Lydighetsprøven

Lydighetsprøven handler om en 12 år gammel gutt som heter Alvis. Alvis er den som forteller hele historien i boka, men han tenker litt som en syvåring. Det vil si at det er som om en syvåring har skrevet boka. Språket er veldig begrenset, som gjør boka ekstremt lettlest, men boka blir likevel ikke dårlig. Du får på en måte se verden gjennom Alvis’ øyne. Alvis forteller stort sett kun ting som skjer, og ikke mye annet. Det gjør boka på en måte som en motsatt novelle. Der i en novelle kan forfatteren fortelle mest om følelsene og du må lese mellom linjene for å finne handlingen. Men i Lydighetsprøven må du lese mellom linjene for å finne ut hva som egentlig skjer, og hvordan personene reagerer og føler seg. Noe Alvis ikke helt skjønner må du finne ut av selv.

Boka er veldig realistisk, dette kunne vært en ekte historie. Noe jeg liker veldig godt. Du lurer på om noe lignende faktisk har skjedd noen. du kan kjenne deg igjen i mange av karakterene, eller kanskje du vet om noen de minner deg om. Forfatteren ville fortelle at ingenting var Alvis sin feil, uansett hvor galt det kan gå. Det var også den følelsen jeg fikk etter jeg hadde lest boka.
Boka blir interessant helt fra starten, og har en god flyt gjennom hele historien. Den blir kanskje ikke mest spennende før helt på slutten, men du lurer fremdeles på hva som vil skje.

Jeg liker denne boken veldig godt fordi den er så realistisk, men likevel ikke blir kjedelig. Og fordi den ikke forteller ting rett ut, du må finne ut ting selv. Jeg vil absolutt anbefale andre å lese boka, for den gjør på en måte at du ser noe fra et nytt perspektiv. Den er likevel ikke den beste boka, så jeg gir den terningkast 5.

Den voldlege stefaren
Setninga «Den eneste som ikkje var her, er Duncan. Han fikk ikkje komme i begravelsen min» gjorde meg trist fordi eg ville ikkje at han skulle døy.
Boka var både spennande og trist. Den var spennande fordi det skjedde så mykje, ikkje minst farlege ting, og da ville eg fortsette å lese. Boka var trist fordi han blei behandla så dårleg berre fordi han ikkje tok så gode val, men han var berre 12 år. Eg kjende meg ikkje igjen, men det betydde ikkje at eg ville stoppa å lese boka.
Sjølve forteljinga er ikkje akkurat så fantasifull, fordi det er slike ting som faktisk skjer i verkelegheita. Boka er ganske kreativ fordi forfattaren ikkje gjentar seg sjølv og let guten gjere så mykje i det livet han hadde.
Eg trur denne boka passar til 12 år og oppover, og til dei som likar triste og spennande bøker.
Forfattaren gjorde ein god jobb fordi han gjentok ikkje seg sjølv så mykje, boka heldt på lesaren og «vaskelappen» hans «fanga» deg som lesar.

Alvis Piss.
Gutten som alle kallar ubrukleg, barnsleg og dum. Han som berre ville vere ein av dei andre. Han som døydde fordi han ville vere ein av gjengen.
Alvis er 12 år og er venn med berre dei som er yngre enn han. Men då han og mora flyttar til ei ny gate for å bu med Duncan, moras nye kjæreste, endrar alt seg. Alvis får seg nye venner, venner som får han til å stjele øl, venner som berre utnyttar han.
Duncan blir veldig fort sint. Når han høyrer at Alvis stel, slår han Alvis.
Alvis og mora har netopp fiksa det med Duncan, so dei slepp bu med en som er voldelig meir, då Alvis tek med seg "gjengen" til museumet for å vise dei dei døde, han gjer det for å "betale for seg". Duncan finn dei inne på museumet og blir så sint på Alvis at han slår og sparkar han til han døyr.
Eg synast boka var veldig hjertesskjærande og trist, og ein får veldig medkjensle med Alvis.
Det gjer at boka blir veldig bra. Det viser at det som for nokon sikkert skjer kvar dag, er for andre heilt urealistisk og ein trur nesten ikkje det kan skje.
Dei fyrste 50 sidene i Lydighetsprøven er veldig tunge og det skjer lite, men etter det skjer det meir. Boka tek seg meir og meir opp etterkvart som ein les den.
På grunn av forklaringa mi får boka en 5.

Gripende og alvorstung bok om Alvis

Lydighetsprøven handler om Alvis, gutten på 12 år som alle beskriver som barnslig, tåpelig og håpløs. Boken handler om da hans hverdag blir snudd opp ned på hodet. Noe som får ham til å ta dårlige beslutninger.

“Lydighetsprøven” er en kort bok på 139 sider, men i dette tilfellet synes jeg det er veldig bra. Boken går rett på sak uten å utvide eller blåse opp noen øyeblikk. Dette gjorde at jeg klarte å henge med i boken fra aller første side, hvilket jeg mener er bra når det er en viktig bok full av gode budskap som jeg tror mange unge mennesker burde få med seg. “Lydighetsprøven” er en bok som jeg synes var vanskelig å legge fra meg, fordi den var veldig intens og fordi den var skrevet på en måte som fikk meg til å føle at jeg selv var Alvis og at jeg var i hans situasjon. Den føltes veldig ekte og sårbar. Mye fordi den er skrevet med få ord og går "rett på sak".

Det som også gjør “Lydighetsprøven” til en bra bok er at den er veldig realistisk og troverdig. Historien kunne tatt sted i virkeligheten. Og det som skjer i boka er ting som mange kan kjenne seg igjen i. Det eneste jeg vil trekke ned på er at den var litt for forutsigbar noen steder og ofte skjønte jeg hva som kom til å skje. Dette synes jeg ødela leseropplevelsen min litt.

Boka slutter brått og dramatisk, som gjør at jeg får en støkk i meg og som gjør at boken sitter i meg en stund etter at jeg har lagt fra meg.

Alt i alt så synes jeg “Lydighetsprøven” er en veldig bra bok. Den har et svært viktig budskap og den skildrer hvordan det er for de ulike personene, men mest av alt Alvis. Jeg forsto veldig godt hvordan det er å være så sårbar som han er. Den fikk meg til å tenke og den ga meg et godt innblikk i hvordan noen personer har det og hvorfor noen gjør som de gjør og tar de valgene som de gjør. Jeg tror boka først og fremst vil passe til ungdommer, men også voksne, fordi handlingen som skjer i boka er veldig reell og tar opp et tema som vi alle burde kunne noe om.

Jeg vil gi boka terningkast 5, og synes definitivt at den bør nomineres til uprisen.

Historien om Alvis sitt tragiske liv.
I starten av boka finner man ut av at Alvis er en liten gutt som har litt spesielle behov, Denne boka handler egentlig bare om tragsike hendelser og mobbing osv.
Hele historien blir egentilg bare værre når mora til Alvis sier at dem skal flytte inn hos hennes nye kjæreste Duncan. Duncan virka snill i starten men han irriterte seg veldig over at Alvis ikke klarte å gjøre noe av det han fikk beskjed om, dette førte til at Duncan slo Alvis og mora, som om han ikke hadde det dårlig nok fra før. Denne boka tror jeg ikke er for de som har opplevd dette før eller lignende. Jeg vil ikke at denne boka skal bli nominert til uprisen fordi hele boka er egentilg en skam for alle som har det dårlig men den var litt spennende. Terningkast: 2