Når eit menneske døyr i dag, står gjerne Facebook-veggen igjen etter det. I mange tilfelle lever veggen vidare, som ein stad der slekt og vener vender seg direkte til den avdøde. Profilen blir ei minnebok, men også ei slags forlenging Vis hele forlagsteksten
Når eit menneske døyr i dag, står gjerne Facebook-veggen igjen etter det. I mange tilfelle lever veggen vidare, som ein stad der slekt og vener vender seg direkte til den avdøde. Profilen blir ei minnebok, men også ei slags forlenging av livet.
Etter at Amalie døyr, begynner storesøstera Eli Anne å skrive til henne på veggen hennar. Ho skal snart legge profilen ned – ta ein endeleg avskjed – men kvir seg for å ta det siste steget. Eli Anne skriv på veggen til Amalie og ser attende på forholdet deira: på endringar av status, på løgner og sjalusi, men også på kjærleiken mellom to søstrer.
Kjære søster er ei forteljing som rommar både sorg, anger og skam – men også glede, livskraft og håp. Det er i tillegg ein roman om musikk, der ulike musikksjangrar og kunstsyn får bryne seg mot kvarandre.
Jørgen Kvandahl
Skrevet av 12. april 2016 av Jørgen Kvandahl på HAMNA Skole
va en trist bok
Emanuel Lunde
Skrevet av 15. desember 2015 av Emanuel Lunde på Steinerskolen på Lillehammer
Kjære Søster, av Alf Kjetil Walgermo.
Boka er skrevet på nynorsk som gjorde at jeg fikk litt vanskeligheter med å lese den. Hver side av boka er et nytt facebook innlegg som kan gjøre så det jeg/du leser kan virke litt forvirrende. P.g.a. en dag kan det hende det som står ikke helt passer inn med det du leste på forrige side, eller kanksje det bare var meg som ikke forstod hver side.
Men det forfatteren skrev var ikke dårlig, og "facebook-innleggene" virket form eg ganske realistiske, bortsett fra at det kanskje ikke var en eneste ordfeil som sikkert mange facebook-innlegg har.
Ville personlig ikke lest denne boken om igjen, men jeg er heller ikke en leseglad leseløve. gir den en 4/6.
Silje Bale
Skrevet av 15. desember 2015 av Silje Bale på Sagatun skule
Kjære søster
Kjære søster er ei veldig rørande bok om Eli Anne, som mista søstera si, Amalie. Ho skriv om kor vanskeleg det er å leve utan søstera og korleis ho har det.
Forfattaren har klart å skrive veldig ”ekte” og dette gjorde at boka gjorde veldig intrykk på meg, og eg levde meg veldig inn. Det er fleire setningar i boka som sit igjen og eg ikkje klarer å gløyme, men den som sit mest er ”Why must not death be redefined?”. Denne setninga fekk meg til å tenkje litt.
Eg hadde ikkje så store forventingar til boka, men i det eg starta å lese ho vart eg veldig rørt. Boka fekk meg til å tenkje på noko som hadde skjedd med meg sjølv, så eg vart litt trist, men også glad.
Boka var grei å lese, det var litt vanskeleg å forstå av og til, men den var skriven slik at du forstod meir etter kvart.
Eg meiner at boka bør vere nominert fordi dette er et veldig rørande og spesielt tema. Eg gir boka terningkast 5.
sara
Skrevet av 15. desember 2015 av sara på Sagatun skule
Kjære søster
Eg hadde hørt at boka var god og bra, rørande men det synest ikkje eg. Eg hadde trudde boka var betre enn den var. Alle har forskjellig smak men for meg så blei det litt slapt. Eg føle det at ho ikkje klarte å holde spenninga oppe fordi ho gjenteke det same heile tida.
Eli Anne og Amalie er søstrer. Amalie er den jenta som har alt, men Eli Anne ikkje har noko. Amalie den yngste søstera er død. Kvar dag skriv Eli Anne på veggen til Amalie fordi dette er den einaste måten ho føler at ho kan kommunisere med søstera si. Problemet er det at foreldra deira vil legge ned profilen.
Eg opplevde at boka var kjedelig. Den hadde ikkje noko inntrykk på meg fordi dette er noko som skjer kvar dag og det er like trist kvar gong, men når det står det same i boka om og om igjen så blir det litt uinteressant.
Eg trur at om ho hadde skrivet om andre ting og fleire ting og satt det opp på ein anna måte i boka kunne det ha vert bra. Boka er oransje med data tastar så framsida passa jo. Den såg spennandes ut. Eg trudde det at vi skulle få vite korleis søstera døde men det fekk vi ikkje vite.
Derfor synest eg ikkje boka burde bli nominert til u- prisen fordi den var ikkje interessant den var ikkje morosam, og den var heller ikkje til mine forventningar. Eg vil heller ikkje anbefale denne boka til nokon fordi du føle at du aldri blir ferdig. Derfor gir eg boka ein svak 4’ar.
Ingeborg
Skrevet av 15. desember 2015 av Ingeborg på Sagatun skule
Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo
Denne boka handlar om sorg men samtidig er den veldig fin. Eg fekk mange tankar då eg leste denne boka, og tenkte på den etter at eg hadde lest den. Eg likte dei forskjellige ordtaka på engelsk som ho skreiv i innlegga. Grunnen til at eg fekk lyst til å lese denna boka, var mest fordi eg hadde høyrt mykje bra om den, og fordi den såg spennande ut.
Søstera til Eli Anne er død. Ho skriv til henne kvar dag på facebook, utan å få svar. Ho tenkjer på Amalie kvar dag, og føler seg trist. Klarer Eli Anne og komme seg vidare etter alt det som har skjedd?
Eg synest boka var bra, men kanskje ikkje så bra at den burde nominerast til U-prisen. Eg vil gje boka terningkast 4. Grunnen til at eg ikkje vil gje boka ein seksar er fordi eg synest det var litt irriterande at alle sidene var veldig like, og det var kanskje litt for mykje gjentaking.
Vis flere anmeldelser
Kristine Konningrud Bergan
Skrevet av 1. oktober 2015 av Kristine Konningrud Bergan på Furnes ungdomsskole
”Kjære søster” – En hjerteskjærende fortelling
Eli Anne Storfjord er en typisk tenåring som nettopp har fått plass på musikklinjen på videregående, alt ser svært lyst ut, men så skjer noe i livet hennes som ser ut til å forandre alt. Hun mister sin yngre søster Amalie. Eli Anne går fra å være en glad og livlig jente, med en sterk lidelse for å spille piano og klassisk musikk, til å føle at alt sammen rakner for henne. Kommer hun noen gang til å bli den samme igjen?
Kun noen måneder før Eli Anne begynner på videregående skjer det umulige. Søsteren hennes, Amalie, går bort. Eli Anne forteller hvordan de alltid har hatt det gøy sammen, hvilket sterkt bånd de hadde til hverandre og hvor hardt det er å miste søsteren sin. Hun ønsker ikke å gi slipp på søsteren sin. Ikke helt ennå. Måten hun slipper ut sorgene sine på er igjennom søsterens Facebook-”vegg”. Hun slipper ut alt hun har på hjertet og gir uttrykk for at hun skulle ha fortalt noe til søsteren sin før hun gikk bort.
Fortellingen om hvordan Eli Anne mister søsteren hennes er en svært rørende og troverdig fortelling om hvordan det er å miste noen i nær slekt. Man kan kjenne seg igjen i boka, og leve seg inn i hvordan hovedpersonen: Eli Anne har det. Personlig synes jeg fortellingen var ok. Den var rørende, trist og til tider også spennende. Allikevel føler jeg at det er noe som mangler. Noe som gir boka litt mer glød og som gir meg en indre trang til å lese videre. Det tar dessverre litt tid før boka bygger seg opp og blir spennende, noe som dessverre gjør at jeg faller litt ut, og gjør at jeg kjeder meg til tider. Jeg blir også sittende igjen med spørsmål som ikke ble besvart, noe som trekker ned. Jeg synes forfatteren har brukt en ny og spennende måte å skrive boken på, ved å forme fortellingen som en Facebook-status, og han får klart frem flere gode skildringer om hvordan Eli Anne har det som gjør at jeg kjenner det godt i magen etterpå.
Alt i alt vil jeg si at dette er en god bok, med en sterk, rørende og trist fortelling om hvordan det er å miste noen i nær slekt. Boka er virkelig verdt å lese, selv om du må belage deg på å lese litt før spenningen i boka inntreffer.