Når eit menneske døyr i dag, står gjerne Facebook-veggen igjen etter det. I mange tilfelle lever veggen vidare, som ein stad der slekt og vener vender seg direkte til den avdøde. Profilen blir ei minnebok, men også ei slags forlenging Vis hele forlagsteksten
Når eit menneske døyr i dag, står gjerne Facebook-veggen igjen etter det. I mange tilfelle lever veggen vidare, som ein stad der slekt og vener vender seg direkte til den avdøde. Profilen blir ei minnebok, men også ei slags forlenging av livet.
Etter at Amalie døyr, begynner storesøstera Eli Anne å skrive til henne på veggen hennar. Ho skal snart legge profilen ned – ta ein endeleg avskjed – men kvir seg for å ta det siste steget. Eli Anne skriv på veggen til Amalie og ser attende på forholdet deira: på endringar av status, på løgner og sjalusi, men også på kjærleiken mellom to søstrer.
Kjære søster er ei forteljing som rommar både sorg, anger og skam – men også glede, livskraft og håp. Det er i tillegg ein roman om musikk, der ulike musikksjangrar og kunstsyn får bryne seg mot kvarandre.
Jørgen Kvandahl
Skrevet av 12. april 2016 av Jørgen Kvandahl på HAMNA Skole
va en trist bok
Emanuel Lunde
Skrevet av 15. desember 2015 av Emanuel Lunde på Steinerskolen på Lillehammer
Kjære Søster, av Alf Kjetil Walgermo.
Boka er skrevet på nynorsk som gjorde at jeg fikk litt vanskeligheter med å lese den. Hver side av boka er et nytt facebook innlegg som kan gjøre så det jeg/du leser kan virke litt forvirrende. P.g.a. en dag kan det hende det som står ikke helt passer inn med det du leste på forrige side, eller kanksje det bare var meg som ikke forstod hver side.
Men det forfatteren skrev var ikke dårlig, og "facebook-innleggene" virket form eg ganske realistiske, bortsett fra at det kanskje ikke var en eneste ordfeil som sikkert mange facebook-innlegg har.
Ville personlig ikke lest denne boken om igjen, men jeg er heller ikke en leseglad leseløve. gir den en 4/6.
Silje Bale
Skrevet av 15. desember 2015 av Silje Bale på Sagatun skule
Kjære søster
Kjære søster er ei veldig rørande bok om Eli Anne, som mista søstera si, Amalie. Ho skriv om kor vanskeleg det er å leve utan søstera og korleis ho har det.
Forfattaren har klart å skrive veldig ”ekte” og dette gjorde at boka gjorde veldig intrykk på meg, og eg levde meg veldig inn. Det er fleire setningar i boka som sit igjen og eg ikkje klarer å gløyme, men den som sit mest er ”Why must not death be redefined?”. Denne setninga fekk meg til å tenkje litt.
Eg hadde ikkje så store forventingar til boka, men i det eg starta å lese ho vart eg veldig rørt. Boka fekk meg til å tenkje på noko som hadde skjedd med meg sjølv, så eg vart litt trist, men også glad.
Boka var grei å lese, det var litt vanskeleg å forstå av og til, men den var skriven slik at du forstod meir etter kvart.
Eg meiner at boka bør vere nominert fordi dette er et veldig rørande og spesielt tema. Eg gir boka terningkast 5.
sara
Skrevet av 15. desember 2015 av sara på Sagatun skule
Kjære søster
Eg hadde hørt at boka var god og bra, rørande men det synest ikkje eg. Eg hadde trudde boka var betre enn den var. Alle har forskjellig smak men for meg så blei det litt slapt. Eg føle det at ho ikkje klarte å holde spenninga oppe fordi ho gjenteke det same heile tida.
Eli Anne og Amalie er søstrer. Amalie er den jenta som har alt, men Eli Anne ikkje har noko. Amalie den yngste søstera er død. Kvar dag skriv Eli Anne på veggen til Amalie fordi dette er den einaste måten ho føler at ho kan kommunisere med søstera si. Problemet er det at foreldra deira vil legge ned profilen.
Eg opplevde at boka var kjedelig. Den hadde ikkje noko inntrykk på meg fordi dette er noko som skjer kvar dag og det er like trist kvar gong, men når det står det same i boka om og om igjen så blir det litt uinteressant.
Eg trur at om ho hadde skrivet om andre ting og fleire ting og satt det opp på ein anna måte i boka kunne det ha vert bra. Boka er oransje med data tastar så framsida passa jo. Den såg spennandes ut. Eg trudde det at vi skulle få vite korleis søstera døde men det fekk vi ikkje vite.
Derfor synest eg ikkje boka burde bli nominert til u- prisen fordi den var ikkje interessant den var ikkje morosam, og den var heller ikkje til mine forventningar. Eg vil heller ikkje anbefale denne boka til nokon fordi du føle at du aldri blir ferdig. Derfor gir eg boka ein svak 4’ar.
Ingeborg
Skrevet av 15. desember 2015 av Ingeborg på Sagatun skule
Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo
Denne boka handlar om sorg men samtidig er den veldig fin. Eg fekk mange tankar då eg leste denne boka, og tenkte på den etter at eg hadde lest den. Eg likte dei forskjellige ordtaka på engelsk som ho skreiv i innlegga. Grunnen til at eg fekk lyst til å lese denna boka, var mest fordi eg hadde høyrt mykje bra om den, og fordi den såg spennande ut.
Søstera til Eli Anne er død. Ho skriv til henne kvar dag på facebook, utan å få svar. Ho tenkjer på Amalie kvar dag, og føler seg trist. Klarer Eli Anne og komme seg vidare etter alt det som har skjedd?
Eg synest boka var bra, men kanskje ikkje så bra at den burde nominerast til U-prisen. Eg vil gje boka terningkast 4. Grunnen til at eg ikkje vil gje boka ein seksar er fordi eg synest det var litt irriterande at alle sidene var veldig like, og det var kanskje litt for mykje gjentaking.
Vis flere anmeldelser
Ine Marie Silden
Skrevet av 18. november 2015 av Ine Marie Silden på Varteig skole
Anmeldelse til «kjære søster»
Skrevet av Ine Marie Silden
Boka handler om Eli som har mistet søsteren sin, Amalie. Gjennom Facebook skriver hun på statusen til Amalie hver eneste dag. Eli er helt knust over søsterens død, og kommer etter hvert i dyp sorg. Amalie var jo så klart søsteren hennes, men de hadde et nært forhold, de var som bestevenninner. På veien røper forfatteren mer og mer av det som skjer, og til slutt venter jeg svaret på hvordan hun døde.
Selve boka består bare av facebook-statuser. Det kan bli litt «trøttsomt» i lengden, men jeg syntes det er kult at forfatteren formidler en hel historie gjennom disse statusene. Boka starter med å fortelle litt om hovedpersonene, men jeg får dessverre ikke vite så mye. Jeg må lese litt «mellom linjene». Forfatteren røper litt og litt gjennom hele historien. Minuset er at det ikke er en spenningstopp, noe alle bøker trenger i følge min mening, men boka leverer fortsatt.
Boka kan være vanskelig å legge fra seg til tider, da den er trist og spennende på en gang. Jeg sitter faktisk med klump i halsen, og sommerfugler i magen når jeg leser. Jeg venter hele tiden på å få vite litt mer, så flere biter faller på plass.
Slutten er veldig åpen. Jeg får ikke vite hvordan det ender. Boka slutter bokstavelig talt med et spørsmålstegn. Når jeg leste boka, satt jeg som sagt og tenkte på hvordan det hele skulle ende. Det kom opp mange spørsmål i hodet på meg, men da jeg endelig kom til slutten, og hadde bygget opp en spenningstopp fro meg selv – ble jeg skuffet. Forfatteren har skrevet en veldig bra bok ellers, men når det gjelder slutten så bomma han helt.
Den er skrevet på nynorsk, noe jeg syntes er helt greit. Det er kanskje litt vanskelig først – for de som snakker bokmål, men etter noen sider så tenker du ikke noe mer gjennom det.
«Kjære søster» er en troverdig bok som mange kan kjenne seg igjen i om du har mistet noen som står deg nær. Den har meget lite banning, og er ganske lett å lese. Den er skrevet på en måte som gjør den spesielt interessant fordi forfatteren legger til litt og litt etterhvert, så flere biter faller på plass.
Den handler egentlig om Eli som mistet søsteren sin brått. Hele verden raser sammen for henne, og hun klarer til slutt ikke gå på skolen. Hun blir stadig sykmeldt av legen sin.
De må rydde bort tingene til søsteren, sette på plass gravsteinen på grava, og nesten legge ned facebookprofilen hennes. Det gjør det enda vanskeligere for Eli, men ikke bare for henne – foreldrene hennes knekker også ofte sammen. De klarer ikke alltid å holde tårene og savnet inne i seg. Boka viser hvordan Eli og familien hennes takler sorgen, og alt som følger med.
Bokas styrke er definitivt måten den er skrevet på. Det beste med boka er at man kjenner seg igjen og ikke minst lever seg inn i den. Forfatteren har skrevet den veldig bra på den måten.
Bokas svakhet er slutten. Den irriterte meg fordi det var en åpen slutt. Jeg fikk ikke vite noen ting, den hadde heller ingen spenningstopp og det kom uinteressant informasjon inne i mellom. Eks: «Eg trudde presten brukte å vere i kyrkja på søndagar.» Men alt i alt – dette er en veldig bra bok som anbefales å lese!
Den får en sterk 4’er av meg, og jeg anbefaler jenter mellom 12-15 til å lese denne boka.