Kjære søster

Historien gir gåsehud

Eli Anne er en klassisk innstilt pianist som går 1. året videregående. Søsteren hennes, Amalie, har gått bort og Eli Anne sørger. Eli Anne bestemmer seg for å skrive til søsteren på Facebook-veggen hennes før faren skal legge den ned før jul. Det er en følelsesladd historie om forholdet mellom søstre og hva som blir igjen når en ungdom eller et barn går bort.

Jeg var ganske så skeptisk da jeg så at boka var på nynorsk. I etterkant er jeg veldig glad for at jeg leste denne boka. Språket i boka er enkelt så hvem som helst kan lese den.

Oppbyggingen av boka med Facebookutseendet er en artig måte å presentere og skrive boka på. Sammen med sitater fra Patti Smith og måten forfatteren skildrer følelsene til Eli Anne og foreldrene gjør at boka, i tillegg til å være fengende og aktuell for ungdom, er varierende, fengende og hjerteskjærende.

Det er bare noen få ting som trekker ned. Det tok altfor lang tid før jeg ble fanget av historien. Starte av boka ble litt for kjedelig for min del, men det tok seg kraftig opp og jeg må innrømme å ha felt et par tårer. Jeg synes også at det er for mange spørsmål leseren ikke får svar på. Hvordan døde Amalie? Hvorfor vil faren ta ned Facebook-profilen hennes?

Jeg håper veldig at det kommer en oppfølger, eller fler lignende bøker fra denne forfatteren og jeg leter gjerne lenge så lenge jeg finner noe mer fra Alf Kjetil Walgermo

Kjære Søster

Eli Anne er en 1ste klassing på vidergående skole. Hun går på musikk linjen innenfor klassisk musikk. Hun trives ikke på skolen lenger og prøver og overleve dagen sin for tiden. Eli Anne sliter med søsteren sin bortgang. Søsteren Amalie døde, og Eli Anne sliter mer enn noen gang. Når faren insisterer på å legge ned profilen til Amalie på FaceBook, begynner Eli Anne å skrive på veggen hennes. Eli skriver som regel minner og hendelser fra dagen idag, men hun skriver også dikt.

Denne boken har fått framt et vanskelig perspektiv. Når jeg leser i boken får jeg umiddelbart Amalies perspektiv. Noe Alf Kjetil Walgermo også har fått til er å få Eli Anne til å virke som en normal tenåringsjente, og ikke en Twilight-klisje. Sidene i denne boken er ikke så vanskelig å hoppe rett inni, de har ikke svær sammenheng med hverandre.

Noe jeg ikke likte med denne boken var at man fikk ikke vite noe på slutten. Jeg lurte på hvordan døde Amalie? Hvorfor er faren så fast bestemt på å slette profilen innen jul? Disse spørsmålene ble aldri besvart, moren og faren hadde ikke de største rollene i denne boken heller. Jeg følte heller ikke at dette var på FaceBook. Jeg hadde for eksempel aldri skrevet direkte at jeg har vært forelska i en person i lang tid og utdypet meg sånn om det, når den personen det er faktisk sjekker innom profilen.

Av en skeptiker.

Kjære søster

Denne boka handlar om ei jente som heiter Eli, ho har mista søstera Amalie si i ei ulukke. Eli skriv til søstera si kvar dag på Facebook, til foreldra stenger profilen hennar.
Det som rørte meg mest med denne boka var at ein dag så dekka Eli på bordet til 4 i staden for 3, fordi ho hadde gløymt at søstera var død. Så då tok ho brunost på fatet istadenfor.
Når Eli skriv «kjære søster» kvar gang ho begynner, ser eg for meg ei jente som sit og skriv på dataen i staden for å snakke med søstera si.
Boka var ikkje så bra som eg hadde trudd. Eg trudde at ho skulle vere meir levande, at du kunne føle at du er Eli, at det er du som sit og skriv til søstera (broren) som er død.

Eg synest ikkje at denne boka skal nominerast til U-prisen, fordi eg synest at den ikkje var så spennande. Ho er heller ikkje så levande som eg hadde trudd den skulle vere.

Boka viser at det kan vere vanskelig å gi slepp på nokon som du er glad i, og at du ikkje skjønnar heilt at dei er borte med ein gong.

«Kjære søster» handler om en jente som heter Eli Anne som har mistet lillesøsteren sin. Hun skriver statusoppdateringer på søsteren Amalies vegg som bare hun kan se (jeg regner med at det er Facebook eller lignende). Der skriver Eli Anne om hvor mye hun savner Amalie.
Boka er trist og tankefull, men likevel synes jeg at det blir for lite spenning. Jeg vet at det skal være en trist bok, men jeg synes likevel at boka kunne hatt en spenningstopp eller lignende.
Det er en helt grei bok, men det går for det meste bare rett frem, noe som gjør at jeg synes at boka blir kjedelig. Jeg føler at dette er en bok alle kunne ha skrevet, for å være ærlig. Den er rett og slett for enkel. «Kjære søster» skiller seg ikke ut fra andre bøker jeg har lest tidligere og jeg synes ikke den er noe spesiell.
Det at forfatteren bruker statusoppdateringer for å fremstille historien, er ganske kreativt. Og på den måten gjør det at boka blir veldig lettlest. De fleste sidene er ikke fylt med tekst, det er mer avsnitt. Noen sider består kun av et par setninger.
Jeg vil si at Walgermos bok passer for de som liker triste og lettleste bøker. Men det er definitivt ikke en bok for de som elsker spenning.

Kjære søster
Boka handler om Eli Anne som nettopp har mistet søsteren sin, Amalie, som er drept i en bilulykke. I boken følger vi Eli Anne og hennes måte å gå gjennom tapet av søsteren sin. Foreldrene hennes har tenkt å ta ned facebook-brukeren til Amalie. Dette fører til at Eli Anne begynner å skrive hver dag et nytt innlegg på brukeren til søsteren.
Boken er ganske treig i begynnelsen, den har ingen ordentlig start og man går fort lei av bokens mange korte historier. Den vet ikke helt hva den skal fortelle, noen ganger forteller den en historie over noen flere innlegg, men utenom det har innleggene nesten ingen ting å gjøre med hverandre. Boken har ingen avslutning heller, hun sier bare at hun ikke gidder å skrive mer til søsteren og slutter å skrive til henne.
Jeg synes ikke at boken er den beste. Man blir ikke særlig interessert og det er ganske lett å legge boken fra seg. Jeg gir boken terningkast 3.