Jeg er ikke

Jeg er ikke

Hvem er Ryan?

Boka "Jeg er ikke" handler om ei jente som heter Ryan som bor i New York. Hun mistet hukommelsen i en ulykke, å så prøver hun å finne ut hvem hun er. Hun snakker med taxi sjåføren som kjørte på henne og han prøver å hjelpe henne med å finne ut hvor hun bor og hvem hun er. Hun finner ut hvor hun bor ved hjelp av en lapp som hun fant i lommen sin. Det var en lapp fra moren hennes som fortsatt bor i Norge.

Jeg synes at boka er veldig dårlig, den er veldig forvirrende og kjedelig. Jeg synes egentlig at Ryan er en skikkelig drittunge. Hun tror at alle skal gjøre som hun sier.

Forfatteren skriver på bokmål, så det er ikke noe vanskelig å lese den. Boka er egentlig veldig lettlest, men jeg synes ikke at den er noe bra, så du får ikke så veldig lyst til å fortsette å lese.

Jeg vil egentlig ikke anbefale denne boken til noen, siden jeg synes at den var veldig dårlig.

Jeg gir denne boka terningkast 1.

Eg vel å gje boka eit soleklart terningkast 6! Til tross for den forferdelig dårlege forsida som rett og slett skremmar vekk lesarane, så er det så utruleg mykje bra ved denne boka! Boka byrjar med ein pangstart, lesaren byrjar lesinga med å prøve å finne ut kva som har skjedd. Starten held på lesaren. Det som gjer at boka fall i smak var teknikken forfattaren brukte for å halde på lesaren. Lesaren vert dradd inn i boka og vert med hovudpersonen for å finne ut kven hen er. Det er mykje lesaren vil finne ut i denne boka, og forfattaren drøyar med å avsløre identiteten til hen og omgivingane. Det er og brukt ord som brukast i «ungdomsspråk», det gjer at vi ungdommar føler at boka er tilpassa målgruppa vår. I tillegg tek boka opp eit dagsaktuelt tema i 2016, som ungdommar har involvert seg mykje i, nemleg født i feil kropp. Alt i alt er det ein fantastisk forfattar men forsida øydelegg så mykje, fordi ungdommane har ein tendens til å dømme etter cover.

Boka heter «Jeg er ikke». Det handler om en gutt som er født i feil kropp. Han bytter navn, og flytter fra Hamar til New York som 16-åring. En dag blir Ryan påkjørt og mister hukommelsen. Ryan må derfor finne ut hvordan livet hennes er, hvem som er hennes ekte venner, hvem som er glade i henne og hvem som bryr seg om henne. Det eneste hun har igjen er en krøllete papirlapp og nøkler.
Det er gode beskrivelser gjennom hele boka, spesielt i begynnelsen. Setningene er bygd opp på en enkel måte, men likevel vanskelig. Fordi man måtte lese setningene flere ganger for å virkelig forstå hva forfatteren mente. Det var ikke brukt vanskelige ord, men det var skrevet på en rotete og tung måte. Det er ganske mye banning i boka, fordi Ryan får raserianfall ganske ofte. Jeg syns det var ganske forstyrrende at det var så mye banning. Ryan snakket og tenkte som en 5-åring ganske ofte gjennom hele boka, det var også forstyrrende.
Etter at jeg leste boka så skjønner jeg og forstår jeg bedre hvor vanskelig de kan være å bli født i feil kropp. Det er et viktig tema blant ungdom nå til dags.
Starten av boka fikk meg til å ville lese videre. Spesielt prologen, den var kort, men gjorde at jeg ble veldig nysgjerrig på hva som kommer til å skje videre. Men etter noen sider ble det «borte», det virket ikke så spennende lenger. Jeg satt også gjennom hele boka og ventet på at spenningskurven skulle starte ordentlig. Spenningskurven startet flere ganger, men ble aldri fullført. Så når det begynte å bli spennende stoppet bare forfatteren og startet på bunn av spenningskurven igjen. Bokas slutt var rar. Jeg følte at den ikke ga noen mening og den sluttet så brått. Slutten passet ikke inn.
Jeg syns forfatteren skulle ha fått med mye mer spenning og jeg syns boka var ganske lik hele tiden. Hovedpersonen skrek og bannet så mye, og med engang hun begynte å bli venn med noen skrek hun på dem og ba dem gå. Ryan tenkte også veldig ofte at andre folk rundt henne var dumme. Og det at hun begynte å gråte for småting hele tida var slitsomt og frustrerende.
Jeg syns boka sitt tema og konsept er veldig bra, men forfatteren utnyttet det ikke helt etter min mening. Det var for lite spenning, og avslutningen kunne og skulle ha blitt gjort på en mye bedre måte.
Terningkast: 3

Tenk om du ikke husker en eneste ting om deg selv, og det rundt deg…

"Jeg er ikke" er en bok om jenta Ryan, som etter en nestenulykke i New York, ikke husker hvem hun er, hvor hun er og hvordan hun kom dit. Hun finner et krøllete brev med adressen til broren sin og ett sett nøkler.

Etter masse styr om å finne noe som kan hjelpe henne å huske hvem hun er, treffer hun en mann kalt Sam, og forvirringen vokser. "Jeg, Samuel Burns, måtte på tro og ære love at jeg aldri, aldri skulle snakke om broren din, og det løftet har jeg tenkt å holde."

Jeg synes denne boken er kjempebra! Martina Gaux skriver veldig bra og jeg klarte å leve meg inn i det som skjedde og jeg fikk vite mer og mer om Ryan samtidig som hun fikk vite mer om seg selv. Det er et interessant tema forfatteren har valgt å skrive om og jeg tror at mange som har opplevd dette i virkeligheten, kan gjenkjenne seg i dette. Boken er troverdig og spennende, og jeg la ikke merke til noen skrivefeil, som mange ungdoms bøker har for tiden.

Denne boken passer for alle som liker å ha noe fint å lese, men ikke for små barn. Foreldre kan få noen rare spørsmål når barna leser boken, den er jo en ungdomsbok. Som sagt, er boken kjempebra og jeg anbefaler den. Den har blitt en av mine favorittbøker.

Den får et terningkast mellom 5 og 6, for den var litt forvirrende i starten, men kanskje det var meningen. Jeg synes den burde bli nominert til årets ungdomsbok!

Om en jente som er nødt til å finne seg selv igjen, etter og brukt hele livet sitt på finne hvem hun egentlig er.

Denne boka handler om en jente som havner i en nestenulykke i New York og mister hukommelsen sin. Dette er om en person som er nødt til å finne seg selv igjen, hvem hun er og hva slags fortid hun har. Men klarer hun å takle å høre om fortiden sin som hun en gang ville glemme?

Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde på starten, men etter hvert kom jeg inn i fortellingen og forsto mer. Det var mye som skjedde og mange spenningstopper, men likevel ble det litt kjedelig. Jeg syntes at den var uforutsigbar og visste aldri helt hva som kom til å skje. En ting jeg likte var at den tok opp et viktig tema som flere har problemer med i dag.

Jeg har aldri lest en bok som dette her. Jeg likte ideen til denne forfatteren. En som har mistet hukommelsen og er nødt til finne seg selv igjen etter å ha brukt flere år på hvem man egentlig er. På baksiden av boka syntes jeg at det var en mer uoriginal tekst, men etter å ha lest den mener jeg det motsatte. Selv om det er mange personer som har problemer med å finne seg selv, har jeg ikke hørt om så mange tekster som har dette temaet i seg. Denne boka ga meg et nytt synspunkt om hvordan en person kan føle seg og har det.

Jeg syns denne boka var enkel å lese og det er noen ganger man må tolke og lese mellom linjene for det er ikke alltid det står noe direkte. Det var bra med skildringer og jeg klarte å se for meg stedene forfatteren beskrev. Kapitlene i denne boka var akkurat passe lange.

Terningkast:4

LESDET!-Gulskogen skole