Lydighetsprøven

Da jeg leste denne boka ble jeg litt trist men jeg greide ikke å legge fra meg boken.
Jeg brukte to dager på å lese denne boken fordi den var så spennende.

Lydighetsprøven.

Boka handler om en gutt som heter Alvis som er 12 år, alle kaller han for Alvis piss fordi han pisser på seg hele tiden. Men så blir han venn med Marcus, han går i tiende og er storebroren til Max. Marcus sier at vist Alvis stjeler øl for dem får han være kompisen deres. Men Alvis blir sett på kamera når han tar ølet og får politiet etter seg.
Politiet leter lenge etter Alvis, men ingen vet at han gjemmer seg i en putekasse. Mens han ligger i putekassa pisser han på seg så sovner han.
Da politiet fant Alvis tok de han med hjem til moren og Duncan.
Duncan er kjæresten til moren til Alvis, han virker grei i starten men da Alvis kommer hjem begynner Duncan å slå og misshandle Alvis mens moren bare ser på og gråter, Duncan har to barn den ene heter Aksel og den andre heter Phil, det er Aksel sitt rom Alvis har fått.
Men Alvis har én venn fra sandkassa han heter Jonas.
Marcus får Alvis til og fortsette og stjele siden han er med i gjengen til Marcus og Duncan fortsetter å misshandle Alvis.
Moren til Alvis vurderer å flytte ut fra Duncan sitt hus.
Alvis driver å lyver til moren hans og Duncan om hva han gjør og hvor han er.
Det siste han tenkte før han døde var:
"En gang klatret jeg opp i et høyt tre. Jeg satt oppe i toppen av treet og så ned. Jeg kunne se alt der oppe fra. Høyt, høyt oppe kunne jeg se alt.
Jeg så sykkelen min, Lastebilen min, Steinen til mormor, Sandkassa vi lekte i, Så så jeg knoklene til de døde munkene, Jeg så meg, Duncan, Blodet mitt, Tennene mine.
Det er vegger på alle sider. Over meg, under meg, rundt meg. Ingen kan se meg. Jeg er helt skjult. Alle er her. Alle i klassen min kom. Alle sammen. Foreldrene deres også. Marcus er her, Jonas også. Naboene er her. De gamle naboene også. Lærerne. Anitra.
De legger blomster på lokket. Den eneste som ikke er her, er Duncan. Han fikk ikke lov til og komme i begravelsen min."

Jeg synes at forfatteren har gjort en veldig god jobb med denne boken og jeg anbefaler folk som ikke er leseglade å lese denne boken fordi den er spennende og trist.
jeg synes boken fortjener terningkast 6.

Veldig trist, men ikke så mye mer enn det

Lydighetsprøven er en trist og alvorlig bok om en gutt på 12, ham de kaller Alvis piss. Han flytter sammen med moren sin til hennes nye kjæreste, Duncan. Alvis er en naiv gutt som blir lurt med på mye dumt og behandlet dårlig av alle rundt seg. Han leker med de som er mindre, og blir brukt av de som er eldre enn ham. Det er vondt å lese om Alvis tilværelse. Det er vondt å lese om denne snille gutten som gjør så godt han kan, men alltid ender opp med å være “ubrukelige Alvis piss”.

Boken starter rett på og du kommer raskt inn i handlingen, noe jeg liker. Språket flyter godt, men alle setningene er veldig korte og noen av dem kunne nok vært lenger, det ville gjort språket bedre. Likevel viser de korte setningene litt hvordan Alvis tenker. Han er et barn, og barn filosoferer ikke slik som voksne, de har mer konkrete tanker, og tenker ikke så mye over det de ser. Så jeg skjønner hvorfor forfatteren har valgt å skrive på denne måten, fordi det passer til det han skriver om. Noen ganger ble handlingen for forutsigbar, det var til tider veldig lett å skjønne hva som kom til å skje. I begynnelsen av boka får vi et par forord fra forfatteren. Det er en påminnelse om at boken ikke er en sann historie, og litt om budskapet. Dette kunne blitt spart til slutten, mener jeg. Da jeg hadde lest forordene følte jeg at jeg allerede visste hva som kom til å skje, og det ødela litt av leseropplevelsen.

Som setningene, var også boken veldig kort. Jeg pløyet meg gjennom den på to triste timer. Jeg hadde null glede av å lese denne boken, da den var så utrolig trist. Men den fikk meg til å tenke, noe en bok skal gjøre. Jeg synes ikke at alle bøker trenger å være morsomme å lese, men denne boken ble alt for trist for meg. Når du skal skrive en bok om et så alvorlig tema, så mener jeg at du trenger å ha noe ekstra for å gi leseren en bedre opplevelse. Det er ikke så interessant å lese en bok som bare er trist hele tiden og jeg fikk ikke noe ut av å lese denne boken. Den er rett og slett trist, men ikke så mye mer enn det. Jeg savner beskrivelser av karakterene og skildring av miljøet. Det var vanskelig å leve seg inn i handlingen og se for seg hva som skjedde når en visste såpass lite om omgivelsene og personene i dem. Skildringer kunne gjort historien mer levende. Det kan godt være at forfatteren har gjort historien litt tom og “naken” med vilje, men jeg synes historien ble for fargeløs.

Lydighetsprøven er en ganske upersonlig bok synes jeg, og det er noe av dette som gjør den så utrolig trist. En blir ikke helt kjent med de forskjellige karakterene. Jeg er usikker på om jeg egentlig liker denne boken eller ikke. Da jeg leste den tenkte jeg at den var for fargeløs og at jeg ikke likte Lydighetsprøven i det hele tatt, men så kan en tenke seg at forfatteren har skrevet den slik med vilje, og brukt tomheten som et virkemiddel. Da jeg leste den følte jeg at jeg ikke kom helt inn på personene, og fikk ikke tak i stemningen. Jeg tenker at det er kanskje slik Alvis føler det, at verden er litt lukket og uforståelig.

Til tross for at jeg ikke likte å lese denne boken i det hele tatt, fikk den meg til å tenke og lure på ting. Jeg likte bedre å reflektere rundt boken enn å lese den. Lydighetsprøven er ikke helt boken for meg, og jeg mener det er flere ting som kunne gjort den bedre. Derfor gir jeg den en svak firer og synes ikke den burde nomineres til uprisen.

Den ubrukelige, barnslige, lille gutten Alvis. Alvis Piss.

Av Jenny, Rothaugen skole

Lydighetsprøven er en veldig enkelt fortalt bok om den lille 12-åringen Alvis. Alvis Piss. En liten, ubrukelig gutt, ifølge alle utenom han selv, som flytter inn til morens kjæreste, Deaton. I det nye nabolaget søker han venner, eller en såkalt «gjeng» som han kan være med.

Slutten kom ganske så brått på, og jeg hadde ikke forventet en slik slutt. Boka hadde ganske enkle, korte setninger men som likevel gjorde at jeg levde meg virkelig inn i handlingen. Det var veldig enkelt å se for meg alle hendelsene og omgivelsene.

Jeg synes denne boka var en veldig god bok, både på måten den er skrevet på, liksom at man lever seg veldig inn i handlingen og omgivelsene, og selve handlingen. Beskrivelsene gjør det veldig lett å få empati for Alvis. Jeg syntes forfatteren gir en god del frampek på litt det som skjer, men som du ikke tenker over at er der før du har lest den ferdig.

Jeg gir boka terningkast 5 fordi det var en veldig god bok, fordi at jeg ikke liker at slutten kommer så brått på, men samtidig så synes jeg at slutten passet veldig bra inn.

Boken handler om en gutt som heter Alvis, han går på syvende trinn. Alvis er en litt spesiell gutt som sliter litt pga epilepsi, han har veldig lett for og bli påvirket til å gjøre litt dumme ting som å stjele. Han er en ensom gutt som prøver og få venner. Mora til Alvis for en ny kjæreste som heter Duncan. Han har sinneproblemer.

Jeg ble provosert og trist av denne boka pga hvordan Alvis ble behandlet. Det tar litt tid før du kommer inn i handlingen og boken er litt forvirrende men det er veldig lett og finne seg selv i boka og boka viser mange følelser og boken får deg til og tenke på enkelte ting i flere timer.

Jeg personlig elsker boken og synes denne boka passer for gutter og jenter fra alderen 12-17. Jeg gir denne boken terningkast 4 av seks den var veldig bra, men var litt forvirrende og byttet handling litt for fort i de forskjellige kapitlene.

Sitat fra boka: Det var en som ropte på meg fra veien. Alvis, Alvis!

Det var Marcus, storebroren til Max. Han visste hva jeg het…

Alvis, Alvis Piss.
“Lydighetsprøven” handler om Alvis som er bedre kjent som Alvis piss, han blir ofte mobbet
av sine klassekamerater og derfor liker helst å være med de
I historien flytter Alvis og moren inn med den nye kjæresten til moren som høres fredelig og grei ut, det stemmer ikke… På veien til å få seg nye venner blir han truet og lurt til å gjøre ting han ikke burde..

Jeg syntes boken var veldig god skrevet og den hadde en veldig overraskende vri i historien. Den var litt lang i begynnelsen men når man begynte å komme seg inn i boken var den veldig vanskelig å legge fra seg. Jeg synes bokomslaget og overskriften gjorde den mer spennende selv om den var helt grå og virket u-interessant.
Jeg anbefaler denne boken for både gutter og jenter..

Terningkast: 5/6