Kjære søster

Er jeg snart ferdig?

«Kjære søster» er en ungdomsroman av Alf Kjetil Walgermo. Den handler om Eli Anne som skriver på facebook veggen til sin avdøde søster, Amalie. I løpet av innleggene hun skriver til Amalie, ser hun over hvordan livene deres virkelig var. Boka rommer alt fra sorg, lengsel, anger, sinne til glede, kjærlighet og håp. For å si det rett ut, synes jeg at boka var veldig tam. Boka ga meg ingen følelser, jeg klarte rett og slett ikke å leve meg inn i historien.
Da jeg leste boka, minnet den meg bare om en blanding av flere kjente ungdomsromaner jeg har lest før. Fortellingen i seg selv var veldig fin, men den var ikke bra skrevet. Fortellingen ble ganske flat på grunn av at den ikke hadde noen vendepunkter, eller spenningstopper. Det virket som Walgermo gikk tom for ideer, fordi mange av handlingene er ganske lik. Boka var alt for forutsigbar, og jeg gledet meg rett og slett til å bli ferdig. På den positive siden var boka er ganske lettlest, selv om den er skrevet på nynorsk. Karakterene og handlingene er troverdige. Historien i seg selv er veldig fin, men Walgermo har mislykket i å lage en bra ungdomsroman. For å summere kort; Boka var ganske langsom, fordi jeg alltid visste hva som skulle skje. Jeg vil derfor gi denne boka terningkast 2, og den burde virkelig ikke bli nominert til uprisen.

Kjære søster
Boka er en kjærlighets-roman og handler om Eli Anne som har mistet sin søster, Amalie. Eli Anne er hjerteknust og sliter med depresjon etter hendelsen. Hun går nesten aldri på skolen. Har sluttet å spille piano og sitter bare hjemme. Eneste måten hun kan få ut sine tanker til Amalie, er via innlegg på facebook.
Boken starter rett inn i en hendelse og er ganske treig. Boken har ingen spenningskurve eller overraskelser. Man får ikke vite mye om hvordan personene var før hendelsen, om hendelsen eller hva som skjer i hverdagen. Boken er original, men ikke noe for meg. Slutten på boka var ikke særlig bra. Det var ikke noen lykkelig slutt. Slutten var veldig åpen og forklarer ikke hva som vil skje videre.
Jeg følte ikke at boken var bra fordi det gikk ganske i ett og var ganske enfoldig. Historien i boken er troverdig og realistisk.
Hvis du er glad i lettleste bøker eller kjærlighets-romaner er dette boken for deg.

Anmeldt av Patrik og Severin

EN MODERNE DAGBOK
Boka Kjære søster handler om Eli Anne som skriver på Facebook til sin døde søster. Hver dag skriver hun et innlegg som bare søstera kan se. Det er nesten som en dagbok, men på Facebook.
Jeg synes forfatteren har vært kreativ, jeg vil si at dette er unikt, men det blir litt mye av det samme. Boka har litt rare oppdelinger med at hun forteller om noe som skjer og så dagen etter forteller hun videre selv om hendelsen skjedde samme dag. Boka var et innblikk i hvordan det er å miste noen, så på denne måten var boka bra.
Boka var lett å lese, den var skrevet bra. Det virker troverdig ved tanke på at det er Eli Anne som «skrev» tekstene.
Handlingen er ganske flat. Det er ikke virkelig noen spenningskurve eller vendepunkter, men boka skal kanskje ikke være spennende heller. Den skal vel heller prøve å lære oss noe om det å være ungdom og om sorg. Boka var ikke vanskelig å legge fra seg for å si det slik. Slutten var ganske forventet og jeg kunne si etter bare noen sider ut i boka hvordan den kom til å ende.
Jeg ønsker å gi denne boka terningkast 3, og den burde ikke bli nominert til uprisen. Den er alt for forutsigbar og det skjer på en måte det samme hele tiden.

TIL AMALIE

Kjære Søster av Alf Kjetil Walgermo handler om Eli Anne som har mistet lillesøsteren sin Amalie. Alt starter med at faren vil slette profilen til Amalie på Facebook, men før det sender Eli Anne private meldinger til henne i tre måneder, for å komme seg over tapet.
Boken starter med den første meldingen hun sender da hun forteller om at faren vil legge ned profilen og har stolt på at Eli Anne skal ta ansvaret for å slette den. Boken fortsetter side etter side med meldinger hun sender hver dag, fra oktober til desember. Det skjer ikke noe særlig spennende og boka ender ganske forutsigbart.
Handlingen var veldig trist, men det var ikke noe spenning som gjorde det vanskelig å legge boka fra seg. Det er mye repetisjon og det er 90 sider med Facebook-innlegg å måtte lese seg gjennom.
Historien går veldig mye ut på indre spenning og om hvor trist Eli Anne er. For meg så var det ikke veldig vanskelig å leve meg inn i rollen, siden jeg også har mistet noen nær meg sånn helt plutselig.
Opplevelsen min med boka fikk meg til å innse hvor viktig det er å alltid fikse opp en krangel med noen som du er glad i, for du vet aldri hva som kan skje.
Når det kommer til boken sin originalitet, så er den ganske klisjéfylt. Det finns så mange bøker, filmer og tv-serier hvor to krangler og den andre løper ut og havner i en ulykke.
Selv om boken var på nynorsk, var den lett å lese. Forfatteren brukte ikke vanskelige ord, og jeg skjønte alt som stod i boken.
Jeg gir boka terningkast tre, og jeg syns ikke den bør nomineres til Uprisen.

Kjære søster
Alf Kjetil Walgermo

«Eg ser ansiktet ditt på skjermen. Du seier aldri noko. Du skriv aldri attende.» Boka handlar om Eli Anne som har mista søstera si Amalie. Ho føler at den einaste måten ho kan snakke med henne på er gjennom Facebooksida hennar. Ho skriv ting som ho har halde hemeleg for Amalie. Eli Anne skriv om gamle minner og korleis søstera var. Ho trur ho ikkje kan gi slepp på søstera.
Boka var veldig trist, men den hadde nokre få gleder. Eg føler at Eli Anne ville gjort alt for å få igjen søstera, og eg blir rørt av måten forfattaren skriv på. Eg tykkjer at boka var veldig bra, men det kunne bli litt einsformig med berre «Facebookinnlegg».
Forfattaren har skrive slik at ein må lese mellom linjene, elles kan ein ikkje skjønne alt. Til dømes kom det ikkje fram direkte korleis søstera døydde.
Før eg begynte trudde eg at boka skulle vere kjempespennande, men når eg starta å lese virka starten kjedeleg. Men når eg kom lenger ut i boka fekk alt ein samanheng og eg begynte å forstå meir. Eg trur det hadde vore lettare for meg om eg hadde lese boka på nytt.
Eg tykkjer at boka er veldig bra, det er ei skikkelig ungdomsbok med mykje følelsar. Men ho var vanskelig å lese fordi ein må lese mellom linjene. Boka er veldig bra og det er verdt å lese ho, eg ville anbefalt boka. Eg meiner at boka burde få terningkast 4.