Meto. Huset

Jeg vet ikke helt om jeg liker denne boka. Den er ganske lettlest og ikke så veldig spennende. Handlingen var ikke helt original eller troverdig. At Meto og vennene hans sin plan om å ta over, gikk så knirkefri var lite troverdig. Det var liksom ikke så mye motstand, og den siste delen av boka var lite spennende. Jeg vil nok si at jeg var skuffet etter å ha lest ferdig.

En annen tanke, er den neste boka. Jeg tror nemlig at den kommer til å være spennende. Jeg skjønner at opprøret måtte starte sakte og slikt, men jeg tror nok at forfatteren kunne ha gjort alt et hakk mer spennende. Jeg kommer ikke til å anbefale denne boka til noen som helst. Det finnes andre bøker med akkurat samme konsept, bare at de faktisk er spennende.

Første del av en serie på tre bøker.

Denne boken var helt grei. Den er ikke dårlig, absolutt ikke, men den var ikke spesielt god, heller. Siden den var så kort og lettlest blir man fort ferdig med den, men jeg var ikke spent på slutten, og jeg lurte ikke på hva som kom til å skje i de neste bøkene.

Jeg tror hovedproblemet til boka var at den ikke er spennende. Vanligvis i denne typen fantasy, får man flere hint underveis, og siden det foregår i en slags framtid har det ofte skjedd noe stort, som en verdenskrig eller et farlig virus som gjør mennesker til zombier. Litt av poenget med «Huset», er at man ikke har en anelse om hva som har skjedd. Og siden man vet så lite, virker veldig mye av det de gjør i boken meningsløst. Det at guttene er innestengt på øya med strenge regler og folk som passer på dem hele tiden er en god idé, men man får så få hint om hva som har skjedd eller hvorfor de er der at det ikke blir spennende. Siden det kommer flere bøker, kommer sikkert forklaringene senere. Jeg mener ikke at forklaringene skulle kommet i den første boken, med det kunne vært noen små kikkhull som gjorde at man begynte å tenke, gjette og prøve å finne ut hva som har skjedd.

Egentlig var alt med denne boken ganske midt på treet. Jeg levde meg ikke veldig inn i noe av det som skjedde, jeg ble ikke glad i noen av karakterene, og når «den store finalen» kom på slutten, synes jeg ikke den var så veldig spennende. Alt gikk så fort og enkelt; det var lite konflikter, og når de kom, ble de løst fort. Jeg satt ikke igjen med noen følelser når jeg var ferdig med å lese, selv om det er en fortsettelse.

Jeg vet heller ikke helt hvem jeg skulle anbefalt den til, for ingen av vennene mine leser denne typen bøker. Men kanskje de som liker fantasy kommer til å like den bedre.

Meto er en 15 år gammel gutt som bor i et uhyggelig fascistisk hus sammen med en mengde andre unge gutter.

Det jeg synes var mest spennende med denne boka var at man ble godt presentert for en skremmende virkelighet uten å få noen svar som er alt for konkluderende, men man får nok informasjon til å skape skremmende bilder selv. Dette er en ekstremt vanskelig fortellermåte å anvende, men den fungerer godt nok i denne boka.

Mot slutten følte jeg at man fikk litt for mange svar, men siden de enda ikke har forlat huset har jeg gleden av å skape mitt eget bildet på verden utenfor. Handlingen i boka er spennende og passende for ungdomsromaner, og spenningsmomentet (som helt tydelig er hovedfokuset i boka) er der hele tiden.

Siden fantasy-sjangeren er en sjanger som det er lett å være original i, setter jeg høye krav til nye perspektiver i fantasy-bøker. Det som gjorde denne boka original, i forhold til fantasy-bøker, var at den foregikk i et helt vanlig hus (i hvert fall vanlig rent materielt), og at ingen av karakterene hadde magiske superkrefter. Hvis noen var sinnsyke, og rike nok, hadde det ikke vært umulig å gjenskape «Meto – Huset» i virkeligheten. Dette gir boka en skremmende dimensjon.

I løpet av boka fikk jeg flere og flere ideer for hva som faktisk skjedde i huset, spesielt om natten. En periode var jeg sikker på at dette var et hus der alle de voksne var pedofile overgripere. Det at boka gir deg mulighet til å bli skremt av scenarioer som ikke engang er skrevet, bare vagt antydet, gjør den spesiell.

Språket var lett og handlingsbasert, noe som vanligvis ikke er min favorittstil, men den skrivemåten passer kanskje best til denne boka. Jeg følte at vi fikk vite for mye om verden utenfor huset og om de militærvaktene som ødela litt av illusjonen om at dette kunne skjedd i virkeligheten. Jeg ville anbefalt denne boka til 11-15 åringer, noe som passer med tXt sin målgruppe.

Terningkast: 5