Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted
Forfatter: Aasne Linnestå
Tale er 16 år, hun mistet moren sin i sommerferien. I boka forteller hun om sine følelser og om forholdet hun hadde til moren sin. Hun forteller mye om ting og aktiviteter de gjorde og som Tale ønsket at de skulle gjøre. Hun forteller også mye om en bok moren holdt på å skrive før hun døde. Og om hvordan de andre rundt seg har det, f.eks at lille broren ikke forstår noe og at faren nesten ikke snakker med de, og ser trist ut helle tiden osv…
Jeg føler at hun forteller det samme om og om igjen, og boken var ikke spesielt spennende, det er en trist fortelling, og det blir fort kjedelikt når det skjer så lidte handling.
Jeg gir boka terningkast 3.

MAMMA ER ET ANNET STED AV AASNE LINNESTÅ

Telefonen ringer, en helt vanlig telefon som plukkes opp av en helt vanlig person. Men denne dagen ble alt annet enn helt vanlig. Tale, en ung norsk jente og familien får en beskjed som skal sette sterkt preg på livende deres, men kanskje prege de neste ukene sterkere. Tale har altfor mye på hjertet. København skal være løsningen, Tale vil drikke, Tale vil ligge med forelskelsen Espen. Men først og fremst vil Tale glemme alt det vonde hjemme.

Se for deg at moren din, en ustabil pillemisbruker drar til fjells for å dø mens du og resten av familien er på ferie. Vel det er realiteten Tale og familien står ovenfor nå. Se for deg at forelskelsen din skal gå fra å ”like deg tilbake”, til å ”overse deg totalt” når du har det ille fra før. Vel det er også en realitet Tale står ovenfor i boken, og som du kanskje skjønner utfra det jeg har skrevet har ikke Tale verdens letteste hverdag for tiden.
Begravelsen nærmer seg med stormskritt, det blir for mye. Tankene hoper seg opp for Tale, hodet skal til å eksplodere av alt. Fire tusen kroner på kortet, en enveisbillett til København, en jente i en stor by. Takler hun presset?

Kjedelig.
Kort fortalt kjedelig. Jeg skjønner at det er vanskelig å finne på noe ”gøy” midt oppe i all sorgen, men når du er på side 70 i boken og det fortsatt ikke har skjedd noen verdens ting er det grunn til misnøye… Boken treffer sikkert enkelte publikummere rett i hjertet med sin sterke historie fylt med sorg og savn. Men for meg ble det for mye tenking, for mye savn. Med all respekt en godt skrevet bok. Godt språk, aldri noen unødvendige banneord og slikt. Dessverre er boken for gjensidig, jeg satt å tenkte mens jeg leste at dette har jeg lest før. Det er som om hver dag er samme dag, det skjer egentlig aldri noe merkverdig eller fascinerende. Hver dag synger samme sang: sorg, savn, frustrasjon og krangel. Og når det endelig ser ut til å ta seg opp med en tur til København blir du dypt skuffet tre sider senere…

Ungdomsbok om sorg

«Mamma er død. Hun ble funnet oppe på fjellet. Det var noen frivillige i Røde Kors som fant mamma. Det er allerede noen dager siden de gjorde det. De fant henne langt over tregrensa»

Boken «Mamma er et annet sted» er skrevet av Aasne Linnestå (2015), som handler om Tale, en jente på 15 år. Hun får vite at moren hennes er funnet død på toppen av et fjell. Tale har blandede følelser rundt dødsfallet til moren, og det har blitt et kaos av følelser som sirkler rundt i henne. Det hjelper ikke heller at Espen plutselig dukker opp igjen.

Jeg synes boka er godt skrevet, men den har litt bedringspotensiale. Min mening er at det kan bli litt kjedelig å lese boka, fordi den kommer ikke så fort til poenget. Boka engasjerte meg ikke så veldig, men jeg fikk lyst til å lese til slutten. Handlingen er i seg selv interessant, men det ble likevel en ganske svak leseropplevelse. Grunnen til at jeg ikke synes at boka var så veldig engasjerende er at teksten hoppet så mye frem og tilbake, så det ble litt vanskelig å følge med til tider.

Det jeg synes er bra med denne boka var at forfatteren klarte å sette forskjellige følelser mot hverandre. Dette gjorde det mer interessant å lese om hvordan Tale har det og hvordan hun føler seg. Boka inneholdt også minner om moren, noe jeg synes løftet boken opp. Jeg mener at det var fint å lese om minnene Tale har av moren, fordi det hjelper deg å forstå hvordan forholdet mellom Tale og moren hennes var.

Alt i alt er dette en bok med en bra handling, men ikke en fullt så bra leseopplevelse. Boka har en fin historie, men forfatteren får ikke helt til å skrive en gripende fortelling. Skrivemåten er heller ikke den beste, men boka er rørende og er full av følelser.
Terningkast: 3

MAMMA ER ET ANNET STED
Forfatter: Aasne Linnestrå

Boken er en rørende og trist bok som treffer de fleste i hjertet. Den handler om hvordan ei jente på 15 takler sorgen over moren sin død. Moren dør på en fjelltopp og Tale (som er hovedpersonen) aner ikke hvorfor hun ville ta sitt eget liv på en fjelltopp. Tale ville ikke ha hjelp og ville takle sorgen hun hadde på sin egen måte. Hun og venninnen planla å rømme, bare dra bort.
Boka hadde ingen spenningspunkt. Boka hadde en god start som fikk meg til å fortsette å ville lese, og jeg forventet meg da en kjempegod slutt – bedre enn starten. Det jeg forventet meg, kom altså ikke. Spenningskurven var ikke der, og det ble da en veldig "treg" bok å lese. Samtidig tror jeg folk vil oppfatte denne boken annerledes, nemlig fordi det er med et dødsfall i den og hvordan folk oppfører seg etter de har mistet noen. Jeg hadde ikke valgt å lese denne boka igjen.
Gir boka en 3´r grunnet spenningen, og det som trekker opp er at det er en rørende og realistisk histiorie. Jeg vil ikke at denne skal bli nomirert.

MAMMA ER ET ANNET STED

Dette er en bok innenfor sjangeren drama.
Tale har mistet moren sin og alle vil gjøre noe for henne, men det virker som om hun bare vil være i fred.
Boken har på en måte ingen start eller slutt. Og den er heller ikke så veldig spennende. Jeg ble bare trist når jeg leste den.
Boken slutter midt i, men alle delene passer fint sammen.
Den ligner ingen bøker jeg har lest. Men den er skrevet ganske bra og er veldig kreativ, selv om det kan være vanskelig å forstå hva forfatteren mener til tider.
Historien og reaksjonene til alle karakterene er veldig realistiske.
Boken var litt "treg".
Det karakterene sier passer veldig bra inn i handlingen. Den vil antakelig få deg til å revurdere hvordan du er mot moren din hvis du kjenner deg igjen.
Jeg velger å gi boka terningkast 3 og mener derfor at denne ikke bør bli nominert.