Jeg er ikke
Ryan opplever en nestenulykke i New York, og brått husker hun ikke hvem hun er, hvordan og hvorfor hun har havnet der. Det eneste sporet hun har, er et sett nøkler og et krøllete brev adressert til broren som hun Vis hele forlagsteksten
Ryan opplever en nestenulykke i New York, og brått husker hun ikke hvem hun er, hvordan og hvorfor hun har havnet der. Det eneste sporet hun har, er et sett nøkler og et krøllete brev adressert til broren som hun Vis hele forlagsteksten
Elvira
Skrevet av 26. november 2017 av Elvira på Nordberg skole
Boka var litt urealistisk. Man lærte nesten ingenting av boka, kun at Ryan hadde blitt født i feil kropp og hvordan det var. Men spennende var den! Så for de som liker spennende bøker, anbefaler jeg dere og kjøpe boka!!
Hedda
Skrevet av 25. januar 2017 av Hedda på Kongsbakken Vgs
Synes boken var veldig uinteressant. Urealistiske valg av hovedpersonen gjør at det blir som en veldig dårlig episode av hotell cæsar. Det er også helt åpenbare ting som leser skjønner underveis(kunne vært et lurt trekk av forfatter) men disse tingene er så åpenbare at når hovedpersonen ikke skjønner det selv, virker hun bare veldig dum. Det er forståelig at det skal virke mer spennende for leser når karakteren tar de valgene hun tar, men det blir egentlig bare rart og litt dødt. Er også en del uforståelige hendelser, ikke bare fordi hovedpersonen har mistet hukommelsen, men fordi mye av det hun opplever bare er beskrevet halvveis. Angrer ikke på at jeg leste den, men vil ikke anbefale den til noen andre. Terningkast 2.
Agnethe Pihl Giæver
Skrevet av 15. januar 2017 av Agnethe Pihl Giæver på Hovedgården ungdomsskole
Hvem er jeg? Hvor er jeg?
Jeg er ikke
Forfatter: Martina Gaux
Forlag: Gyldendal
Utgivelse år: 2016
I denne boken følger vi Ryans reise i å finne seg selv. Ryan er en 16 år gammel jente som bor i New York. Etter en ulykke våkner Ryan opp og husker ingenting, absolutt alt er borte. Det eneste sporet hun har igjen er et krøllete brev adressert til broren og et par nøkler. Ved hjelp av disse sporene må Ryan finne seg selv. For hvem er hun egentlig? Hvem var hun? Og vil hun egentlig vite om fortiden hennes? I mens minner suser rundt i hodet hennes prøver Ryan desperat å kontakte venner og bekjentene fra fortiden. Men det er ikke til mye hjelp når ingen tror på henne. Ryan blir ikke mindre forvirret når hun møter Samual. «Jeg, Samual Burns, måtte på tro og ære love at jeg aldri, aldri skulle snakke om broren din, og dette løftet har jeg tenkt å holde».
Ryan blir beskrevet som en veldig barnslig person etter ulykken. Noe av det Ryan gjør er også usannsynlig i forhold til hvordan en vanlig ungdom vil oppført seg. For eksempel blir Ryan veldig fort sint uten grunn og begynner å kjefte på andre. Boken har i tillegg et flatt spenningsnivå. Forfatteren hadde mange muligheter til å bygge opp en spenning men tok dem ikke i bruk noe som gjorde boken lett å legge fra seg. Samtidig har boken et veldig godt budskap som kan treffe godt hos ungdommer. Nemlig det å finne seg selv, for den situasjonen kan nok mange kjenne seg igjen i. Jeg liker særlig godt hvordan boken starter med noen sitater som får fram budskapet til boken på en ordentlig måte;
– «Hjernens viktigste oppgaver er ikke å huske men å glemme.»
– «Men hvem er du hvis hele din fortid er borte?»
– «Det er lettere å si hvem man ikke er , enn hvem man er.»
Jeg vil anbefale denne boken til ungdommer som ikke har et behov for action. Som jeg sa har boken har et veldig viktig budskap men et flatt spenningsnivå som ikke vil passe seg for de som liker action. Jeg som er en person som er avhengig av spenning gir denne boken terningkast 3.
Martin Pedersen
Skrevet av 10. januar 2017 av Martin Pedersen på Jevnaker skole
Alt går ganske fort fra det ene til det andre. Spenningskurvene er ikke svært høye i det hele tatt. Tittelen «Jeg er ikke» er også vanskelig å forstå. gir boken en 3.
Live Aak
Skrevet av 19. desember 2016 av Live Aak på Åndalsnes ungdomsskole
Jeg er ikke
«Jeg er død.
Har man så vondt når man er død? Aner ikke.
Nei, jeg har ikke død.
Jeg føler alle knoklene mine. De ligger hulter til bulter, liksom. Hodet er ikke ordentlig på plass heller. Har det falt av?»
Boka er skrevet på et litt vanskelig språk. Jeg forstod ikke så mye av det jeg leste først men etter hvert når jeg fikk lagt fra meg boka og tenkt over situasjonen til Ryan og hvordan alt henger sammen.
Tittelen «Jeg er ikke» er også vanskelig å forstå, men hvis du tar deg en ordentlig tenke runde etter du har lest boka skjønner du du tittelen bedre.
Forsiden er veldig uforståelig. Når du først tar et kort blikk på boka så ser du bare noen blå å røde flekker, men hvis du tar et lengre blikk ser du at det er ei jente med rødt hår og blå hudfarge.
Boka er langt i fra andre bøker jeg har lest. Alt går ganske fort fra det ene til det andre. Spenningskurvene er ikke svært høye i det hele tatt, men boka er veldig bra skrevet og passer fint til sjangeren drama.
Vis flere anmeldelser
Jessica Green
Skrevet av 14. desember 2016 av Jessica Green på Ankenes skole
Jeg er ikke
Boken handler om Ryan som mister hukommelsen etter en nesten-ulykke. Det eneste hun husker er noen som roper “Knips” og “Knut Felix”. Bortsett fra det er det eneste sporet hun har av hvem hun er, et sett med nøkler til en leilighet hun tror er brorens og et brev.
Ting virker kjent, men samtidig ikke. Hun må finne seg selv igjen.
Boka var helt ok. Den var kanskje litt lang og jeg følte ikke akkurat at jeg måtte lese videre. Det var ikke så spennende så jeg kjedet meg en del ganger når jeg leste boka.
Men boka har et viktig tema, noe mange ungdommer sliter med, og det er å finne ut hvem man er og hvem man vil være.
Jeg ble ganske overrasket på slutten av boken, og det var en fin vri.
Forfatteren har et godt språk og boken er lett å lese. Jeg gir denne boka terningkast 4.