Kamuflasje

Er du i live pappa?

Boken begynner rett på det verste som kunne skje. Et norsk militærkjøretøy har blitt rammet av en bilbombe i Afghanistan og det kan være at Renates far befant seg i denne bilen. Hva tenker man i den situasjonen når man ikke vet hvordan det går med våres kjære og man får ikke vite hva som skjer eller ringe til de? I “Kamuflasje” kan man lese og sette seg i hvordan Renate hadde det den sommeren faren hennes reiste til Afghanistan med Forsvaret. Man får lese om hvordan hun takler savnet etter faren, morens leddgikt, en selvopptatt bestevenn og, alles favoritt, gutteproblemer.
I begynnelsen er det kanskje litt vanskelig å skjønne hva som skjer, etter som man plutselig blir delaktig i en vanskelig situasjon og historien hopper en del i tid. Men når man har kommet inn i det, blir boken bare bedre og bedre. Jeg tror mange kan sette seg inn i denne boken, selv om en ikke har familie eller venner i Forsvaret, har alle kjent på savnet og redselen når noen er borte.
Det er en god bok, men jeg skulle gjerne ønske at den var litt lenger og litt mer detaljert. At forfatteren gravde dypere rundt følelser og tanker. At man ikke holder tilbake, la oss føle oss akkurat som om vi er Renate. La oss føle at vi også får et blikk fra den søteste gutten i klasse eller at vi får akkurat vite via nyhetene at faren vår kan også være i fare. Men ellers har Janne Aasebø Johnsen skrevet en bra ungdomsbok, som viser oss en ny side av hvordan det kan være å ha en av sine kjære i militæret i et krigområdet.
Selv om dette er Renates syn på saken, vil jeg tro at boken kan være til god støtte og hjelp for mange andre ungdommer, som har selv vært/er i denne situasjonen. Jeg vil gi denne boken terningkast 4, da den ikke klarte å “trollbinde” meg nok. Men det er fortsatt en god bok, med mange gode elementer. Det eneste som jeg ville ha endret på var at man gikk mer i dybden og at det ikke var en så åpen slutt. Jeg MÅ vite hva som skjer videre med Renate og Daniel og resten av bøtteballetten, fantasien min dekker ikke slikt. Så personlig ville jeg anbefalt den for 12 år og oppover, men tror denne boken lener mer i mot jenter enn gutter.

«Den som drar i krigen tar med seg hele familien»
13 år gamle Renate bor i Kristiansand med sine foreldre. De lever et helt vanlig familieliv helt til Renates far reiser til Afghanistan med Forsvaret. Da endrer alt seg. Boken handler om problemene som dukker opp og krigen som herjer inni dem hjemme, når en de er glad i reiser ut.
«Det står overalt, på absolutt alle nettaviser, var han rammet? Satt han i bilen som kjørte på veibomben? Renate vil egentlig ikke på skolen, hun orker ikke. Soldatene burde få ringe hjem når sånt skjer, det mente i hvert fall hun. Bestevenninnen Zara er ikke mye til trøst heller, hun er for opptatt med den nye gutten, Daniel. Etter svømmingen smiler han til Renate og hun får en kribling i kroppen som hun aldri har kjent før, men Zara har førsteretten. Zara får alle guttene hun peker på, sånn har det alltid vært.»
Jeg synes dette var en veldig bra bok! Den var lett å leve seg inn i og jeg fikk vondt inni meg når hovedpersonen Renate hadde det vanskelig. Forfatteren beskriver og skildrer hendelsene på en bra måte. Det føltes som om jeg var med i dramaet. Jeg kjenner meg igjen i det som blir beskrevet, fordi jeg har selv familie Forsvaret.
Boken starter rett inn i en handling, der du blir dradd inn i dramaet med en gang. Flere av hendelsene har rot i virkeligheten, så boken er veldig realistisk. Den var vanskelig å legge fra seg. Problemene i boken surret rundt i hodet mitt i etterkant. Det eneste jeg ikke likte med boken var at slutten var veldig åpen. Jeg hadde mange spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på.
Jeg tror boken kan være til hjelp for dem som har familiemedlemmer ute. Den viser hvordan du kan få snakket ut om det du har på hjertet.
Jeg vil si at boken passer best til jenter, fordi den beskriver en jentes følelser og tanker.
Boken burde absolutt bli nominert til Uprisen! Terningkast: 5

Liker, liker ikke

Kamuflasje er en ungdomsroman fylt med kjærlighet og savn. Leseren følger Renate sommeren faren ble utplassert i Afghanistan. Sammen med leseren må Renate finne svaret på mange spørsmål som dukker opp. Er Zara virkelig en god bestevenninne, eller bryr hun seg bare om seg selv? Hvordan skal Renate få kontakt med den nye gutten i klassen, uten å gjøre Zara sint? Hva feiler det moren? Vil faren komme hjem med livet i behold?
Boka spiller mye på hvordan Renate reagerer på farens utplassering, og hvordan pårørende opplever hele situasjonen. Noe som overasket meg er hvor lettlest boken er, språket er enkelt og det er ingen ord som er vanskelig å forstå. Jeg synes Janne Aasebø Johnsen har gjort en super jobb med å beskrive karakterene og hendelsene på en måte som gjør at du klarer å leve deg inn i fortellingen. Det viktigste jeg vil trekke fram er det som gjør «Kamuflasje» til en god kandidat, er den utrolig bra starten. Den fikk meg til å virkelig bli interessert i fortellingen, og jeg kjente tårene komme allerede i løpet av de første sidene. Jeg gir boka en sterk firer, fordi jeg mener at Johnsen skulle skrevet boken kortere. Etter en stund følte jeg at hun bare prøvde å strekke ut boka med en hendelse som ikke var troverdig i forhold til hva som var sagt før, og som rett og slett bare virket unødvendig. I tillegg til forlengelsen, syntes jeg ikke at karakterenes alder var troverdig. Renate og vennene hennes starter i åttende klasse, men slik de blir beskrevet virket det mere som om de begynte første året på videregående. Alt i alt er denne boka en spennende og følsom bok som jeg vil anbefale alle fra 13+ som liker dramatiske bøker å lese.