Jeg er ikke

Martina Gaux Gyldendal 2016 49 anmeldelser

Ryan opplever en nestenulykke i New York, og brått husker hun ikke hvem hun er, hvordan og hvorfor hun har havnet der. Det eneste sporet hun har, er et sett nøkler og et krøllete brev adressert til broren som hun Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Elvira

Elvira

Skrevet av 26. november 2017 av Elvira på Nordberg skole

Boka var litt urealistisk. Man lærte nesten ingenting av boka, kun at Ryan hadde blitt født i feil kropp og hvordan det var. Men spennende var den! Så for de som liker spennende bøker, anbefaler jeg dere og kjøpe boka!!


Hedda

Hedda

Skrevet av 25. januar 2017 av Hedda på Kongsbakken Vgs

Synes boken var veldig uinteressant. Urealistiske valg av hovedpersonen gjør at det blir som en veldig dårlig episode av hotell cæsar. Det er også helt åpenbare ting som leser skjønner underveis(kunne vært et lurt trekk av forfatter) men disse tingene er så åpenbare at når hovedpersonen ikke skjønner det selv, virker hun bare veldig dum. Det er forståelig at det skal virke mer spennende for leser når karakteren tar de valgene hun tar, men det blir egentlig bare rart og litt dødt. Er også en del uforståelige hendelser, ikke bare fordi hovedpersonen har mistet hukommelsen, men fordi mye av det hun opplever bare er beskrevet halvveis. Angrer ikke på at jeg leste den, men vil ikke anbefale den til noen andre. Terningkast 2.


Agnethe Pihl Giæver

Agnethe Pihl Giæver

Skrevet av 15. januar 2017 av Agnethe Pihl Giæver på Hovedgården ungdomsskole

Hvem er jeg? Hvor er jeg?

Jeg er ikke
Forfatter: Martina Gaux
Forlag: Gyldendal
Utgivelse år: 2016

I denne boken følger vi Ryans reise i å finne seg selv. Ryan er en 16 år gammel jente som bor i New York. Etter en ulykke våkner Ryan opp og husker ingenting, absolutt alt er borte. Det eneste sporet hun har igjen er et krøllete brev adressert til broren og et par nøkler. Ved hjelp av disse sporene må Ryan finne seg selv. For hvem er hun egentlig? Hvem var hun? Og vil hun egentlig vite om fortiden hennes? I mens minner suser rundt i hodet hennes prøver Ryan desperat å kontakte venner og bekjentene fra fortiden. Men det er ikke til mye hjelp når ingen tror på henne. Ryan blir ikke mindre forvirret når hun møter Samual. «Jeg, Samual Burns, måtte på tro og ære love at jeg aldri, aldri skulle snakke om broren din, og dette løftet har jeg tenkt å holde».

Ryan blir beskrevet som en veldig barnslig person etter ulykken. Noe av det Ryan gjør er også usannsynlig i forhold til hvordan en vanlig ungdom vil oppført seg. For eksempel blir Ryan veldig fort sint uten grunn og begynner å kjefte på andre. Boken har i tillegg et flatt spenningsnivå. Forfatteren hadde mange muligheter til å bygge opp en spenning men tok dem ikke i bruk noe som gjorde boken lett å legge fra seg. Samtidig har boken et veldig godt budskap som kan treffe godt hos ungdommer. Nemlig det å finne seg selv, for den situasjonen kan nok mange kjenne seg igjen i. Jeg liker særlig godt hvordan boken starter med noen sitater som får fram budskapet til boken på en ordentlig måte;
– «Hjernens viktigste oppgaver er ikke å huske men å glemme.»
– «Men hvem er du hvis hele din fortid er borte?»
– «Det er lettere å si hvem man ikke er , enn hvem man er.»
Jeg vil anbefale denne boken til ungdommer som ikke har et behov for action. Som jeg sa har boken har et veldig viktig budskap men et flatt spenningsnivå som ikke vil passe seg for de som liker action. Jeg som er en person som er avhengig av spenning gir denne boken terningkast 3.


Martin Pedersen

Martin Pedersen

Skrevet av 10. januar 2017 av Martin Pedersen på Jevnaker skole

Alt går ganske fort fra det ene til det andre. Spenningskurvene er ikke svært høye i det hele tatt. Tittelen «Jeg er ikke» er også vanskelig å forstå. gir boken en 3.


Live Aak

Live Aak

Skrevet av 19. desember 2016 av Live Aak på Åndalsnes ungdomsskole

Jeg er ikke

«Jeg er død.
Har man så vondt når man er død? Aner ikke.
Nei, jeg har ikke død.
Jeg føler alle knoklene mine. De ligger hulter til bulter, liksom. Hodet er ikke ordentlig på plass heller. Har det falt av?»

Boka er skrevet på et litt vanskelig språk. Jeg forstod ikke så mye av det jeg leste først men etter hvert når jeg fikk lagt fra meg boka og tenkt over situasjonen til Ryan og hvordan alt henger sammen.
Tittelen «Jeg er ikke» er også vanskelig å forstå, men hvis du tar deg en ordentlig tenke runde etter du har lest boka skjønner du du tittelen bedre.
Forsiden er veldig uforståelig. Når du først tar et kort blikk på boka så ser du bare noen blå å røde flekker, men hvis du tar et lengre blikk ser du at det er ei jente med rødt hår og blå hudfarge.

Boka er langt i fra andre bøker jeg har lest. Alt går ganske fort fra det ene til det andre. Spenningskurvene er ikke svært høye i det hele tatt, men boka er veldig bra skrevet og passer fint til sjangeren drama.

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Margrethe Sunde

Margrethe Sunde

Skrevet av 23. september 2016 av Margrethe Sunde på Torstad ungdomsskole

Boka heter «Jeg er ikke». Det handler om en gutt som er født i feil kropp. Han bytter navn, og flytter fra Hamar til New York som 16-åring. En dag blir Ryan påkjørt og mister hukommelsen. Ryan må derfor finne ut hvordan livet hennes er, hvem som er hennes ekte venner, hvem som er glade i henne og hvem som bryr seg om henne. Det eneste hun har igjen er en krøllete papirlapp og nøkler.
Det er gode beskrivelser gjennom hele boka, spesielt i begynnelsen. Setningene er bygd opp på en enkel måte, men likevel vanskelig. Fordi man måtte lese setningene flere ganger for å virkelig forstå hva forfatteren mente. Det var ikke brukt vanskelige ord, men det var skrevet på en rotete og tung måte. Det er ganske mye banning i boka, fordi Ryan får raserianfall ganske ofte. Jeg syns det var ganske forstyrrende at det var så mye banning. Ryan snakket og tenkte som en 5-åring ganske ofte gjennom hele boka, det var også forstyrrende.
Etter at jeg leste boka så skjønner jeg og forstår jeg bedre hvor vanskelig de kan være å bli født i feil kropp. Det er et viktig tema blant ungdom nå til dags.
Starten av boka fikk meg til å ville lese videre. Spesielt prologen, den var kort, men gjorde at jeg ble veldig nysgjerrig på hva som kommer til å skje videre. Men etter noen sider ble det «borte», det virket ikke så spennende lenger. Jeg satt også gjennom hele boka og ventet på at spenningskurven skulle starte ordentlig. Spenningskurven startet flere ganger, men ble aldri fullført. Så når det begynte å bli spennende stoppet bare forfatteren og startet på bunn av spenningskurven igjen. Bokas slutt var rar. Jeg følte at den ikke ga noen mening og den sluttet så brått. Slutten passet ikke inn.
Jeg syns forfatteren skulle ha fått med mye mer spenning og jeg syns boka var ganske lik hele tiden. Hovedpersonen skrek og bannet så mye, og med engang hun begynte å bli venn med noen skrek hun på dem og ba dem gå. Ryan tenkte også veldig ofte at andre folk rundt henne var dumme. Og det at hun begynte å gråte for småting hele tida var slitsomt og frustrerende.
Jeg syns boka sitt tema og konsept er veldig bra, men forfatteren utnyttet det ikke helt etter min mening. Det var for lite spenning, og avslutningen kunne og skulle ha blitt gjort på en mye bedre måte.
Terningkast: 3

Til toppen