Mamma er et annet sted

MAMMA ER ET ANNET STED

Forfatter: Aasne Linnestrå
Forlag: Aschehoug & co
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 112
Trykk: miljøgodkjent trykkeri
Hovedperson: Tale

"Mamma er død. Hun ble funnet oppe på fjellet. Selv om pappa ikke sier det høyt, veit jeg at han tenker at vi tross alt er barn, og at det har vært altfor mye en god stund. Og som vanlig var det han som måtte komme med den dårlige nyheten her i huset. Stakkars pappa."

Tale bor sammen med sin far, mor og tre søsken. Sommerferien går mot slutten og ingenting blir som før. Tale mistet sin mor i sommerferien. Tale og Lotte havner i krangel, og det blir misforståelser mellom Tale og Espen.

Tale ser ikke noen annen løsning enn at hun bare kan gå og dø, rømme fra huset, rømme langt vekk fra alt og alle. Natten etter at faren hennes fortalte at moren var død, snek Tale seg ut. Men Tale var egentlig mørkeredd og gikk bare til vinduet og så inn på pappaen sin. Det er alt for kaldt ute så Tale går inn på rommet sitt. Tale tenker mye på sin mor, altfor mye. Hun kommer bare på de dårlige stundene, som da moren var sliten og utslitt, trøtt og sur. Moren til Tale var ofte borte. De sa at hun var på jobbtur, men Tale skjønte aldri hvorfor hun var borte så mye.

Da Tale kom hjem fra sommerferien var det som om alt var normalt, men det var det helt motsatte og verden ble snudd opp ned. Moren var død. Noen turister fant henne oppe på fjellet. Hun hadde tatt sitt eget liv.

Denne boken er artig å lese og man får med seg alt. Man har ikke lyst til å stoppe når man ført har begynt. Boken er spennende hele veien og man har lyst å lese. Det er lett å forstå seg på hva boken handler om. Boka gir et innblikk i hvordan det er å være i en slik situasjon.
Jeg vil anbefale andre å lese denne boka. Boka er en sterk 5`er.

Mamma er et annet sted vil jeg si er en dramatisk dårlig bok.
Den handler om at hovedpersonen Tale mister sin mor, Tale er 15 år gammel og moren døde på en fjelltopp. Etter at moren døde har alt vært kaos, og tale er lei av alt og alle. Og at alle skulle snakke med henne. Espen som går i parallellklassen dukker opp og Tale liker Espen. Etterhvert bestemmer hun seg for å rømme, det var da jeg tenkte at spenningen kom med dessverre tok jeg feil. Spenningsnivået lå på 0 hele tiden og jeg ble rett og slett lei av å lese den. Boka er en klisjé.

Jeg gir boka terningkast 2, grunnet altfor lite spenning og kjedelig tema. Hvis jeg absolutt må anbefale denne boka så anbefaler jeg personer som liker å lese om tragedier og triste saker.

MAMMA ER ET ANNET STED

Dette var en trist og rørende bok. Denne boka var veldig realistisk. Alle som får muligheten til å lese denne boka burde gjøre det. Den er dramatisk.

Boka handler om Tale som har det vanskelig etter moren sin død. Spenningskurven er på topp når hun reiser til København uten å si fra . Dette var virkelig en bok det var vanskelig å legge fra seg. Det var lett å leve seg inn i boka, antakelig fordi den ligger så nært virkeligheta. Fortellinga var troverdig.
Boka handler om selvmord, og jeg tror forfatteren mener det er viktig å snakke om dette temaet. Den ga meg noe å tenke på.
Jeg syns de fleste skulle lese denne boka, men jeg syns den passer best for jenter og gutter mellom 11 og 16 år.

Den burde nomineres til uprisen.

Treg ungdomsbok om tap og triste følelser

I denne boka møter vi Tale og hennes ganske hektiske familie. Helt siden moren døde har det vært helt kaos. Tale er lei av den følsomme lillesøsteren, den plagsomme lillebroren og alle de voksne som absolutt må snakke med henne hele tiden. Hun orker ikke mer og vil bort, samtidig dukker Espen i parallellklassen opp, han som hun liker.
Dette er bokstavelig talt alt som skjer i denne boken, ikke noe mer, ikke noe mindre. Boka er veldig treg, man skjønner ikke helt hvor den vil hen, det er side etter side med detaljert skildring av tankene til hovedpersonen Tale. Når det er snakk om spenningsnivået i denne boken så kan jeg faktisk ikke finne noe spennende her. Når hun begynte å tenke på og dra bort trodde jeg spenningen skulle starte, men det gjorde den ikke. Siden jeg er vant til ungdomsbøker, satt jeg hele tiden og ventet på noe som skulle snu handlingen i boka, men det kom ikke. Boka er veldig voksen og det virker nesten som en ungdomsbok som er skrevet med voksen skrift. Mamma er et annet sted er Aasne Linnestå sin første ungdomsbok så det gir mening at hun skrev den veldig voksent.
Man kjenner seg veldig godt igjen i denne boka, for skildringene er veldig gode. Jeg vet ikke helt om skildringene løfter boka opp fordi de er gode eller om de drar den ned fordi det er så mange av dem, det varierer veldig på mengden med skildringer, plutselig er det en hel side som egentlig bare er en stor skildring og noen ganger er det bare rene fakta om omverdenen.
Denne boka passer for deg som vil kjenne deg igjen i andres følelser. Hvis du er interessert i skildringer kan denne boken også passe for deg. Jeg syntes ikke noe særlig om denne boken, den er ikke noe spesielt morsom eller spennende. Kanskje jeg burde ha lest en annen en, jeg gir den terningkast 2.

Terningkast: 2

Kort, kjedelig og tørt!

Boken «Mamma er et annet sted» er for det meste trist, men også utrolig kjedelig. Den handler og en femten år gammel jente, Tale, som akkurat har mistet moren sin. Det er tøft for både Tale, hennes to søsken og faren deres å gå igjennom denne tunge og sorgfulle tiden. At moren døde vekker tanker hos Tale. Hvorfor skulle moren hennes dø på fjellet? Hvorfor fjellet?

Oppi all sorgen dukker plutselig Tales største kjærlighet opp, Espen. Hun har ikke sett han på lenge, og raskt får hun blandede følelser. Tale vet ikke om det er rett av henne å kjenne kjærlighet når hun samtidig opplever sorgen over moren.

Boken var ikke noe særlig. De første sidene var bra, og det var vel det som fikk meg til å forsette, men etterhvert ble den liksom kjedeligere og kjedeligere. Selve handlingen og historien i boken hadde aldri et spenningspunkt, så jeg ble sittende å vente på at noe skulle skje. Og kjærligheten mellom Tale og Espen, hva skjer der? Man får jo ikke de opplysningene man vil ha.

Mye av det som trekker boken så langt ned, er det at det ble for mye snakk om en ting, så ensformig. Det var ikke noe særlig bra, men tanken var god. Selv vil jeg nok helst ikke anbefale den til noen, men må jeg så blir det nok andre som har mistet en som sto dem nær. Boken var så tørr at den får terningkast 2.