Kjære søster

KJÆRE SØSTER

Kjære søster er en trist bok om en jente som mister lillesøsteren sin.

Boka startet med dyp sorg. Når man leste fikk man en trist følelse og tenkte at dette kunne skjedd meg selv. Boka avslutter med at hun endelig klarer å gi litt slipp på at hennes lillesøster er borte. Det er en rørende bok som anbefales dersom du liker triste bøker.
Boka er skrevet av Alf Kjetil Walgermo. Det er en trist bok om noe som kunne ha skjedd i virkeligheta. Eli skriver til sin døde søster Amalie på facebook. Hun skriver hver dag om hva hun føler og hva hun gjør i hverdagen. Faren til Eli vil at de skal legge ned facebook-siden til Amalie. Hva skal Eli gjøre da? Hvis du vil finne ut hva som skjer må du lese boka!

«Kjære søster» av Alf Kjetil Walgermo
Er en bok som handler om Eli Anne Storfjord som har mistet sin søster i en bil ulykke. Eli Anne skriver til søsteren Amalie Storfjord på facebook. Familien sørger og Eli har det svært tungt, men prøver og komme seg gjennom hverdagen.
På hver side kommer det samme om og om igjen. Og har egentlig ingen handling annet enn at Eli Anne skriver om hvor mye hun savner søsteren.
Jeg synes ikke denne boken var spesielt interessant, men boka får veldig godt ut hvordan det er å gå i sorg. Så hvis jeg skulle anbefalt den til noen hadde det vært til noen som går gjennom det samme som Eli Anne, nettopp det å ha mistet en søster.
Jeg gir terningkast: 2

Kjære søster
Skrevet av Alf Kjetil Walgermo

Tenk å miste søsteren sin? Er ikke det ufattelig trist? Jo, og det synes i hvert fall Eli Storfjord. Hun mistet nemlig søsteren sin Amalie Storfjod. Eli kommuniserer med Amalie ved hjelp av statuser på facebook som hun skriver til søsteren sin. Det er eller den eneste måten hun tror er riktig.

Jeg liker ikke boken i det hele tatt. Den hadde liten sammenheng og jeg som er ateist, synes denne boken ble VELDIG kristen! Dette med at hovedpersonen var kristen og gjorde kristne ting, som om at hun dro til kirken og ba til Gud, hun skreiv jo og en status der det stod «Jesus died for somebody`s sins, but not mine, dette synes jeg var et stort problem når jeg skulle lese boken. Derfor kom jeg bare halvveis før jeg rett og slett ikke gadd noe mer. At hovedpersonen ikke ville høre på foreldrene sine når de sa at hun skulle legge ned profilen til søsteren, kjente jeg irriterte meg.
Jeg føler at forfatteren ikke er helt egnet til å skrive ungdomsbøker, fordi det plager meg litt den greia med facebook-statuser og måten han skriver på. Boken kunne etter min mening vært bedre om den er blitt skrevet som en sammenhengende tekst, teksten har ikke så mye sammenheng når det bare blir skrevet som en liten facebook-status fra hver dag som går.
Er ikke helt sikker på hvem som passer til å lese boken, noen vil sikkert like boka, men for meg var ikke dette rett bok.
Terningkast: 1

Når du mister noen, når du er så ung er det ingen som vet hvordan du vil reagere, kanskje du ikke vet selv en gang. Eli Anne skriver innlegg til sin søster gjennom Facebook, men hun er den eneste som kan se dem. Etter at hun mistet Amalie er dette den eneste måten hun kan å holde kontakten.
I begynnelsen av boka kommer du rett inn i historien, men siden den er så kort kan du på en måte se hva som skjer videre i boka. Jeg føler at dette er en klisjébok som jeg har lest utallige ganger før bare med et annet bokomslag og overskrift. Når vi først fikk boka så var det ikke akkurat krig om hvem som fikk lov å lese den først. Det var mer et sukk at man måte lese den, så hvis forlaget hadde endret tittelen og bokomslaget på boken kanskje den ikke ville kommet med et sukk.
Boka var uspennende og jeg gledet meg til å bli ferdig. Teksten var tørr, og det føltes som det samme var skrevet på hver eneste side. Hvis forfatteren syntes at dette var en ungdomsbok tar han feil, denne boken burde ikke bli kåret til årets ungdomsbok. Det finnes mye bedre bøker en denne som fortjener å vinne.

Ung sorg
Jeg har lest «Kjære søster» av Alf Kjetil Walgermo. Boken handler om 16 år gamle Eli Anne som mistet sin 15 år gamle søster Amalie. Eli Anne skriver nesten hver dag på sin avdøde lillesøsters tidslinje på facebook. Hun skriver om hverdagen sin, savnet etter sin lillesøster og om alle minnene de har sammen. For selv om Amalie er død, så lever fremdeles minnene deres.
Boken begynner ved at Eli Anne skriver et innlegg hvor hun forteller om sorgen sin. Jeg synes at det er en fin måte å begynne boken på, slik at vi får en bedre forståelse av hvordan hun opplever sorgen. En av grunnene at jeg likte boken utrolig godt, var fordi den var veldig følelsesladd og full av fine tanker og minner. For eksempel minnene om da de var i New York på konsert og så favoritt artisten til Amalie. Jeg likte også måten følelsene var skildret på, og hvordan forfatteren har sammenlignet sorgen og følelsene. Eli Anne skriver at hun er 20 kilo tyngre av sorg. Temaet i boken er veldig viktig, og det var så godt skrevet at jeg fikk en klump i halsen. Man blir veldig revet med og man lever seg veldig inn i situasjonen til Eli Anne.
Jeg skulle ønske at vi fikk vite hvordan Amalie døde, fordi det var egentlig det jeg satt og ventet på å få vite når jeg leste boken. Jeg ble veldig irritert når jeg ikke fikk vite det på slutten.
Alt i alt er boken veldig fin og trist. Den er skrevet veldig godt, og man merker at den er skrevet til ungdommen. Den er skildrer følelser som ungdommen kjenner seg igjen i. Mange forfattere prøver å nå ungdom ved å skrive på en spesiell måte, og denne gangen fikk forfatteren det til, med et godt og viktig tema. Jeg vil så absolutt anbefale denne boken til alle tenåringer.