Lydighetsprøven

Bjørn Ingvaldsen Gyldendal 2017 82 anmeldelser

Du vet Alvis. Han de kaller Alvis Piss. Han de sier det lukter av. Han som er 12 år og alltid leker med de små ungene. Han som er så lett å lure til å gjøre dumme ting. Han som Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Helle G. Castberg

Helle G. Castberg

Skrevet av 13. desember 2017 av Helle G. Castberg på Hisøy skole

Lydighetsprøven handler om Alvis.
Alvis bor alene sammen med mammaen hans. Moren har fått seg kjæreste og hun og Alvis skal flytte inn hos Duncan, kjæresten. Han har ikke mange venner, men prøver så godt han kan med å bli kjent med andre og få nye. Alvis kommer i dårlige situasjoner og gjør ulovlige ting for å bli en del av vennegjengen. Dette reagerer Duncan negativt på.
Jeg synes denne boken er veldig realistisk og den handler om noe som faktisk kan skje. Forfatteren bringer opp tema om familie og mobbing som gir veldig inntrykk på leserne. Jeg syntes denne boka er trist og spennende på samme tid og man kan sette seg inn i situasjonen Alvis er i.
Boken har et sterkt budskap, men noen ganger blir det litt tungt å lese noen ganger.
Terningkast: 4+


Kristian Solhaug Johnsen

Kristian Solhaug Johnsen

Skrevet av 12. desember 2017 av Kristian Solhaug Johnsen på Luster ungdomsskole

Stryk på «Lydigheitprøven»?
Forfattaren stryk iallfall ikkje, han får ein god 4
Lydighetsprøven handlar om ein gut som heiter Alvis og mora som flytter in til den nye stefaren hans. Det er Alvis sjølv som fortell. Me får veta at han leikar med dei mindre og let seg lett lura til å gjere dumme ting. Han har ingen venner, det er ingen som forsvarer han. Ikkje ein gong mora hjelper han, ho er lika redd.
Eg kan godt tru at de finnest ein sllik gut som Alvis. Forfattaren vil sikkert at me ska passa på dei som ikkje har det bra og ikkje klara å passa på seg sjølv. Det kan hende det er nokon som har det slik, men du ikkje har merka det. Eg synst forfattaren skriv på ein fin måte slik at me klarar å forstå korleis alle «Alvisar» har det.


Oskar Stenehjem

Oskar Stenehjem

Skrevet av 12. desember 2017 av Oskar Stenehjem på Luster ungdomsskole

«Ikke slå sønnen min igjen»
Boka Lydighetsprøven er veldig bra. Denne boka er den beste boka eg har lest fram til no i Uprisen. Boka er veldig trist og veldig realistisk. Den fangar lesaren og ein tykkjer synd på hovudpersonen Alvis. Nokon barn/ungdom kan kjenne seg igjen i denne boka og boka har ein viktig handling: vold. Boka passar til ungdom og vaksne. Eg trur mange kjem til å like denne boka, fordi den fangar lesaren.
Alvis Piss er ein 12 år gammal gut. Han leiker med ungar som er yngre. Han har ingen venner på same alder. Mora til Alvis har fått seg ein kjæraste som heiter Duncan og dei flyttar ilag. Duncan driv med forsking på døde folk. Alvis er veldig opptatt av døden og veldig nysgjerrig. Kvar dag spør han mora spørsmål som mora har ikkje har eit svar på. Alvis er veldig lett å lure og blir kjent med ein eldre gjeng. Det skulle han dessverre ikkje ha gjort.
Eg gjer boka terningkast 6.


Celine T. Nguyen

Celine T. Nguyen

Skrevet av 10. desember 2017 av Celine T. Nguyen på Fagerborg skole

¨Han falt av sykkelen¨
¨Hva slags sykkel har du?¨
¨Ingen¨
¨Hvor lenge har du kunnet sykle?¨
¨Aldri. Jeg kan ikke sykle¨

¨Lydighetsprøven¨ er en gripende roman, skrevet i perspektivet til en 12 år gammel gutt ved navn Alvis. Han og moren hans har klart seg på egen hånd så lenge han kan huske, helt til moren finner seg en ny kjæreste, nemlig Duncan. De blir enige om å flytte inn sammen, ting skjer og oppførsler endres. ¨Ubrukelig¨ er et ord Alvis senere begynner å høre ofte om seg selv.

Boka starter rett inn i handling. Det er ikke særlig mange ytreskildringer av karakterene, men de indreskildringene kan få én til å tenke. Det skjedde noe hele tiden, så personlig synes jeg ikke at det bare var en spenningstopp – men mange. Alvis blir blant annet utnyttet og utfører handlinger en person aldri ikke skal bli utsatt for. Etter å ha lest om en slik hendelse, sitter man og ønsker så inderlig at Alvis ikke skal utsettes for noe sånt igjen – så skjer det noe, noe som kan være forutsigbart, men ikke i alle tilfellene.

Språket er lett å forstå og setningene er korte. Jeg vil tro at forfatteren valgte å gi boka en slik struktur, fordi boka er skrevet i Alvis sitt perspektiv og som et barn, grubler han ikke like mye som en voksen. Samtidig inneholder boken ingen bilder, men boka er skrevet på en måte som skaper et veldig tungt bilde.

Romanen ligner ikke på noen bøker jeg har lest før, noe som gir boka originalitet. Boka tar opp relevante, utrolige viktige emner som jeg føler ikke blir nok snakket om i dag, blant annet mobbing og utpressing. Dette er situasjoner folk kan gå gjennom daglig og derfor er det ekstremt viktig at vi må ha mer kunnskap om det, for å ikke kunne overse disse problemene.

Jeg synes virkelig at ¨Lydighetsprøven¨ burde nomineres til Uprisen, fordi den tar opp veldig viktige temaer og samtidig er den ikke overkant tung å lese. Anbefaler den på det høyeste og jeg velger å gi den en 6.


Stine Marie Jakobsen

Stine Marie Jakobsen

Skrevet av 7. desember 2017 av Stine Marie Jakobsen på Åsly skole

Lydighetsprøven en veldig trist bok som heldigvis ikke skjedde i virkeligheten.
Boken Lydighetsprøven er satt i perspektivet til et barn og handler om Alvis han blir kalt Alvis Piss, siden han bruker å tisse seg ut, og ofte snakker han også om de døde. Han er ikke som alle andre det er ingen i klassen hans som liker han eller liker å være med han. Alvis altså Alvis Piss er blir snart 12 år gammel og han og moren har akkurat flyttet inn til stefaren Duncan. Alvis blir en del mobbet uten at han egentlig vet det selv. Større gutter presser han til å gjøre til for seg, og Alvis gjør desperate forsøk på ulovlige ting for å bli en del av gjengen deres, når Duncan får vite om en rekke ulovlige ting som Alvis har gjort flyger han i flint. Det er en veldig trist bok, og når jeg først begynte å lese klarte jeg ikke å legge den fra meg. Boken starter ganske treigt men spenningskurven er ganske høy hele tiden for du vet aldri hva som kommer til å skje. Boka handler mest om en stefar og mobbing. Forfatteren har gode personskildringer og jeg levde meg veldig mye inn i boka siden forfatteren hadde skrevet det så bra. Jeg syns denne boka fortjener å bli nominert til uprisen fordi forfatteren forklarer veldig bra i boken. Jeg gir boken terning kast 6 fordi boken var så bra at jeg levde meg mye inni den. For de som liker bøker man kan leve seg inni anbefaler jeg denne boken på det sterkeste, men for de som ikke tåler triste bøker er det ikke noe for de.

Vis flere anmeldelser

Til toppen