Kom og sett meg i orden

Dette er en diktbok som handler om depresjon. Jeg syntes at denne boka er bra for enkelte personer kan kjenne seg igjen. Diktene er fine og lette å forstå. Forfatteren til denne boka heter Kristian Bergquist og han ble en av vinnerne i en romankonkurranse utlyst av Gyldendal og nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Jeg mener at denne boken passer for ungdommer og oppover. Jeg mener at småbarn ikke passer denne boka fordi de kan ikke forstå eksakt hva forfatteren mener. Denne boka var bra og jeg anbefaler den sterkt. Det diktene forteller er noe enkelte kan kjenne seg igjen i, så da blir det ikke sånn at den føler seg alene om enkelte ting som blir nevnt i boka. Jeg gir denne boka en terningkast 5 fordi det var litt kjedelig å lese boka, men var bra for det.

Terningkast 5

En ikke spennende bok

Boka er skrevet av Kristian Bergquist. boka er en diktbok som er kjedelig dette er en bok som du ikke bør lese.

Terningkast 1

“Kom og sett meg i orden” er en diktbok skrevet av Kristian Bergquist. Denne boka vil jeg anbefale til ungdommen. Boka har mange fine dikt som passer perfekt for ungdommen, men jeg syntes at noen av diktene var litt vanskelig å forstå. Jeg syntes denne boka manglet noe, men jeg kan ikke helt sette ord på det. Jeg vil anbefale denne boka for ungdommen, fordi det er mange flotte dikt om det å være ungdom.

Terningkast: 4

Boka som heter “Kom og sett meg i ord en” er en diktbok av Kristian Bergquist. Diktene hun har skrevet, er skrevet med veldig mange følelser. Boka handler om ungdom og ensomhet og død. Med andre ord handler boka om livet.. Ut ifra boka får vi vite om en gutt som prøver å ta livet sitt, men ikke klarer det.
Jeg selv er ikke så glad i dikt, men denne boka var en ganske lettlest bok og vekket opp tanker. Denne boken føler jeg passer fra 10 år og oppover. Jeg syns ikke den passer så godt for de som er yngre for de vil kanskje ikke skjønne konseptet på en riktig måte. Men de fleste burde lese den for å forstå hvor seriøst selvmord kan være.

Jeg gir terningkast 4

Kom og sett meg i orden er en diktsamling for ungdom, skrevet av Kristian Bergquist. Denne boka vil jeg si handler om alt fra ensomhet, sorg, forskjellige tanker, altså både fine og såre, til det å kanskje være takknemlig og vite at det finnes folk der ute som har det verre en det du selv har. Kanskje det eksempelet med tunnelen er litt av budskapet forfatteren prøver å formidle gjennom noen av diktene hans. Det at det ikke bare er en lang, mørk tunnel, men at det faktisk finnes et lys i slutten av tunnelen. Det er ihvertfall det jeg tror forfatteren har prøvd å minne oss litt på.

Siden dette er en diktsamling, så starter ikke boka med in medias res eller et tilbakeblikk som en evt. novelle ville ha gjort, men hvis jeg skal gi en typ “tilbakemelding” på det aller første diktet i boka, nemlig diktet:

det er bare jeg her inne i meg
det her
klarer du
du er ikke alene
om å føle deg alene
sier jeg til
meg selv
uten å virke
særlig overbevisende

så vil jeg si jeg likte det. Ikke bare dette diktet, men alle diktene traff meg på hver sin måte og selv om det kanskje høres litt klisje ut, så kjente jeg meg veldig igjen. Jeg fikk bare lyst til å lese videre og klarte nesten ikke å legge fra meg boka. Jeg kunne egentlig ikke ha fått en bok som passet meg bedre, rett og slett fordi jeg følte at jeg fikk en slags “bekreftelse” på at det ikke bare er jeg som har det sånn. Det er ikke bare jeg som tenker og føler sånn. Selv om det var noen dikt som var litt triste, så var det nesten litt deilig å lese de. For eksempel et av mine favorittdikt:

det her kan jeg tenke
andre sier
at ingen er perfekte
det passer meg så fint
jeg føler meg veldig ofte
som ingen

eller et annet dikt, nemlig:

lære meg å leve med, eller uten
jeg er så lei
av å være
perfeksjonist
uten at en eneste ting
blir i nærheten av
perfekt

Disse diktene var litt triste, men også veldig fine.

Så kort sagt så likte jeg mange av diktene, men det var noen det var litt vanskelig å forstå. Egentlig så tror jeg det er meningen å lese litt mellom linjene når det kommer til dikt, fordi de er så korte og man må på en måte tolke de litt selv, og det er det jeg opplevde i noen av diktene i boka. Noen var enklere å forstå enn andre, men stort sett så var ikke boka veldig komplisert eller vanskelig å forstå.

Til slutt vil jeg si at flere burde lese denne boka. Som jeg har nevnt, så er dette en bok full av dikt jeg kjenner meg godt igjen i og at det var en litt deilig følelse å lese dem. Og i og med at dette er en diktsamling, så er det ikke en lang bok med mye tekst. Den passer veldig mange, både de som liker å lese og de som ikke er så glad i å lese. Men uansett så syntes jeg at denne boka helt klart burde bli nominert til Uprisen.

Terningkast: 6