Mørkemanaren. Drakeguten III

Asbjørn Rydland Samlaget 2013 3 anmeldelser

Koll er tilbake i Kervad etter den dramatiske turen til Vilkafjord, men heime er ingenting som før. Ingen vil tru på han når han varslar om mistenkelege framandfolk i skogen rundt drakehola. Det varer ikkje lenge før heile Kervad er Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Nynorsk er gøy?

Boka mørkemanaren er en fantasiroman på Nynorsk. det er tredje bok i serien om
Drakeguten
Den er på ca 350 sider

Boka handler om Koll. Han har uvanelige krefter som han må bruke når han skal
redde landsbyen Kervad fra Mørket og kreftene hans. Koll må finne ut hvem som står bak alle de merkelige hendelsene som skjer i byen og sette en stopper for det

Jeg synes boka er en veldig bra bok. Selv om den er på Nynorsk. Boka er godt skrevet
med mange gode skildringer. Forfatteren har brukt mange gode virkemidler og
boka har flere spenningstopper, som alle er med på å bygge opp til en stor spenningstopp.
Boka er en fantasyroman, men jeg føler at alt ikke er så urealistisk og det var noe
av det jeg likte ved boka. Koll er ikke supermann, men modig, og dyktig, noe som gjør at
det jeg leser føles troverdig. jeg fikk lyst til å lese videre og jeg syntes det var vanskelig
å legge fra meg boka når jeg først var kommet i gang. Jeg har lest mange fantasyromaner og
det eneste som gjør at dette ikke blir en 6, er at jeg synes spenningstoppen tok litt brått
slutt. Samtidig så kunne den være litt tung å lese noen steder, men det er en veldig god bok.
Selv om jeg ikke har lest de to første bøkene i serien, følte jeg at jeg klarte
å leve meg inn i historien og karakterene.

Så hvis du er glad i å lese litt lengere bøker er dette en fin bok for deg. Det at boka
er på nynorsk kan være litt iriterende i starten, men det går bra etterhvert,
og man blir bedre i Nynorsk 🙂 Jeg anbefaler denne boka


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Nynorsk er bra

Boken starter kjedelig, men bygger opp allerede i fra start.
Den handler om Koll fra Kervad, som har kommet hjem fra vilkafjord til kervad.
Den var bra fordi den var spennende. Den var spennende fordi de tok utgangspunkt i mange forskjellige personer i boka, men fortsatt holder seg mest til hovedpersonen Koll.
Det at boka var på nynorsk gjorde alt mer spennende.
Jeg anbefaler denne boka til gutter og jenter som liker fantasy.


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Vær tålmodig, og du får belønning.

Nattevinden kraup langsamt langs dei tjukke veggane og bar med seg den rå haustkulda frå Innhavet. Frå den nye biblioteket sitt kunne Araynys sjå ut over store delar av Vilkafjord, og sjølv ho kunne ikkje heilt fri seg frå den snikande uroa som breidde seg i byen. Tåka låg som eit slør over brusteinane der nede, og alle fjordingar med vitet i behald heldt seg inne.
Dette var første avsnittet fra ”Mørkemanaren, Drakeguten 3” og som du ser så er det på nynorsk. For noen kan nynorsk være en utfordring, mens for andre er det ganske enkelt. Men om du syns det er vanskelig eller ikke så er det uansett veldig nyttig å lese nynorske bøker av og til for å forbedre sin kunnskap i det faget.
Denne ”mørkemanaren” boken er som sagt den tredje boken i en serie, blant annet derfor var den ganske kjedelig i starten. Men om man leser den videre, blir alt garantert klarere og spenningen begynner å bygge seg opp.
Boka passer mest for ungdommene i alderen fra ca. 14 år og oppover som liker fantasy, men man må på en måte være mer moden i hodet for å forstå hva boka handler om. Blant annet det at hovedpersonen Koll har magiske krefter, virker ganske komplisert og vankelig å få greie på.
Det var både negative og positive ting som jeg kan nevne med boka, og jeg bestemte meg for å gi den terningkast 4. Som jeg har sagt tidligere så var det vanskelig å forstå spesielt i starten fordi jeg ikke har lest de to forrige bøkene. Alt det med Nordavinden, dragehulet og Kapteinen var såpass vanskelig å få grep på. Og i tillegg hadde de fleste personene i boka veldig spesielle navn som var vanskelige å huske og få oversikt over. MEN; Den var veldig fantasifull, den inneholdt lite miljøskildringer, men mye mer handling og spenning. Den var på nynorsk, og det er også veldig positivt. Alle de mystiske hendelsene var fortalt på så spennende måter at man absolutt måtte lese videre.
Så det positive vinner over det negative, og ja, jeg anbefaler dere å lese denne boka! Og for all del, ikke gi opp med å lese den helt i starten fordi den var uforståelig, men vær tålmodig og vent til historien griper deg inn!

[x] Lukk vindu
marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Vær tålmodig, og du får belønning.

Nattevinden kraup langsamt langs dei tjukke veggane og bar med seg den rå haustkulda frå Innhavet. Frå den nye biblioteket sitt kunne Araynys sjå ut over store delar av Vilkafjord, og sjølv ho kunne ikkje heilt fri seg frå den snikande uroa som breidde seg i byen. Tåka låg som eit slør over brusteinane der nede, og alle fjordingar med vitet i behald heldt seg inne.
Dette var første avsnittet fra ”Mørkemanaren, Drakeguten 3” og som du ser så er det på nynorsk. For noen kan nynorsk være en utfordring, mens for andre er det ganske enkelt. Men om du syns det er vanskelig eller ikke så er det uansett veldig nyttig å lese nynorske bøker av og til for å forbedre sin kunnskap i det faget.
Denne ”mørkemanaren” boken er som sagt den tredje boken i en serie, blant annet derfor var den ganske kjedelig i starten. Men om man leser den videre, blir alt garantert klarere og spenningen begynner å bygge seg opp.
Boka passer mest for ungdommene i alderen fra ca. 14 år og oppover som liker fantasy, men man må på en måte være mer moden i hodet for å forstå hva boka handler om. Blant annet det at hovedpersonen Koll har magiske krefter, virker ganske komplisert og vankelig å få greie på.
Det var både negative og positive ting som jeg kan nevne med boka, og jeg bestemte meg for å gi den terningkast 4. Som jeg har sagt tidligere så var det vanskelig å forstå spesielt i starten fordi jeg ikke har lest de to forrige bøkene. Alt det med Nordavinden, dragehulet og Kapteinen var såpass vanskelig å få grep på. Og i tillegg hadde de fleste personene i boka veldig spesielle navn som var vanskelige å huske og få oversikt over. MEN; Den var veldig fantasifull, den inneholdt lite miljøskildringer, men mye mer handling og spenning. Den var på nynorsk, og det er også veldig positivt. Alle de mystiske hendelsene var fortalt på så spennende måter at man absolutt måtte lese videre.
Så det positive vinner over det negative, og ja, jeg anbefaler dere å lese denne boka! Og for all del, ikke gi opp med å lese den helt i starten fordi den var uforståelig, men vær tålmodig og vent til historien griper deg inn!

Til toppen