Kjære søster

Sorg over å miste en som sto deg nær.

«Kjære søster» er en bok som er en del uklar i formidlingen. Den handler om en 16 år gammel jente med navn Eli Anne. Hun skriver på en facebokk-side hver eneste dag før jul. Facebokk-siden tilhører hennes døde søster, Amalie. Foreldrene deres vil at facebooksiden skal legges ned, men det vil ikke Eli. Hun vil ikke ta farvel med søsteren sin enda. Før siden skal legges ned skriver Eli innlegg hvor hun prøver å ta sitt endelige farvel med søsteren sin.

Etter å ha lest boken har jeg delte meninger. Den er god til tider, hvordan historien kan virke så virkelig, men den kan også være litt utydelig i budskapet og det kan være lett å falle ut mens du leser. Den hadde ikke så mye spenning.

Boken rammer mange ulike sjangre som sorg, skam, glede og kjærlighet. Den er trist samtidig som den kan være sterk til tider. Jeg vil nok anbefale denne boken for de som ønsker bøker som er korte og lettleste.

Alt i alt synes jeg boken burde få terningkast 3.

Forvirrende bok

Boka handler om ei 16 år gammel jente med navn Eli Anne som mistet storesøsteren sin Amalie i en trafikkulykke. Selvom Amalie sitt liv er tapt, er enda Facebook profilen hennes oppe.  Deres far insisterer på at denne profilen skal legges ned før jul. Med et siste håp om å nå sin søster, velger Eli Anne å skrive et innlegg til storesøsteren sin hver eneste dag fram til jul.
En stor del av boka involverer søvnløse netter, fortapt kjærlighet og sosial angst. Boka var meget uklar i starten og jeg føler ikke at den ble mer forståelsesfull under resten av leseprosessen. Boka var lite spennende, men jeg ville allikevel fortsette å lese i håp om å komme til et vendepunkt, som ikke befant seg der.
Slik som starten av boka var slutten også uklar og det virket ikke som at den var ferdig skrevet.
Boka hadde en sterk og trist handling, men kunne ha vært skrevet på en bedre måte.

Jeg vil anbefale boka til de som liker lettleste korte bøker med mye tanker og spekulasjoner.

terningkast: 3

En sterk, men uklar bok

Boken handler om Eli Anne som akkurat har mistet søsteren sin, Amalie. Eli Anne skriver facebook-innlegg på veggen hennes helt til den skal legges ned.

Etter å ha lest boken, sitter jeg igjen med litt blandede følelser. Jeg synes starten av boken var litt uklar, men etterhvert som jeg leste begynte jeg å skjønne hva som foregikk. Å skrive boken kun med innlegg fra Facebook var en morsom og ny måte, men det gjorde at jeg falt litt ut i noen deler av den. Andre steder fanget boken meg fullstendig, og jeg kunne ikke legge den fra meg.
Jeg tror at boken kan være fin å lese for andre som har mistet noen som stod den nær, eller for mennesker som liker sterke, triste bøker. For det er nettopp det denne boken er. Sterk og trist.

Terningkast: 4

Ikke begynn, snu! Snu!

Denne boken passer for en som liker korte, lettleste bøker uten noen form for spenning.
Boken kan mulig være til nytte for dem som har opplevd lignende ting. Ellers advarer jeg deg, du kan like godt bla opp i en kinesisk bok du ikke forstår noe av.

Fortellingen handler om Eli Anne og hennes lillesøster Amalie, Amalie døde rett før begynnelsen av boken, egentlig starter boken fordi Amalie dør.
Eli Anne skriver facebook innlegg til søsteren, innleggene inneholder så å si det samme.
Det forfatteren har fått med er noe dikt på engelsk, eller hva Eli Anne har gjort den dagen det er skrevet om. Du kan starte på en av de første sidene, eller de siste sidene, det har ikke noe å si. Den er like "lame" uansett hvor du leser, den får deg til å føle deg trøtt, både når du leser boken og når du tenker på den. Boken er skrevet i innlegg, ett innlegg hver dag, den varer i fra 5. oktober til 24. desember.
Slutten av boken var som forventet, sinnsykt meningsløs. Ikke en forklaring med mening, ikke en "slutt". Jeg mener Alf Kjetil burde lage en nr.2 av boken som kunne blitt navngitt noe sånn som "Kjære brir, keben min er smø".
Jeg trilla terningen, håpa på noe høyt, men fikk bare 1, og denne boken burde ikke nominert til uprisen.

«Why must not death be redefined?»

«Kjære søster» er ein fantastisk sterk historie om det å miste den som står deg nærmast. Eli Anne har mista lillesøstera si, Amalie i ein trafikkulukke, og Eli Anne er knust og held på å miste seg sjølv.

Kjære søster gjekk veldig inn på meg, fordi forfattaren skriv på ein slik måte at du blir litt reven med. Orda er ganske sterke så dei går lett innpå deg. Det eg kanskje hugsar best er «Little sister, the sky is falling, I dont mind, I dont mind. Little sister, the fates are calling on you.» eller «Why must not death be redefined?» Det er kanskje det som sit mest igjen i meg.

Eg hadde ikkje så store forventningar til boka. Men eg vart overraska då eg begynte å lese ho. Det var litt kjedeleg i starten, men når du kjem lenger inn i boka blir du reven med og lei deg, du vil føle sinne og irritasjon.

Boka var sånn passe å lese. Det var kanskje nokre ord som var litt vanskelege å forstå, men elles var ho ganske grei. Boka er skriven som innlegg på facebook. Viss du legg merke til det, vil du sjå det heilt øvst på sida når du lese boka.

Eg meiner at denne boka burde vere med i U-prisen fordi tema er ganske viktig. Eg veit sjølv korleis det er å miste nokon som står deg ganske nær. Og eg synest boka viser godt korleis det er å miste nokon, og korleis du skal takle ting i etter tid.

Eg gir boka terningkast 5, for ein fantastisk opplevelse og minneverdige ord.