Magdalena Mørk hater bråk. Men livet hennes er stappfullt av det. Bråk. Overalt. Hvor hun går og står. Faren hennes elsker å sage og hamre. Moren hennes sitter hjemme hele dagen og ser på TV. Med lyden på topp. Broren Vis hele forlagsteksten
Magdalena Mørk hater bråk. Men livet hennes er stappfullt av det. Bråk. Overalt. Hvor hun går og står.
Faren hennes elsker å sage og hamre. Moren hennes sitter hjemme hele dagen og ser på TV. Med lyden på topp. Broren hennes spiller elektrisk gitar i et heavy metal-band. Han øver masse. Og da begynner hunden Baltasar å ule.
Når Magdalena går ut, er det ikke noe bedre der. Det er nesten verre. Det er biler og trikker og motorsykler og fly. Det bråker på skolen også. Hele klassen til Magdalena roper og skriker. Men aller verst er Damen med Pressluftboret. Hun bråker så det rister langt inn i sjelen på Magdalena.
En dag orker ikke Magdalena mer. Hun klatrer opp på stuebordet og roper: STILLE!
Og da – da skjer det noe veldig rart.
marie
Skrevet av 23. april 2013 av marie
BRÅKET I HVERDAGEN
Magdalena sliter med bråk overalt hvor hun går. Hun blir gal av alt bråket, og får ikke fred. Men en dag møter hun den mest bråkete personen som ironisk nok tar henne med til stillheten.
Jeg kan kjenne meg igjen i hovedpersonen. Jeg hater også bråk, så det var godt beskrevet hvordan hun hadde det. Men det var en treg start. Forfatteren brukte lang tid på å beskrive hvordan hun hadde det. Så mange sider er ikke nødvendig for å fortelle at denne jenta ikke liker bråk. Boken er skrevet på en veldig spesiell måte, siden den er for dyslektikere. Det er få og korte setninger på en side. Men jeg synes at boken rett og slett var kjedelig og uinteressant.
Jeg skjønte hele poenget på den siste setninga i boken. Derfor får slutten meg til å tenke litt videre på om jeg kan finne stillheten i alt bråket som er rundt oss i hverdagen.
Amanda, 13 år
marie
Skrevet av 23. april 2013 av marie
Sov godt!
Jeg synes denne boka var helt utrolig ensformig. Den var urealistisk og jeg tror det var det som gjorde at jeg ikke klarte å leve meg inn i den. Jeg sovnet faktisk når jeg leste boka.
Hovedpersonen er ei jente med navn Magdalena Mørk. Hun hater bråk men uansett hvor hun går er det fullt av det. Vil hun klare å finne stillhet?
Jeg klarer faktisk og kjenne meg igjen i hovedpersonen fordi at jeg liker selv å ha det stille. Men handlingen i boka gjorde at jeg ville rive den i stykker og kaste den i ved-ovnen. Jeg be rett og slett oppgitt og irritert over at en forfatter vil bruke flere måneder av sitt liv på å skrive denne boka. Jeg finner egentlig ikke ut av budskapet i boka heller. Og hvorfor er denne boka egentlig med i U-Prisen? Dette er jo en ren barnebok.
Starten på boka var treg og forvirrende for min del. Jeg klarte ikke å skjønne at forfatteren brukte så mange sider på å beskrive bråk. Handlingen fikk jeg heller ikke helt med meg. I tillegg bruker forfatteren den samme gamle, ensformige »Happy ever after» slutten som ikke faller i smak hos meg.
Dette ble rett og slett for ensformig og forutsigbar. Som sagt så kjenner jeg meg igjen som hovedpersonen fordi at jeg liker stillhet, men boka blir så kjedelig og usannsynlig at det blir ufattelig dårlig. Selv lillebroren min på åtte skriver mer spennende tekster enn dette.
Grunnen til at jeg ville lese boka var at jeg synes at boka var tynn og hadde et fint utseende. Men for å si det sånn, «never judge a book by it’s cover».
Stine, 13 år.
marie
Skrevet av 23. april 2013 av marie
Skrevet til dyslektikere, men…
Dette er en bok med svært få sider og dobbel linjeavstand, noe som skal gjøre det enkelt for dyslektikere å lese. Forfatteren ble betalt for å skrive en slik bok for at dyslektikerne kan ha en bok å lese. Men selv om boken er skrevet til dyslektikere betyr det ikke at noen bør lese den. Hvis du er dyslektiker og ikke så god til å lese, da er det veldig urettferdig at du i tillegg må lese en så kjedelig bok!
Boka begynner med å presentere Magdalena Mørk og familien hennes, det er en oppbrukt begynnelse. Når du leser begynnelsen av denne boka mister du viljen til å lese resten av boken, hvis boka hadde hatt en spennende begynnelse, så ville boka blitt bedre. Grunnen til at jeg fortsatte å lese var at det var en ganske så tynn bok, så selv om jeg ikke hadde det noe gøy når jeg leste denne boka fortsatte jeg å lese pga at det ikke var så lenge til jeg var ferdig med boken. Egentlig hadde jeg bare lyst til å legge fra meg boka. Slutten var egentlig ganske overraskende, forfatteren skrev på en måte slik at man var helt sikker på at det var virkeligheten i boka; det var dette som skjedde, men når vi kom til slutten viste det seg at Magdalena våknet opp fra en dagdrøm.
Magdalena Mørk er en jente, hun hater bråk. Overalt hvor hun går er det bråk, hun er lei. Hun opplever bråk hjemme, på skolen, på gata, overalt. Hun blir forbanna, dama som står utenfor leiligheten deres og bråker med et pressluftboret lovpriser Gud for at Magdalena ikke liker bråk, for Magdalena vil ha det mer stille. Damen med pressluftboret tar Magdalena med seg opp til toppleiligheten sin, der Magdalena får oppdraget med å hjelpe sønnen hennes med å finne stillheten.
Jeg tror ikke forfatteren vet hva meningen med teksten er, jeg vet ihvertfall ikke. Boken var ikke troverdig, at man får »luftaresst av sin mor og blir sendt opp til himmelen i en stor luftballong,» Denne boka var ikke spennende, den var altfor rar. Hvilken ungdom har lyst til å lese om en jente som hater bråk? Ikke jeg, og jeg tror ikke jeg kjenner en ungdom som kunne ha sagt med hånden på hjertet at de likte denne boka. Jeg ble irritert over innholdet i boken, at den var så dårlig skrevet.
Jeg vil gi boken terningskast 2. Egentlig fortjener boka bare 1 fordi den var så dårlig, og forsida på boka er helt elendig. Ingen har lyst til å lese en bok med en forside som ikke er interessant. Og når baksida i tillegg er like kjedelig, er det litt krise. Men den får 2 pga at forfatteren har skrevet denne til de med dysleksi.
Denne boken passer helt perfekt for alle de som har en halv time av livet sitt som de kan tenke seg å gi bort for ikke å få noe tilbake. Jeg er ikke dyslektiker, men jeg har lest så mange kjedelige bøker at jeg kjenner igjen en kjedelig bok når jeg leser en.
Maria, 15 år
marie
Skrevet av 23. april 2013 av marie
Jeg vil bare ha litt stillhet! Er det så mye å spørre om?
Jenta som lette etter stillhet handler om en jente som syntes det er for mye bråk, det er bråk overalt. Inne i huset, ute av huset, på skoleveien og ihvertall på skolen. «Nå er det nok! Vær stille!» roper hun mens hun står på stuebordet!
Boka hadde korte setninger og store mellomrom mellom setningene, VELDIG store bokstaver + at den var veldig kort. Siden boka var lett å lese, brukte jeg ikke så lang tid på denne, men det var også den eneste grunnen til å lese denne, fordi den var lett å lese. Selve boka var veldig ensformig og prøvde liksom å være litt mystisk, og jeg kunne kjenne meg igjen i hovedkarakteren siden jeg også liker stillhet.
Det virker som om temaet for bøker i år er å være mystiske og rare, så jeg kan absolutt anbefale denne boken til alle de som liker rare, mystiske, ensformige lettleste bøker. Men dette er ikke en god ungdomsbok som fortjenter en nominasjon
Siri Marie, 15 år
marie
Skrevet av 23. april 2013 av marie
Jenta som lette etter stillhet
1.Hva synes du om boka?
Jeg synes boka var trøttende, fordi de var oppe i den ballongen hele tiden og det var veldig kjedelig.
2. Hva handler boka om (4-5 setninger)
Boka handler om en jente som hatet bråk og hun ville til et sted der det var stille og ikke bråkete. Hun kommer til stedet der det er stille og der møter hun en dame. Det kommer også en gutt fra klassen som vanligvis skriker. Så går de tilslutt opp i ballongen.
3. Hva likte du ved boken/likte ikke?
Jeg likte ikke boka, fordi handlingen er for barnslig.
Denne boken anbefaler jeg ikke videre.
Vis flere anmeldelser