Man dør litt hver dag

Arne Svingen Gyldendal 2016 76 anmeldelser

Aksel har nettopp begynt på videregående og planlegger en rolig helg mens foreldrene er bortreist. Men da det plutselig står en mann i dress på kjøkkenet og peker på ham med en revolver, ser helgen ut til å bli alt Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Ivo

Ivo

Skrevet av 14. januar 2017 av Ivo på Hovedgården ungdomsskole

Gripendene krim historie

Arne Svingen har skrevet en bok som heter «Man dør litt hver dag». Denne boken handler om Aksel som finner ut at de to bestevennene hans har tatt selvmord. Det eneste som gjør han mistenksom er at han er helt sikker på at de aldri ville ha gjort det. Han prøver å finne ut hva som egentlig skjedde med vennene sine.
Før Aksel tok kontakt med en X-politi kvinne, var det en fyr i dress som prøvde å henge han i leiligheten han bor i. Men heldigvis kom han seg unna. X-politi kvinnen og Aksel begynte etterforskningen og møtte på en del utfordringer underveis.

Boken har flere synsvinkler og det er: Aksel/hovedpersonen, og to andre karakterer som er veldig viktig i forhold til handlingen. Dette kan være litt forvirrende i starten når du bare kjenner til Aksel og ikke de to andre. Boka har også gode beskrivelser på hvordan det ser ut i områder der Aksel og andre karakterer befinner seg. Det føler jeg hjelper mye på å følge med på hva som skjer og kanskje vekke nysgjerrigheten på hva som kan skje videre.

Dette er en veldig spennende bok med gode detaljer. Du klarer ikke legge den fra deg når du først har kommet godt inn i den. Boka er en frittstående bok og har ca. 220 sider. Den har mange spenningstopper og er veldig oppslukende. Den går også rett på handling i starten av boken. Denne boken anbefales til de som er glad i spenning og krim. Jeg gir boken terningkast 6.


Amanda Remseth

Amanda Remseth

Skrevet av 14. januar 2017 av Amanda Remseth på Hovedgården ungdomsskole

Du vet aldri når døden kommer

”Man dør litt hver dag”, er en frittstående bok av Arne Svingen. Boka er en krimbok for ungdom.

Boken handler om en helt normal gutt fra Oslo som heter Aksel. Foreldrene er bortreist og Aksel planlegger en rolig helg. Kvelden blir fort forandret når en mann står foran han og peker på han med en pistol. Mannen ber han gå opp på en stol, og over han henger en galge fra lysekronen i stua. Aksel klarer å rømme. Han drar til Ellen, hun er en gammel politibetjent og moren til Sander, som er kompisen til Aksel. Aksel skjønner ikke hvorfor noen ville drepe han og det hele blir enda merkeligere når det står i avisen at kompisene hans, Sander og Henrik, har begått selvmord.

Jeg synes handlingen var bygd opp på en litt dårlig måte. Starten var veldig bra, men jeg synes spenningskurven gikk for ofte ned og da synes jeg det ble litt kjedelig. Derfor var den litt tung å lese, selv om det var noen spennende partier.

Forfatteren har delt opp sånn at man ser historien fra forskjellige synsvinkler.
Vi ser hovedsakelig historien fra hovedpersonen Aksel sin vinkel, men vi får også se fra synsvinkelen til en som heter Siri og mannen som pekte pistolen mot Aksel.
Jeg liker at man får vite hvordan alle tenker, hvordan leiemorderen tenker synes jeg er ekstra interessant. Men plutselig skjer det noe veldig spennende med en person, og så bare bytter de over til en annen. Da mistet jeg liksom litt den tråden som holdt historien sammen og jeg synes det ble litt vanskelig. Så derfor liker jeg på en måte hvordan forfatteren har brukt de forskjellige synsvinklene til å forklare hvordan de tenker. Men så mister jeg litt flyten i historien når handlingen presenteres fra nye synsvinkler.

Jeg liker veldig godt at personene er ganske realistiske, mens selve historien er noe nytt og spennende. Jeg liker det fordi da er det enklere å forstå hvorfor personen handlet og tenkte som hun/han gjorde.

Alt i alt synes jeg boken er verdt å lese. Jeg anbefaler den fordi jeg likte historien godt, selv om den var litt tung å lese til tider.
Jeg tror boka passer for ungdom mellom 12-16år.

Terningkast: 5


Julie Tangvik Larsen

Julie Tangvik Larsen

Skrevet av 26. desember 2016 av Julie Tangvik Larsen på Hovedgården ungdomsskole

Døden har aldri vært så nærme som nå

Boken jeg har lest heter ”Man dør litt hver dag”. Det er en frittstående bok av Arne Svingen. Det er en krim/spennings bok som vekker stor leselyst.

I boken følger vi Aksel, en helt vanlig gutt fra Norge. Foreldrene har dratt bort på ferie og Aksel ser frem til en rolig helg hjemme alene. I det tidspunktet må Aksel tatt fullstendig feil når en seriemorder står å peker på han med en revolver. Nå står Aksel midt oppi et mareritt helt alene, uten å vite hvorfor.

Det første jeg vil si er at jeg syns boken var kjempebra. Jeg sleit med å legge den fra meg når jeg skulle legge meg. Det er en gripende og dramatisk bok, som vekket min etterlengtete leselyst. Boken har en god start som utvikler seg sakte men samtidig veldig fort.. Spenningskurvene holder seg oppe gjennom hele boka , og det skjer alltid noe nervepirrende og fengslende. Det jeg likte spesielt godt med boka var vell egentlig at den er skrevet på en variert måte. Den bytter synsvinkler veldig ofte , noe som gjør den mye mer interessant å lese. Du hører ikke bare hva Aksel mener om situasjonene, men også hva seriemorderen mener for eksempel. Tillegg til det syns jeg skildringene er svært gode og gjorde at jeg fikk et klart bilde i hodet når noe ble beskrevet. Et eksempel på en god skildring fra boken er ”Siri satt på en seng i et rom med svampebob firkant på veggen. Det lå puslespill i en hylle. Noen lego-figurer. En diger bamse. Gulegardiner med tegninger av barn som leker. Det føltes som om hun var inne på rommet til en liten jente”.
Den har en realistisk handling, men samtidig tror jeg det ikke er mange som kjenner seg igjen i handlingene i boka. Den fanget meg virkelig og slår det meste jeg har lest fra før.

Det er en spenningsbok, jeg tror de fleste vil like. Forfatteren har nok skrevet boken for å skape leselyst og man ser tydelig at forfatteren vil skremme deg. Den er skrevet med et ungdommelig språk som gjør den mer tilpasset til ungdommer. Boken forteller tydelig om hvordan det er å være ung i dag og ulike problemer man kan møte på under ungdomstiden. Det beste med boken er at den startet rett på i handlingene, så du fikk lyst til å lese mer og mer. Alt i alt er dette en meget dramatisk og fengende bok som passer for alle ungdommer mellom 13-16år. Terningkast: 6


Anne Mia

Anne Mia

Skrevet av 19. desember 2016 av Anne Mia på Søndre Land ungdomsskole, 9A

Tittel: Man dør litt hver dag
Forfatter: Arne Svingen

Boka handler om en leiemorder som har fått beskjed om å drepe 3 kompiser og Aksel som må flykte fra denne leiemorderen som har drept de 2 bestekompisene hans. Det var en ny "jeg" person i hvert kapittel som gjorde det vanskelig å skjønne hvem det handlet om og det ble veldig rotete. Samtidig var boka veldig spennende og man følte at man måtte lese videre hele tiden. Det var mange bra skildringer i boka som jeg fikk bilder i hodet av.
Jeg gir boka terning kast 5 og den anbefales for ungdommer mellom 13 og 16 som liker drama og krim


Ulrik

Ulrik

Skrevet av 18. desember 2016 av Ulrik på Søndre Land ungdomsskole, 9A

Jeg synes boka var veldig bra, den er godt skrevet. Hoppingen gjorde at man måtte konsentrere seg når man leste den. Boka var veldig spennende oppbygd, med mange spenningstopper, noe som gjorde at man måtte lese videre!
Terningkast 6

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Markus Søyland

Markus Søyland

Skrevet av 20. september 2016 av Markus Søyland på Farsund barne- og ungdomsskole

Bokanmeldelse
Tittel: Man dør litt hver dag
Forfatter: Arne Svingen
Etter min tolkning er sjangeren på denne boken krim og spenning. Boken handler om Aksel som plutselig får livet sitt snudd på hode etter en mann sikter på han med en pistol i sin egen leilighet. Aksel klarer å rømme, men aner ikke hva han skal gjøre. Han har ikke peiling på hva han har gjort galt, helt til ei jente med navn Siri dukker opp.
Handlingen oppslukte meg veldig i begynnelsen. Spenningen starter nok så tidlig. Skildringene i starten hjalp meg å se for meg leiligheten og andre ting som skjedde. Jeg vil også si at starten er et vendepunkt. Boken starter med in medias res.
Boken har en del spenningskurver. Plutselig strammer det seg til, og plutselig er alt fint. Man vet egentlig aldri hva som kommer til å skje. Vanskelig å gjette seg til slutten og hvorfor han mannen gjorde som han gjorde. Slutten er litt forvirrende synes jeg. Dette er fordi jeg synes forfatteren gjorde en feil med all den byttingen av karakterer. Det blir vanskelig og følge etter.
Den var veldig fengene da jeg først kom inn i den. Den var absolutt vanskelig å legge fra meg. Jeg synes den var så gøy at jeg leste på den en hel dag. Jeg levde meg veldig inn i boken. Forfatteren hadde fine skildringer som beskrev godt hvor de var og hvordan det så ut rundt dem. Det at han mannen kommer inn i leiligheten til Aksel og sikter på han med en pistol, påvirker veldig tankene og følelsene hans. Derfor vil jeg si at det er indre spenning i denne boken.
Alt skjer i parallelle handlinger, noe som gjør at man ikke forstår handlingen med en gang. Men boken er veldig sammenhengende. I innledningen skjer det noe som hovedpersonen må finne ut av. Deretter i hoveddelen får de flere ledetråder og nærmer seg en slutt. Og til slutt i avsluttingen finner de ut hvorfor det som skjedde, skjedde. Så jeg vil si at den henger veldig bra sammen.
Denne boken er veldig original mener jeg. Jeg har jo både lest og sett krim før, men denne boken var ikke som andre bøker. Begynnelsen minner meg om typisk krim, men hoveddelen og avsluttingen er annerledes.
At dette skjer i virkeligheten, kan jo gå. Men det er nok liten sjanse for det. Boken holder seg innenfor sjangeren. Jeg ble aldri negativt overrasket at forfatteren var på villspor og ikke holdt seg innenfor sjangeren.
Boken var litt vanskelig å lese. Den hadde ikke vanskelige ord eller utrykk, men de parallelle handlingen gjorde det vanskelig å forstå hva som skjedde og hvem det skjedde med. Noe som jeg synes forfatteren gjorde boken mer spennende og original var at han bruker morderen også som en slags hovedperson. En av de parallelle handlingene handler om han. Her for man vite hvorfor han har denne jobben. Det blir også lettere å se for seg morderen. Det som var så galt, blir plutselig ikke så galt når du ser det fra hans synsvinkel.

Boken handler jo som sagt om ungdommen Aksel. Så det kan komme litt ufine, men «undomsaktige» ord. Forfatteren bruker ikke kjedelig, gammelt språk, men litt mer som ungdommen bruker nå til dags.
Det beste ved boka vil jeg si er selve saken. Svaret på alt tullet. Du blir så ivrig og nysgjerrig kan nesten ikke vente til slutten kommer. Arne Svingen har definitivt funnet et tema som ungdom liker. Spesielt meg.
Noe som er litt dumt er informasjonen om den ene personen. Jeg måtte mange ganger gå tilbake noen sider for å sjekke nøyere etter hva det egentlig sto. Jeg kan absolutt anbefale denne boken til ungdommen. Boka kunne definitivt blitt nominert til u-prisen.
Terningkast 5

Til toppen