Kjære søster

Alf Kjetil Walgermo Cappelen Damm 2015 101 anmeldelser

Når eit menneske døyr i dag, står gjerne Facebook-veggen igjen etter det. I mange tilfelle lever veggen vidare, som ein stad der slekt og vener vender seg direkte til den avdøde. Profilen blir ei minnebok, men også ei slags forlenging Vis hele forlagsteksten

Les utdrag på txt.no

Hvordan skrive en anmeldelse


Emanuel Lunde

Emanuel Lunde

Skrevet av 15. desember 2015 av Emanuel Lunde på Steinerskolen på Lillehammer

Kjære Søster, av Alf Kjetil Walgermo.

Boka er skrevet på nynorsk som gjorde at jeg fikk litt vanskeligheter med å lese den. Hver side av boka er et nytt facebook innlegg som kan gjøre så det jeg/du leser kan virke litt forvirrende. P.g.a. en dag kan det hende det som står ikke helt passer inn med det du leste på forrige side, eller kanksje det bare var meg som ikke forstod hver side.

Men det forfatteren skrev var ikke dårlig, og "facebook-innleggene" virket form eg ganske realistiske, bortsett fra at det kanskje ikke var en eneste ordfeil som sikkert mange facebook-innlegg har.

Ville personlig ikke lest denne boken om igjen, men jeg er heller ikke en leseglad leseløve. gir den en 4/6.


Silje Bale

Silje Bale

Skrevet av 15. desember 2015 av Silje Bale på Sagatun skule

Kjære søster

Kjære søster er ei veldig rørande bok om Eli Anne, som mista søstera si, Amalie. Ho skriv om kor vanskeleg det er å leve utan søstera og korleis ho har det.

Forfattaren har klart å skrive veldig ”ekte” og dette gjorde at boka gjorde veldig intrykk på meg, og eg levde meg veldig inn. Det er fleire setningar i boka som sit igjen og eg ikkje klarer å gløyme, men den som sit mest er ”Why must not death be redefined?”. Denne setninga fekk meg til å tenkje litt.

Eg hadde ikkje så store forventingar til boka, men i det eg starta å lese ho vart eg veldig rørt. Boka fekk meg til å tenkje på noko som hadde skjedd med meg sjølv, så eg vart litt trist, men også glad.

Boka var grei å lese, det var litt vanskeleg å forstå av og til, men den var skriven slik at du forstod meir etter kvart.

Eg meiner at boka bør vere nominert fordi dette er et veldig rørande og spesielt tema. Eg gir boka terningkast 5.


sara

sara

Skrevet av 15. desember 2015 av sara på Sagatun skule

Kjære søster

Eg hadde hørt at boka var god og bra, rørande men det synest ikkje eg. Eg hadde trudde boka var betre enn den var. Alle har forskjellig smak men for meg så blei det litt slapt. Eg føle det at ho ikkje klarte å holde spenninga oppe fordi ho gjenteke det same heile tida.

Eli Anne og Amalie er søstrer. Amalie er den jenta som har alt, men Eli Anne ikkje har noko. Amalie den yngste søstera er død. Kvar dag skriv Eli Anne på veggen til Amalie fordi dette er den einaste måten ho føler at ho kan kommunisere med søstera si. Problemet er det at foreldra deira vil legge ned profilen.

Eg opplevde at boka var kjedelig. Den hadde ikkje noko inntrykk på meg fordi dette er noko som skjer kvar dag og det er like trist kvar gong, men når det står det same i boka om og om igjen så blir det litt uinteressant.

Eg trur at om ho hadde skrivet om andre ting og fleire ting og satt det opp på ein anna måte i boka kunne det ha vert bra. Boka er oransje med data tastar så framsida passa jo. Den såg spennandes ut. Eg trudde det at vi skulle få vite korleis søstera døde men det fekk vi ikkje vite.

Derfor synest eg ikkje boka burde bli nominert til u- prisen fordi den var ikkje interessant den var ikkje morosam, og den var heller ikkje til mine forventningar. Eg vil heller ikkje anbefale denne boka til nokon fordi du føle at du aldri blir ferdig. Derfor gir eg boka ein svak 4’ar.


Ingeborg

Ingeborg

Skrevet av 15. desember 2015 av Ingeborg på Sagatun skule

Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo

Denne boka handlar om sorg men samtidig er den veldig fin. Eg fekk mange tankar då eg leste denne boka, og tenkte på den etter at eg hadde lest den. Eg likte dei forskjellige ordtaka på engelsk som ho skreiv i innlegga. Grunnen til at eg fekk lyst til å lese denna boka, var mest fordi eg hadde høyrt mykje bra om den, og fordi den såg spennande ut.

Søstera til Eli Anne er død. Ho skriv til henne kvar dag på facebook, utan å få svar. Ho tenkjer på Amalie kvar dag, og føler seg trist. Klarer Eli Anne og komme seg vidare etter alt det som har skjedd?

Eg synest boka var bra, men kanskje ikkje så bra at den burde nominerast til U-prisen. Eg vil gje boka terningkast 4. Grunnen til at eg ikkje vil gje boka ein seksar er fordi eg synest det var litt irriterande at alle sidene var veldig like, og det var kanskje litt for mykje gjentaking.

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Hanna Øvrebø Helseth

Hanna Øvrebø Helseth

Skrevet av 30. november 2015 av Hanna Øvrebø Helseth på Hovedgården ungdomsskole

Tittel: Kjære søster
Forfatter: Alf Kjetil Walgermo
Utgitt: 2015
Forlag: Cappelen Damm

Vising gjennom depresjon

Eli mister veslesøstera si. Hvordan skal hun takle dette? Hun legger merke til at venner og familie bruker Facebooksiden til Amalie som en offisiell minnebok. Eli begynner å skrive til Amalie hver dag om hvordan hun har det, og innrømmer ting hun ikke ha turt før. Men snart orker ikke Eli noen ting lengre, det er bare Facebook som holder henne oppe. Pappa mener at dette er ikke bra, og hun får frist til jul på å si et ordentlig farvel til den kjære lillesøsteren som hun elsket så høyt. Men Amalie kvier seg til dette og vet ikke om hun kan klare å gi slipp på søsteren.

«Kjære søstrer» er en bok som byr på mye sorg og depresjon. Vi følger veien til Eli gjennom depresjon etter å ha mistet sin høyt elskede søster, men også bestevenn. De har mange minner sammen, og mye som ikke ble sagt. Dette forteller Eli til søsteren gjennom Facebook profilen/veggen hennes. Til slutt blir alt et evig mørke.

Boken forteller hvordan Eli og familien kommer seg gjennom sorgprosessen etter å ha mistet et kjært familiemedlem. Boken er en troverdig roman om hvordan det er å miste noen man er veldig glad i. Boken har en kreativ form og forteller historien til Eli og familien bare gjennom Facebook innlegg på siden til Amalie.

Den inneholder ingen spenningskurve, men allikevel er det en bok man lever seg inn i og som ikke vil slippe tak i deg. Den vekker mange følelser og jeg var på gråten flere ganger helt fra starten. Men selv om boken er trist er den verdt å lese. Et eksempel som vekker mange følelser er da Eli skriver «Jeg ser ansiktet som lyser mot meg fra profilen din. Du ligner slik på deg selv på det bildet».

Boken har kun en svakhet, og det er slutten. Jeg bygget meg opp en forventing på å få hvite hvordan Amalie døde, men det får vi ikke hvite. Dette trakk boken ned for min del, med den er veldig godt skrevet. Og det er en bok som jeg vil anbefale til andre ungdommer i alderen 13-15 år. Jeg vil gi boken en sterk firer.

Til toppen