Jenta som lette etter stillhet

Klaus Hagerup Aschehoug 2013 19 anmeldelser

Magdalena Mørk hater bråk. Men livet hennes er stappfullt av det. Bråk. Overalt. Hvor hun går og står. Faren hennes elsker å sage og hamre. Moren hennes sitter hjemme hele dagen og ser på TV. Med lyden på topp. Broren Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Hvem skriver slike bøker?

Tittel : Jenta som lette etter stillhet.
Forfatter :Klaus Hagerup.
Forlag : Aschehoug
Årstall : 2012
Sider : 95 sider
Sjanger : Drama

Boka handler om Magdalena Mørk som er lei av alt bråket, noen gang var det så ille at hun ønsket og ikke ha ører , men en dag skjer det noe anderledes.
Boka var ikke vanskelig å lese men den var skrevet på en rar måte, det var EN setning også mellomrom så setning igjen også mellomrom, og sånn var det ut boka.
Den var kjedelig fordi selv om den hadde få sider med lite skrift så tok det ganske lang tid å lese fordi den var skrevet så rart. Hadde det ikke vært for at jeg måtte lese den ferdig så hadde jeg kasta boka.

Jeg er ikke helt sikker til hvem boka passer til, men jeg vil si den passer for jenter mellom 12-16 år. Jeg vil ikke anbefale boka til noen andre fordi den var direkte dårlig, boka har ikke mye med virkeligheten å gjøre og den er vanskelig å leve seg inn i.

Sondre 14 år.


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Mein erste norwegisches Buch…

Boka «Jenta som leter etter stillheten» handler om Magdalena Mørk, ei jente som hater bråk, men i byen hun bor i er alltid bråk. Derfor leter hun etter stillheten, sammen med en gutt, som går på skolen sammen med Magdalena. Han er avhengig av bråk, og moren hans vil derfor at Magdalena skal hjelpe ham.

Egentlig er jeg fra Tyskland. Jeg skal bor i Norge for et halv år. Jeg kommet her i August, men jeg hadde ikke problemer med å lese disse boka fordi det er ikke så vanskelig. Forfatteren har også brukt mange korte setninger, derfor er boka enkelt å lese. Boka var interessant og litt morsomt og når man begynne med boka vil man vite hva skjer til slutten.
Boka kan være interessant for både unge og gamle personer.

Anna, 15 år


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Jeg sovnet zzzzz

Boka »Jenta som lette etter stillhet» handler om ei jente som heter Magdalena Mørk, og hun hater bråk. Men det er ikke så lett for Magdalena, for byen hun bor i er bråkete, de andre barna i klassen hennes er bråkete og til og med familien hennes er bråkete. Men en dag har hun fått nok – og hun går ut på gata og sier fra, der møter hun dama med pressluftboret. Hun tar Magdalena med opp i et veldig høyt hus, der møter hun noen fra klassen. Men hva vil egentlig dama med pressluftboret?

Forfatteren som har skrevet denne boka heter Klaus Hagerup. Han har blant annet skrevet bøker om en gutt som heter Markus, eks.Markus og jentene, Markus er konge, og Markus blir karaoke konge.

Jeg synes denne boka var veldig kjedelig, den hadde ingen mening og var ikke spennende i det hele tatt. Jeg anbefaler ikke denne boka til de som liker gode og spennende bøker, men om du er ute etter en kort bok som er lett å lese er dette boka for deg.

Rebekka, 13 år


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Jenta som lette etter stillhet

Det første jeg tenkte når jeg så boken «jenta som lette etter stillhet» var at den virket ganske kjedelig. På forsiden var det bare brukt lyse farger og det var bilde av skyer og en luftballong og det er ikke akkurat det jeg forbinder med spenning eller kjærlighet som jeg mener er sjangeren på boken. Boken er skrevet av Klaus Hagerup og er gitt ut i 2012.Boken har lite tekst på hver side og det er 95 sider tilsammen så jeg vil anbefale boken til noen som ikke er glad i en bok med sykt mye skrift på hver side og så mange sider så det ser ut som at den aldri slutter.

Boken handler om Magdalena Mørk som hater bråk. Men livet hennes var fullt av det! Hele familien bråket hele tiden. Tilslutt klarer ikke Magdalena mer så hun går ut. Ute kommer en dame med et pressbor og tar henne med til en høy bygning. Der ser hun Morten som er den mest bråkete eleven i klassen i en luftballong. Damen med pressboret sier at han har fått luftarrest. Da blir Magdalena forvirret og stiller spørsmål som: hvorfor flyr Morten? Hva mente damen med pressboret med at han hadde fått luftarrest? Hvem hadde gitt han det? Kanskje moren og faren hans? Og hvem er moren og faren til Morten? Da finner hun ut at damen med pressboret er moren hans og Morten har blitt avhengig av bråk. Derfor sender moren hans han opp i lufta i en luftballong. Damen med pressboret syntes at Magdalena skal bli med Morten opp i luftballongen. Magdalena blir med på det. I luftballongen får Morten og Magdalena følelser for hverandre og de opplever de mest merkeligste ting i luften og det er ikke sikkert at de klarer og komme seg ned på bakken igjen.

Jeg syntes boken begynte utrolig kjedelig men så ble den litt mer spennende etterhvert. Boken var utrolig lettlest og de gjentok ting utrolig mange ganger så det føltes som de snakket til en fireåring mens handlingen var litt mere til en person som er mellom 12 og 16.Jeg kan anbefale boken til både gutter og jenter.

Carina, 14 år


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

HÆÆÆÆ?

Klaus Hagerup er en bra forfatter. Men denne boka var ikke en bra bok. Boka handlet om en jente som ville ha det stille, hun lette etter stillheten overalt, men fant bare bråk.

Skulle nesten ikke tro at det var en bok for det var litt vanskelig setninger, setningene hoppet litt og det var liksom ikke helt min stil. Det var likevel gode beskrivelser, og det som var best var at det var litt lett å lese for det var ikke så mange ord på hver side, og ikke så mange sider.

Jeg klarte ikke å leve meg inn i boka:( Men vil likevel anbefale boka til de som syns det er vanskelig å lese, fordi den var ganske kort.

Hansine, 13 år

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Skrevet til dyslektikere, men…

Dette er en bok med svært få sider og dobbel linjeavstand, noe som skal gjøre det enkelt for dyslektikere å lese. Forfatteren ble betalt for å skrive en slik bok for at dyslektikerne kan ha en bok å lese. Men selv om boken er skrevet til dyslektikere betyr det ikke at noen bør lese den. Hvis du er dyslektiker og ikke så god til å lese, da er det veldig urettferdig at du i tillegg må lese en så kjedelig bok!

Boka begynner med å presentere Magdalena Mørk og familien hennes, det er en oppbrukt begynnelse. Når du leser begynnelsen av denne boka mister du viljen til å lese resten av boken, hvis boka hadde hatt en spennende begynnelse, så ville boka blitt bedre. Grunnen til at jeg fortsatte å lese var at det var en ganske så tynn bok, så selv om jeg ikke hadde det noe gøy når jeg leste denne boka fortsatte jeg å lese pga at det ikke var så lenge til jeg var ferdig med boken. Egentlig hadde jeg bare lyst til å legge fra meg boka. Slutten var egentlig ganske overraskende, forfatteren skrev på en måte slik at man var helt sikker på at det var virkeligheten i boka; det var dette som skjedde, men når vi kom til slutten viste det seg at Magdalena våknet opp fra en dagdrøm.

Magdalena Mørk er en jente, hun hater bråk. Overalt hvor hun går er det bråk, hun er lei. Hun opplever bråk hjemme, på skolen, på gata, overalt. Hun blir forbanna, dama som står utenfor leiligheten deres og bråker med et pressluftboret lovpriser Gud for at Magdalena ikke liker bråk, for Magdalena vil ha det mer stille. Damen med pressluftboret tar Magdalena med seg opp til toppleiligheten sin, der Magdalena får oppdraget med å hjelpe sønnen hennes med å finne stillheten.

Jeg tror ikke forfatteren vet hva meningen med teksten er, jeg vet ihvertfall ikke. Boken var ikke troverdig, at man får »luftaresst av sin mor og blir sendt opp til himmelen i en stor luftballong,» Denne boka var ikke spennende, den var altfor rar. Hvilken ungdom har lyst til å lese om en jente som hater bråk? Ikke jeg, og jeg tror ikke jeg kjenner en ungdom som kunne ha sagt med hånden på hjertet at de likte denne boka. Jeg ble irritert over innholdet i boken, at den var så dårlig skrevet.

Jeg vil gi boken terningskast 2. Egentlig fortjener boka bare 1 fordi den var så dårlig, og forsida på boka er helt elendig. Ingen har lyst til å lese en bok med en forside som ikke er interessant. Og når baksida i tillegg er like kjedelig, er det litt krise. Men den får 2 pga at forfatteren har skrevet denne til de med dysleksi.

Denne boken passer helt perfekt for alle de som har en halv time av livet sitt som de kan tenke seg å gi bort for ikke å få noe tilbake. Jeg er ikke dyslektiker, men jeg har lest så mange kjedelige bøker at jeg kjenner igjen en kjedelig bok når jeg leser en.

Maria, 15 år

Til toppen