Jeg er ikke

Martina Gaux Gyldendal 2016 49 anmeldelser

Ryan opplever en nestenulykke i New York, og brått husker hun ikke hvem hun er, hvordan og hvorfor hun har havnet der. Det eneste sporet hun har, er et sett nøkler og et krøllete brev adressert til broren som hun Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Elvira

Elvira

Skrevet av 26. november 2017 av Elvira på Nordberg skole

Boka var litt urealistisk. Man lærte nesten ingenting av boka, kun at Ryan hadde blitt født i feil kropp og hvordan det var. Men spennende var den! Så for de som liker spennende bøker, anbefaler jeg dere og kjøpe boka!!


Hedda

Hedda

Skrevet av 25. januar 2017 av Hedda på Kongsbakken Vgs

Synes boken var veldig uinteressant. Urealistiske valg av hovedpersonen gjør at det blir som en veldig dårlig episode av hotell cæsar. Det er også helt åpenbare ting som leser skjønner underveis(kunne vært et lurt trekk av forfatter) men disse tingene er så åpenbare at når hovedpersonen ikke skjønner det selv, virker hun bare veldig dum. Det er forståelig at det skal virke mer spennende for leser når karakteren tar de valgene hun tar, men det blir egentlig bare rart og litt dødt. Er også en del uforståelige hendelser, ikke bare fordi hovedpersonen har mistet hukommelsen, men fordi mye av det hun opplever bare er beskrevet halvveis. Angrer ikke på at jeg leste den, men vil ikke anbefale den til noen andre. Terningkast 2.


Agnethe Pihl Giæver

Agnethe Pihl Giæver

Skrevet av 15. januar 2017 av Agnethe Pihl Giæver på Hovedgården ungdomsskole

Hvem er jeg? Hvor er jeg?

Jeg er ikke
Forfatter: Martina Gaux
Forlag: Gyldendal
Utgivelse år: 2016

I denne boken følger vi Ryans reise i å finne seg selv. Ryan er en 16 år gammel jente som bor i New York. Etter en ulykke våkner Ryan opp og husker ingenting, absolutt alt er borte. Det eneste sporet hun har igjen er et krøllete brev adressert til broren og et par nøkler. Ved hjelp av disse sporene må Ryan finne seg selv. For hvem er hun egentlig? Hvem var hun? Og vil hun egentlig vite om fortiden hennes? I mens minner suser rundt i hodet hennes prøver Ryan desperat å kontakte venner og bekjentene fra fortiden. Men det er ikke til mye hjelp når ingen tror på henne. Ryan blir ikke mindre forvirret når hun møter Samual. «Jeg, Samual Burns, måtte på tro og ære love at jeg aldri, aldri skulle snakke om broren din, og dette løftet har jeg tenkt å holde».

Ryan blir beskrevet som en veldig barnslig person etter ulykken. Noe av det Ryan gjør er også usannsynlig i forhold til hvordan en vanlig ungdom vil oppført seg. For eksempel blir Ryan veldig fort sint uten grunn og begynner å kjefte på andre. Boken har i tillegg et flatt spenningsnivå. Forfatteren hadde mange muligheter til å bygge opp en spenning men tok dem ikke i bruk noe som gjorde boken lett å legge fra seg. Samtidig har boken et veldig godt budskap som kan treffe godt hos ungdommer. Nemlig det å finne seg selv, for den situasjonen kan nok mange kjenne seg igjen i. Jeg liker særlig godt hvordan boken starter med noen sitater som får fram budskapet til boken på en ordentlig måte;
– «Hjernens viktigste oppgaver er ikke å huske men å glemme.»
– «Men hvem er du hvis hele din fortid er borte?»
– «Det er lettere å si hvem man ikke er , enn hvem man er.»
Jeg vil anbefale denne boken til ungdommer som ikke har et behov for action. Som jeg sa har boken har et veldig viktig budskap men et flatt spenningsnivå som ikke vil passe seg for de som liker action. Jeg som er en person som er avhengig av spenning gir denne boken terningkast 3.


Martin Pedersen

Martin Pedersen

Skrevet av 10. januar 2017 av Martin Pedersen på Jevnaker skole

Alt går ganske fort fra det ene til det andre. Spenningskurvene er ikke svært høye i det hele tatt. Tittelen «Jeg er ikke» er også vanskelig å forstå. gir boken en 3.


Live Aak

Live Aak

Skrevet av 19. desember 2016 av Live Aak på Åndalsnes ungdomsskole

Jeg er ikke

«Jeg er død.
Har man så vondt når man er død? Aner ikke.
Nei, jeg har ikke død.
Jeg føler alle knoklene mine. De ligger hulter til bulter, liksom. Hodet er ikke ordentlig på plass heller. Har det falt av?»

Boka er skrevet på et litt vanskelig språk. Jeg forstod ikke så mye av det jeg leste først men etter hvert når jeg fikk lagt fra meg boka og tenkt over situasjonen til Ryan og hvordan alt henger sammen.
Tittelen «Jeg er ikke» er også vanskelig å forstå, men hvis du tar deg en ordentlig tenke runde etter du har lest boka skjønner du du tittelen bedre.
Forsiden er veldig uforståelig. Når du først tar et kort blikk på boka så ser du bare noen blå å røde flekker, men hvis du tar et lengre blikk ser du at det er ei jente med rødt hår og blå hudfarge.

Boka er langt i fra andre bøker jeg har lest. Alt går ganske fort fra det ene til det andre. Spenningskurvene er ikke svært høye i det hele tatt, men boka er veldig bra skrevet og passer fint til sjangeren drama.

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Mette Sofia Arstad

Mette Sofia Arstad

Skrevet av 2. desember 2016 av Mette Sofia Arstad på Grimstad ungdomsskole 9. trinn

Tittel: Jeg er ikke
Forfatter: Martina Gaux
«Jeg er ikke» er en spenningsroman med trekk fra krimsjangeren. Boka handler om Ryan som havner i en nesten ulykke med en taxi i New York City. Når hun våkner, husker hun ingenting. Hvem hun er, hvor hun er? ALT er borte. Imens vi følger henne gjennom reisen for å finne seg selv, oppdager hun at hun har byttet kjønn. Når hun finner ut av hvem hun er, kommer alt tilbake. Var dette virkelig minner hun ville ha?
Boka starter in medias res, altså midt i handlingen. Den har noen overraskelser, men Gaux legger inn frampek om hva som skal skje så historien går litt som forventet. Likevel har boka en veldig overraskende slutt som kom helt uventet, og det likte jeg veldig godt. Jeg syns ikke boka er helt troverdig fordi Ryan gjør litt rare ting som når hun løper ut i gaten i New York City som ikke gir helt mening. Likevel syns jeg at det er en veldig fin historie.
Jeg syns boka er veldig bra og når du først begynner å lese, klarer du ikke å legge den fra deg. En ulempe er alle karakterene i begynnelsen av boka som gjør det forvirrende, men sånn er det jo hvis en hopper inn i en historie. Noe av poenget med begynnelsen kan være at vi skal føle på den forvirringen som Ryan hadde da hun hadde glemt hvem hun var. Alt er sydd bra sammen, men noen av scenene måtte jeg lese om igjen for å forstå hva som egentlig skjedde.
Det er en god blanding av handlingsreferat og dialog, og dette lager et fint driv i boka. Det er fremdeles nok beskrivelser til at én kan skape seg et bilde av de fleste personene og hva som skjer rundt Ryan.
Jeg tror forfatteren har skrevet boken for å få fram et poeng om at én ikke skal dømme før en vet hele historien til en person. En vet nesten aldri hele historien til en person uansett hvor godt en tror at en kjenner dem, så en skal være forsiktig med hva en mener og antar.
Jeg mener andre virkelig burde lese denne boka og jeg gir den terningkast 5. 5-eren er fordi det var en veldig bra historie, og budskapet var veldig bra. Den fikk ikke en 6-er fordi den hadde noen scener som måtte leses om igjen for å forstå hva som skjedde.

Til toppen