Kamuflasje

EN TENÅRINGSJENTE I KAMUFLASJEDRAKT

Boka Kamuflasje er en interessant og lærerik fortelling om ei tenåringsjentes liv med en far i krigen, ei mor som er syk, samt et venninnedrama og kjærestedrama. Det handler om det store savnet, tankene og følelsene faren som har reist i krigen. Det er ikke lett å være en vanlig tenåring. Men for Renate er det ikke bare det, pappaen er i krigen i Afghanistan. Vanligvis kan hun snakke med pappaen om alt, men nå er hun redd og bekymret for han. Hvem kan hun snakke og dele tankene sine med? Venninnen Zara er i hvert fall ikke til å stole på. Når nyheten om en bilbombe i Afghanistan sprer seg over internett blir det enda verre. Informasjonen er mangelfull. Er pappa død? Har han overlevd? Går det bra med han? Får ikke svar! Masse tanker svirrer i hodet på Renate og hun har ingen å snakke med. Kamuflasjedrakten er på.
Noe av det jeg synes er bra med boka er at forfatteren bruker et lettfattelig språk. Det er gode kontraster, trist og glad, kjærlighet og forferdelse. Det er spennende og lærerikt å få vite litt om hvordan det kan være å ha en far som er i krig. Det får meg til å tenke på hvor heldig jeg er som har en far som bor sammen med meg. Jeg synes det var en fin fortelling.
I starten, kan det være litt vanskelig å sette seg rett inn i Renates situasjon. Det kan også være litt vanskelig å følge med i handlingen, ettersom det byttes i tid. Noe jeg synes kunne vært bedre med boka var at det var litt lite skildringer. Jeg ville gjerne ha hørt mer om hvor fantastisk drømmegutten er, og savner beskrivelse av dypere følelser. Boken kunne derfor kanskje vært litt lengere.
Jeg synes at denne boka passer best for jenter fra 13 år og oppover, men den passer også fint for voksne. Det kan være bra for voksne å skjønne hvordan tenåringer har det, og få innblikk i problemer ungdom sliter med. Boken var svært fengende og jeg hadde vanskelig for å legge den fra meg. Jeg synes absolutt at denne boka kan bli nominert til u-prisen.

Renate har en pappa som er soldat i Afghanistan. Hun får vite at det har skjedd en bilbombe nær den norske leiren. Men det hun ikke vet er om faren er i live eller ikke. Midt opp i det hele har det begynt en ny gutt i klassen som heter Daniel, som hun blir hodestups forelsket i, men hun får en utfordring når det viser seg at bestevenninnen, Zara, har samme interesse.

Vi syntes at boka var veldig spennende, du blir dratt rett inn i handlingen. Du klarer ikke å legge fra deg boka før du vet hva som skjer. Boka har utgangspunkt i hvordan det er å leve i uvisshet og hvordan det er å være ungdom. Det er ganske lett å skjønne hva som skjer rundt i hele boka, fordi forfatteren skrev det såpass tydelig. Denne boka er det lett å kjenne seg igjen i, fordi det er noe som kunne skjedd i den virkelige verden. Boka har gitt oss et nytt synspunkt på hvordan det er å ha forelder/ foreldre som kriger i et annet land, når man har barn i hjemlandet.
Det beste med boka var at det alltid skjedde noe, det ble ikke kjedelig.
Terningkast: 5
Ønsker en fortsettelse.

Tøffere enn toget.

Boka handler om krig, familie, bestevenner og gutter. Renate er hovedpersonen, hun har en bestevenninne som heter Zara. Men så drar faren til Renate, til Afghanistan. Renate sitt liv snur seg opp ned, og alt blir annerledes.

Denne boka bør definitivt leses, de første sidene i boken er bra allerede da. Det er verdt det, boka er følelsesladet og mye sorg og redsel. Boka handler om Renates liv. Jeg opplevde boka som veldig trist og at man bare måtte bla over til neste side for å se om alt går som det skal.

Sitat fra boka:

-Det vet du ikke, sier jeg
Vi kommer til å bli kontaktet, sier mamma stille.
En eller annen kommer til å kontakte oss. La oss bare håpe at det er faren din.

Boka er god fordi den er spennende på en måte, du må liksom vite hva som kommer til å skje.
Boka er veldig gripende og den var lett lese. Forfatteren har skrevet ryddig og sånn at den er lett å forstå. Det var vanskelig å legge fra seg boka.

Jeg har aldri lest noe som handlet om både familie, bestevenner, gutter og krig. Det var en ny vri, men jeg synes det var en rørende bok. Jeg vil anbefale denne boka til 13-16 år gamle jenter, kanskje eldre enn det og.

Boka er en sterk 4.

Hvordan ville du hatt det, om faren din var i krigen?

Renate har flere problemer og bekymringer som er ganske vanlige, hennes største bekymring er kanskje hvordan faren har det. Faren hennes er i Afghanistan, og hun må komme gjennom hverdagen og alle problemer, uten faren.

En ting jeg likte med Kamuflasje er hvordan det veksles mellom kursive kapitler hvor Renate bekymrer seg over faren, og kapitler hvor hun går gjennom vanlige hverdagsbekymringer. Jeg syntes det ble mye mer fengende og det fikk meg til å lure, hva skjedde med faren?

Noe jeg ikke likte så godt var språket. Det virket som forfatteren prøver veldig hardt å få til et ungdommelig språk, og Renate tenker ofte «jeg husker mamma fortalte», som jeg syntes gjorde at personligheten ble svak, siden hun ikke hadde egne meninger.

Alt i alt synes jeg boka var grei.

Jeg vil gi terningkast: 3

Kva er arealet på eit hjerte?

Kamulfasje
Janne Aasebø Johnsen

Glad og trist på same tid. Ho vil ikkje gløyme han, men andre tankar snik seg innpå Renate. Ho tenkjer på pappa som reiste til Afganisthan, er så redd for at han ikkje skal komme heim igjen. Men så vandrar tankane vidare til Daniel, Daniel som Zara skal få. Ja, for det er Zara som skal få han? Sånn har det jo alltid vert. Ho får alle gutane. Og Zara er jo tross alt bestevennen hennas.

Denna boka var så bra! Eg las ho ut på ein dag, historia var så gripande. Forfattaren har skrive på ein lett og ryddig måte, og eg hadde ingen problem med å forstå og lese boka. Eg var eigentleg litt negativ før eg begynte å lese denna boka, fordi eg hadde lese ei dårleg bok før denne, og det hang fortsatt i meg. Men no då eg har lese Kamuflasje så kjenner eg at eg vil lese meir.

Forfattaren har skrive om to heilt forskjellige ting, nemleg krig og det å kanskje miste nokon, og det å forelske seg. Desse to tinga passa bra saman. Kjærleiken i boka kunne eg forutsjå fra før av, men det var ikkje sånn at det blei kjedeleg. Men det var typisk ”to bestevenner og ein gut” drama. Men det med Afganisthan derimot, det hadde eg aldri lest noko lignande om, så det var spennande.

Ei spesiell setning som greip meg var: ”Kva er arealet av eit hjerte?” Eg er ikkje sikker på kvifor det var denne setninga som fekk meg til å stoppe opp og lese ho om igjen, det berre skjedde.

Boka passar perfekt for alderen 12-30. grunnen til at eg gjekk så langt opp i alder var fordi eg trur at viss foreldre les denne boka, kan dei forstå oss ungdom litt meir.
Eg synest denne boka burde bli nominert til U-prisen. Det var ei flott historie, og alle klarer å forstå det som står. Boka var lett skriven, og eg ville berre lese meir. Så boka kan godt kome med ein oppfølgjar.