Jeg er ikke
Ryan opplever en nestenulykke i New York, og brått husker hun ikke hvem hun er, hvordan og hvorfor hun har havnet der. Det eneste sporet hun har, er et sett nøkler og et krøllete brev adressert til broren som hun Vis hele forlagsteksten
Ryan opplever en nestenulykke i New York, og brått husker hun ikke hvem hun er, hvordan og hvorfor hun har havnet der. Det eneste sporet hun har, er et sett nøkler og et krøllete brev adressert til broren som hun Vis hele forlagsteksten
Elvira
Skrevet av 26. november 2017 av Elvira på Nordberg skole
Boka var litt urealistisk. Man lærte nesten ingenting av boka, kun at Ryan hadde blitt født i feil kropp og hvordan det var. Men spennende var den! Så for de som liker spennende bøker, anbefaler jeg dere og kjøpe boka!!
Hedda
Skrevet av 25. januar 2017 av Hedda på Kongsbakken Vgs
Synes boken var veldig uinteressant. Urealistiske valg av hovedpersonen gjør at det blir som en veldig dårlig episode av hotell cæsar. Det er også helt åpenbare ting som leser skjønner underveis(kunne vært et lurt trekk av forfatter) men disse tingene er så åpenbare at når hovedpersonen ikke skjønner det selv, virker hun bare veldig dum. Det er forståelig at det skal virke mer spennende for leser når karakteren tar de valgene hun tar, men det blir egentlig bare rart og litt dødt. Er også en del uforståelige hendelser, ikke bare fordi hovedpersonen har mistet hukommelsen, men fordi mye av det hun opplever bare er beskrevet halvveis. Angrer ikke på at jeg leste den, men vil ikke anbefale den til noen andre. Terningkast 2.
Agnethe Pihl Giæver
Skrevet av 15. januar 2017 av Agnethe Pihl Giæver på Hovedgården ungdomsskole
Hvem er jeg? Hvor er jeg?
Jeg er ikke
Forfatter: Martina Gaux
Forlag: Gyldendal
Utgivelse år: 2016
I denne boken følger vi Ryans reise i å finne seg selv. Ryan er en 16 år gammel jente som bor i New York. Etter en ulykke våkner Ryan opp og husker ingenting, absolutt alt er borte. Det eneste sporet hun har igjen er et krøllete brev adressert til broren og et par nøkler. Ved hjelp av disse sporene må Ryan finne seg selv. For hvem er hun egentlig? Hvem var hun? Og vil hun egentlig vite om fortiden hennes? I mens minner suser rundt i hodet hennes prøver Ryan desperat å kontakte venner og bekjentene fra fortiden. Men det er ikke til mye hjelp når ingen tror på henne. Ryan blir ikke mindre forvirret når hun møter Samual. «Jeg, Samual Burns, måtte på tro og ære love at jeg aldri, aldri skulle snakke om broren din, og dette løftet har jeg tenkt å holde».
Ryan blir beskrevet som en veldig barnslig person etter ulykken. Noe av det Ryan gjør er også usannsynlig i forhold til hvordan en vanlig ungdom vil oppført seg. For eksempel blir Ryan veldig fort sint uten grunn og begynner å kjefte på andre. Boken har i tillegg et flatt spenningsnivå. Forfatteren hadde mange muligheter til å bygge opp en spenning men tok dem ikke i bruk noe som gjorde boken lett å legge fra seg. Samtidig har boken et veldig godt budskap som kan treffe godt hos ungdommer. Nemlig det å finne seg selv, for den situasjonen kan nok mange kjenne seg igjen i. Jeg liker særlig godt hvordan boken starter med noen sitater som får fram budskapet til boken på en ordentlig måte;
– «Hjernens viktigste oppgaver er ikke å huske men å glemme.»
– «Men hvem er du hvis hele din fortid er borte?»
– «Det er lettere å si hvem man ikke er , enn hvem man er.»
Jeg vil anbefale denne boken til ungdommer som ikke har et behov for action. Som jeg sa har boken har et veldig viktig budskap men et flatt spenningsnivå som ikke vil passe seg for de som liker action. Jeg som er en person som er avhengig av spenning gir denne boken terningkast 3.
Martin Pedersen
Skrevet av 10. januar 2017 av Martin Pedersen på Jevnaker skole
Alt går ganske fort fra det ene til det andre. Spenningskurvene er ikke svært høye i det hele tatt. Tittelen «Jeg er ikke» er også vanskelig å forstå. gir boken en 3.
Live Aak
Skrevet av 19. desember 2016 av Live Aak på Åndalsnes ungdomsskole
Jeg er ikke
«Jeg er død.
Har man så vondt når man er død? Aner ikke.
Nei, jeg har ikke død.
Jeg føler alle knoklene mine. De ligger hulter til bulter, liksom. Hodet er ikke ordentlig på plass heller. Har det falt av?»
Boka er skrevet på et litt vanskelig språk. Jeg forstod ikke så mye av det jeg leste først men etter hvert når jeg fikk lagt fra meg boka og tenkt over situasjonen til Ryan og hvordan alt henger sammen.
Tittelen «Jeg er ikke» er også vanskelig å forstå, men hvis du tar deg en ordentlig tenke runde etter du har lest boka skjønner du du tittelen bedre.
Forsiden er veldig uforståelig. Når du først tar et kort blikk på boka så ser du bare noen blå å røde flekker, men hvis du tar et lengre blikk ser du at det er ei jente med rødt hår og blå hudfarge.
Boka er langt i fra andre bøker jeg har lest. Alt går ganske fort fra det ene til det andre. Spenningskurvene er ikke svært høye i det hele tatt, men boka er veldig bra skrevet og passer fint til sjangeren drama.
Vis flere anmeldelser
Mia Elise Nordgard Johnsen
Skrevet av 28. oktober 2016 av Mia Elise Nordgard Johnsen på Vear skole
Jeg Er Ikke
Forfatter: Martina Gaux
En uinspirerende bok, som skuffer leseren med sine trege handlinger, og en flat spenningskurve med ingen gode høydepunkter.
Rayen kommer i en nestenulykke i New York og mister hukommelsen. Hun husker ikke hvem hun er, hva hun gjør her, hvorfor hun kom i ulykken eller noe som helst om seg selv. Livet hennes er et MEMORY-spill, og hun finner brikkene på jakten etter å finne seg selv.
Det første inntrykket man får fra en bok, er forsiden. Her blir den litt tørr, og fanger ikke øynenes oppmerksomhet ved første øyenkast, selv med sine klare farger og store bokstaver, så vekker den ikke interesse. Vaskeseddelen får opp forventninger, som boken ikke klarer å leve opp til. Når man begynner å lese boka så har man store forhåpninger, med en god intro. Boka blir derimot mer uinteressant jo lenger i boka man kommer. Forfatteren fokuserer på detaljer som ikke interesserer leseren. Hovedpersonen gjør urealistiske handlinger til situasjonen hun er i, noe som får leseren til å irritere seg. Boken ble i min opplevelse lang, tørr og alminnelig.
Forfatteren klarer derimot å holde på hemmeligheter og mysterier som gjør leseren hakke mer nysgjerrig. Hun legger spor i teksten som får leseren til å tenke selv og hva svaret på det uløste spørsmålet er. Den har et godt utgangspunkt og konseptet er originalt, men skuffer med at hun ikke klarer å holde spenningen og interessen. Leseropplevelsen blir dårlig og man har ingen intensjoner til å fortsette å lese. Forfatteren klarte ikke alltid å forklare scenene bra og fikk ikke flyt i fortellingen.
Språket på boka var som forventet. Det er et enkelt skrevet språk som er lett å lese. Hun brukte ikke vanskelige og annerledes ord, noe som kanskje kan trekkes litt ned med tanke på at det er en ungdomsbok, da man setter pris på gode ordvalg. Det er derimot flere handlinger og setninger som kunne kuttes ut på grunn av at det ikke er det leseren vil lese.
Alt i alt en bok med et godt konsept, men lever ikke opp til forventningene, Man setter seg ikke inn i boka og må lese setninger om igjen for å få med seg scenen. Hvis jeg skulle beskrive den med to ord så hadde jeg valgt uinteressant og tørr. Fra meg så får den en svak 2’er.