Lydighetsprøven

Lydighetsprøven handler om den ensomme gutten Alvis, eller «Piss Alvis» som han blir kalt av «vennene» sine. Jeg vet ikke om han vet det selv, men han lever et ganske trist liv. Det er bare han og moren, men en dag blir han introdusert for Duncan. Moren til Alvis og Duncan er kjærester. De vil bli samboere, og Alvis og moren flytter inn i huset til Duncan. Alvis stiller en del spørsmål. Mange vil nok si de er ganske dumme.

Boken for min del er ganske kjedelig. Jeg føler ikke den har en ordentlig spenningstopp. Noen ganger skjer det litt her og litt der, men for min del er det ganske tørt. Jeg synes boken er vanskelig å lese da forfatteren skriver korte setninger som ikke inneholder noe spennende. Samtalene mellom Alvis og moren føler jeg bare er der for å gjøre boka noen sider lenger.
Selv om jeg synes boken er veldig kjedelig, inneholder den et viktig og sårt tema. Slutten ble jeg veldig skuffet over, selv om det kanskje ikke var en annen utvei. Jeg visste på en måte gjennom boka at det er jo slik dette måtte ende.

Terningkast 2.

"Jeg skal vise ham hva lydighet er"
Lydighetsprøven er en spennings roman om en 12 år gammel gutt som heter Alvis. I boken følger vi det triste hverdagslivet til Alvis, moren og morens nye kjæreste, Dylan. Vi blir godt kjent med siden av Alvis som ikke kan si nei, og den sinte oppførselen til Dylan. Selv om det aldri blir sagt noe sted i boken kan man gjette seg til at Alvis har en slags sykdom eller et syndrom. Man ser dette på måten han snakker, tenker og fordi han har en tendens til å tisse på seg.
Boken starter med at Alvis møter Duncan for første gang. Moren har tatt Alvis med for å vise hva Duncan jobber med. Han er arkeolog, og Alvis er veldig interessert i de døde, han drar ofte og besøker graven til mormoren og forteller henne om ting han ikke forteller noen andre, ting som har skjedd hjemme.
Personlig mener jeg ikke det er én spenningstopp, men at det heller er mange, skulle jeg ha valgt et punkt der jeg var mest spent, må jeg velge slutten. Det er mest indre spenning og ikke spesielt mange miljøskildringer, eller andre skildringer for den saks skyld. Noe jeg egentlig veldig glad for, så om du er som meg og ikke orker lange sider fylt med unødvendige detaljer vil jeg virkelig anbefale denne boka. Språket i boka er lett å skjønne, og skrevet på en måte som også er med å gi en ide om at Alvis er litt anderledes. Man er ikke nødt til å lese så mye mellom linjene, men det er noen usvarte spørsmål om fortiden til Alvis og moren, som kan få en til å tenke.
Jeg mener ikke dette er en klisje bok, jeg har aldri i hele mitt liv lest en bok som dette. Den tar for seg temaer som det ikke er vanlig å høre om i barne-/ungdomsbøker. Man blir veldig oppslukt av boka, den er vanskelig å legge fra seg. Det er noen deler av boken som er forutsigbare, men det blir ikke noe mindre spennende av den grunn, siden Alvis ikke skjønner det som skal til å skje. Denne boken kan få en til å tenke to ganger om ting som skjer i virkeligheten. Jeg synes denne boken er troverdig, ikke bare fordi dette er noe som faktisk kunne ha skjedd i virkeligheten, men også fordi man blir veldig oppslukt av den og begynner å tro på historien.
Som tidligere nevnt i teksten har boken et lett språk, og korte setninger. Når det er tankene til Alvis gjentar han også seg selv ofte, så man får alltid med seg all handlingen. Jeg er også ikke vant til, og tror ikke det finnes noen andre bøker som er skrevet på den måten.
Jeg tror noe av grunnen til at forfatteren skrev denne boka var å øke bevissthet om at slike ting er en del av mange barn og unges hverdag. Jeg synes det er en viktig og veldig bra bok, som er lett å lese. Lydighetsprøven burde bli nominert til Uprisen. Jeg gir denne boken terningkast 6 fordi jeg klarer ikke finne noen dårlige sider ved denne boken. Den er ikke kjedelig eller vanskelig å lese, så derfor mener jeg at alle kunne ha lest og likt denne boka.

En tenkt fortelling om et barn.

Alvis. Alvis piss ble han kalt for. Gutten som var snart 12 og kunne ennå ikke slutte å pisse i buksa. Han som leker med de små ungene fordi han har ingen venner i sin alder. Han blir kalt for ubrukelig, men er han egentlig det?

Boka handler om en 11 (snart 12) år gammel gutt som blir sett på som ubrukelig og tilbakestående. Han ødelegger alle tingene til kjæresten til mamma, Duncan. Og han har spesiallæreren Anitra gjennom hele skoledagen. Ingen i klassen hans vil være med Alvis. Men en dag blir plutselig storebroren til Max, Marcus og vennene hans, venn med Alvis. Så skjer det som ikke skulle skjedd. Alvis begynner å stjele og rømme hjemmefra. Han stjeler fra butikken og Duncan. "Du er ubrukelig!" Blir sagt gjentatte ganger.

Lydighetsprøven er en bra men samtidig en viktig bok. Boka handler egentlig om hvordan en gutt opplever vold hjemme, blir mobbet på skolen, og nedsett på av alle som kjenner han. Boka er kjempespennende, og jeg håper at det kommer en forfølger! Jeg gir boka terningkast 6, anbefales å lese.

Lydighetsprøven
Boka handlar om guten Alvin som ingen på hans alder vil vera med. Han som alltid tissar på seg. Han som alltid leiker med dei små ungane. Han som er so god til å klatra. Han som er so lett å lure til å gjera dumme ting. Han vil berra vera med dei store, men havnar i masse trøbbel.
Det skjer ganske mange ting i denne boka og den er ganske trist og spennande. Han gjer dumme ting, eigentleg utan at han vil, og havnar i masse trøbbel. Han bur i lag med mora i ei blokk. Men so får mora hans kjæraste, som heiter Duncan, og dei flytter inn til han. Han jobbar på eit museum, og viser Alvin dei døde. Når han får vite korleis Alvin er, kallar han Alvin ubrukeleg. Han akseptera ikkje Alvin som han er, og det går ikkje so bra for Alvin.
Eg synes boka er litt rar og trist. Det er trist å tenka på at sånne ting kanskje skjer i verkelegheita. Det er passe korte setningar og det er ganske enkelt å lese boka.

Terningkast: 4+

LYDIGHETSPRØVEN

Jeg syntes denne boka var helt grei. Det er en nokså spennende dramabok med mye innhold, og boka tar opp veldig mange viktige ting.
Boka handler om 12 år gamle Alvis som nettopp har fått seg en ny stefar, og dermed må både han og moren flytte hjem til der han bor. Alvis er et ganske spesielt barn som liker å leke med de som er mindre en seg, snakke om de døde og på toppen av det hele tisser han på seg. Når han da etterhvert får tilbud om å være med en gjeng som er eldre en seg griper han sjansen for å endelig bli populær, men ikke vet han da at "gjengen" bare bruker han for å stjele ting til dem.

Jeg syntes boka var helt ok, den hadde mange beskrivelser som var veldig nyttige og jeg forstod fort hvordan det meste så ut. Det var ikke så mye spenning på starten og dermed ble den litt kjedelig, men spenningen kom virkelig på slutten!
det er mye bra og viktig handling i boka, og man setter seg fort inn i hvordan Alvis har det. Jeg likte også godt at det noen ganger var litt korte kapittel, det gjorde at jeg kunne lese hele kapitlene ferdig når jeg leste. Jeg skulle ønske at det skjedde enda mer på starten og i midten i boka, det skjedde veldig lite og jeg syntes at det ble ganske kjedelig
jeg syntes denne boka passer både for gutter og jenter og jeg anbefaler den sånn passe.
terningkast: 4