Kamuflasje

Janne Aasebø Johnsen Cappelen Damm 2015 33 anmeldelser

En veibombe har gått av ved en norsk leir i Afghanistan. Medienes rapporter er uklare. Forsvaret holder tett. Hjemme i Norge sitter Renate og spør seg om faren kan ha blitt drept.

Hvordan skrive en anmeldelse

Anna Julie

Anna Julie

Skrevet av 26. november 2015 av Anna Julie på Kjøllefjord skole

«Godt forsøk»
Jeg skal anmelde boka «Kamuflasje» skrevet av Janne Aasebø Johnsen. Det er en frittstående ungdomsroman, og hun har skrevet flere ungdomsbøker fra før av. Den første kom i
Kamuflasje handler om Renate, som går i 8. Klasse og som har sine problemer å tenke på. For det meste er det vanlige problemer man har som ungdom, som forelskelse og vennskap. I tillegg har Renate en far som skal til Afghanistan med forsvaret og være der i flere måneder. I boka følger vi Renate mens hun takler alt som skjer i livet hennes. Boka er lettlest, den er ganske kort og kapitlene går kun over et par sider. Det holder lesemotivasjonen oppe.
Forfatteren har gjort et godt forsøk på å skrive en ungdomsroman, men bommet litt på målgruppen. Jeg som er 15 år synes ofte at det som sto i boka var litt urealistisk og «barnslig». Når jeg begynte å lese hadde jeg ikke så veldig store forventninger til resten av boka, men da jeg var ferdig med boka var jeg likevel positivt overrasket, fordi Kamuflasje tar seg virkelig opp mot slutten, og er ganske spennende. Den er original og uforutsigbar, jeg har aldri lest noe som ligner den, og flere ganger skjedde det ting jeg absolutt ikke forventet.
Janne Aasebø Johnsen har som sagt skrevet flere både barne- og ungdomsbøker. Hun og to andre forfattere står sammen bak serien «Kaleido les» som er bøker med nivåer som er tilpasset veiledet lesing. Janne har aldri vært nominert til uprisen før i år, med Kamuflasje.
Alt i alt synes jeg det var ei grei bok. Jeg tror nok den passer best for unge ungdommer, eller for noen som er spesielt interessert i fjortiser. Som sagt tar boka seg opp mot slutten og da blir den spennende, original og uforutsigbar. Jeg vil til slutt rose Aasebø Johnsen for å ha lyktes med å kombinere tenåringsdrama med krig og verdensproblemer.
Terningkast: 4


Annika

Annika

Skrevet av 25. november 2015 av Annika på Varteig skole

Kamuflasje
Boka kamuflasje handler om en 13år gammel jente, Renate. Familien hennes har et vanlig hverdagsliv, før pappen hennes skal til Afghanistan i 3 måneder.
Boka starter litt tregt og starter rett på en handling, og tar litt tid før «spenningen» kommer. Det slutter ganske brå og uforklarende, og kapitlene ble litt surrete når jeg leste. I helheten fungerte teksten med handlingen.
Man kunne leve seg inn i det som skjedde, for dette er noe som skjer virkeligheten også.
Boka handler om problemer som oppstår når en i familien drar til Afghanistan, og hvordan det påvirker de hjemme. Det er skildret og beskrevet godt i handlingene.
Det var lett og lese og forstå, men varierte litt på korte og lange setninger, og kunne bli litt mye og dødt/kjedelig å lese. Det var ikke noe banneord i teksten, og språkbruken passet til teksten.
Boka bør nomineres til Uprisen, og leses av andre.
Jeg gir den terningkast 4, den var grei men kunne vært mer spenning


MARTHE

MARTHE

Skrevet av 23. november 2015 av MARTHE på Slåtthaug Ungdomsskole

En god bok!

Kamuflasje er en sterk fortelling om Renate som alltid har nervene i høyspenn. Faren hennes jobber i militæret og blir ofte utplassert til ulike oppdrag. Denne gangen skal han til Afghanistan, og det i hele seks måneder! Renate klarer ikke tenke tanken på om faren er i live eller ikke.

Renate har bekymringer som de fleste kanskje også har. Det sørger i alle fall venninnen hennes for, Zara. Renate vet ikke alltid om venninnen er helt til å stole på. Det er jo alltid Zara som har teke på guttene og stadig flørter med dem. Det er som om Zara ikke slipper Renate til. Renate ønsker å bli bedre kjent med den nye gutten i klassen, men det er ikke så enkelt når Zara henger på han hver dag.

I denne boken er det lett å føle ulike ting ettersom du kommer så lett innpå Renate. Forfatteren har gitt med en empati følelse ovenfor Renate. Jeg kjente jeg ble vilt irritert på dem som såret henne og jeg kjente jeg ble glad når noe bra skjedde. Ekstra kjekt er det når Renate og Daniel kysser, men jeg skal ikke røpe for mye. Det hadde hvert gøy om det kom en oppfølger som kan bli fortalt i fra en annen synsvinkel.

Noe som ikke er like enkelt er blant annet at det ikke er så lett å forstå hva ale tenker og føler. Jeg føler det er litt lite beskrivelse av det. Når det først skjer noe i boken så må du bare lese videre. Man må liksom vite hva som skjer. Men det er ikke alltid det er sånn. Til tider kan det bli mye det samme.

Jeg synes denne boken viser to forskjellige historier. En om hvordan Renate har det ovenfor faren og hans oppdrag, og en om jentedramaet mellom Renate og Zara. Min personlige favoritt av disse er jentedramaet. Jeg liker hvordan forfatteren har skrevet om to venninner som liker samme gutt.

Ut i fra mine meninger mener jeg at denne boken burde får terningkast 5.


Jariya

Jariya

Skrevet av 22. november 2015 av Jariya på Hovedgården ungdomsskole

«Den som drar i krigen tar med seg hele familien»
Denne boken er gnaske spesiel siden da jeg begynte å lese det var det ganske lett å legge boken bort å begynne å gjøre noe anet enn å lese det, men etter som spenningen begynte leste jeg nesten ut hele boken på en dag. Denne boken handler om Renate, fmailien og beste veninnen hennes Zara. For Renate er det ikke bare, pappa er med i krigen i Afganistan. Vanligvis kan hun snakke med pappaen om alt, men nå er hun redd og bekymret for han. Det er mange spørsmål sån som er pappa død? Har han overlevd? Går det bra med han? Får ikke svar! Masse tanker svirrer i hodet på Renate og hun har ingen å snakke med. Hun lurer på om hun virkelig kan stole på besteveninna si Zara for Zara er en ganske stor egoist. Midt opp i det hele har det begynt en ny gutt i klassen som heter Daniel, som hun blir hodestups forelsket i, men hun får en utfordring når det viser seg at bestevenninnen Zara, har samme interesse. Renate vil egentlig ikke på skolen, hun orker ikke. Det står overalt, på absolutt alle nettaviser, var han rammet? Satt han i bilen som kjørte på veibomben? .Soldatene burde få ringe hjem når sånt skjer, det mente i hvert fall hun. Bestevenninnen Zara er ikke mye til trøst heller, hun er for opptatt med den nye gutten, Daniel.
I begynnelsen er det kanskje litt vanskelig å skjønne hva som skjer, etter som man plutselig blir delaktig i en vanskelig situasjon og historien hopper en del i tid. Men når man har kommet inn i det, blir boken bare bedre og bedre. En ting jeg likte med Kamuflasje er hvordan det veksles mellom kapitler hvor Renate bekymrer seg over faren, og kapitler hvor hun går gjennom vanlige hverdagsbekymringer. Jeg syntes det ble mye mer fengende og det fikk meg til å lure, hva skjedde med faren? Jeg synes at denne boken var ganske bra men jeg ville kanskje ha gitt terningkast: 3


Ådne Risa

Ådne Risa

Skrevet av 16. november 2015 av Ådne Risa på Sagatun skule

– Ikke dra pappa!

Eg synest at Kamuflasje er ei god bok og eg likte den godt sjølv om den ikkje inneheld så mykje ytre spenning. Boka var godt skrive, men ikkje så veldig original så den får terningkast: 4

Renate er i slutten av åttande klasse og har akkurat fått beskjed om at faren hennar skal til Afghanistan i to månadar. I mellomtida har det byrja ein ny gut i klassen som får ho til å lure på kven besteveninna Zara eigentleg bryr seg om.

Kamuflasje er ei interessant bok som tar opp problem som enkelte kan kjenne seg igjen i. Eg følte ikkje at innhaldet gjaldt meg på nokon måte, men andre vil nok kunne sette seg betre inn i tankane til Renate for eksempel det at foreldre må reise på utanlandsteneste. Boka var bra skriven med ei parallellhandling om nyheiter om ei bilbombe i Afghanistan og gode karakterar som ein får medkjensle med og som kjennest ekte.

Ei veldig følelsesvekkjande scene er når faren skal reise til Afghanistan og ho prøver å halde han igjen. «Han tar på seg sekken. Da eksploderer et eller annet inne i meg. Jeg holder meg fast i remmene på sekken hans. – Ikke dra! Roper jeg. – Vær så snill, ikke dra! Vær så snill».

Vis flere anmeldelser

Til toppen