra nok til en finale.

Diktsamlingen «Når er jeg gammel nok til å skyte faren min» handler om en far som ikke er altfor snill mot familien sin. Hovedpersonen er en gutt og har en familie på 4 med en mamma, pappa og storebror. Gutten gjør det ikke så bra på skolen og blir ikke godt behandlet hjemme. Faren er sur og sint. Det går heller ikke an å fikse ham, det er for sent og oppdra han nå. Med null løsninger og denne tankegangen får boka navnet sitt, «Når er jeg gammel nok til å skyte faren min».

På forside ser man illustrasjoner av faren som bare er drit sint! Boka har samme handling hele tiden og bygger opp sinn i både for leseren og for hovedpersonen. Boka har ikke mange temaer, men dårlig forhold hjemme, sinne, mobbing og omsorg er de jeg legger merke til. Hovedpersonen har det dårlig hjemme, sliter på skolen, har bekymret lærere og er veldig sint. Sinne kan man se med krusedull tegninger i boka. Jeg er ikke helt sikker på hva de betyr, men tror det har noe med følelsene til hovedpersonen.

Man får også et lite glimt av at faren og farfaren har hatt et dårlig forhold. Det ser man når faren sier noe sånt som «du nevner ikke faren min i mitt hus, har du ikke lagt merke til at det ikke er noe bilde av han her i huset.» Det er en historie man ikke får vite mye om, men noe som virker ganske spennende. Hvert eneste dikt har en ganske dyp mening. Det liker jeg.

Alt i alt er dette en god bok/diktsamling. Hvert eneste dikt er ganske bra, men jeg sitter igjen med en følelse at jeg vil vite mer om hvordan det kommer til å gå. Jeg vil også vite mer om andre historier forfatteren tar opp i diktsamlinga.
Jeg tror ikke denne boka kan vinne uprisen, men det er ikke langt i fra.
Terningkast: 5